Profesjonsstudiet i medisin fører fram til graden cand.med. Studiet tek 6-6½ år.

Profesjonsstudiet i medisin ved UiB har frå hausten 2015 to studieplanar, "Medisin 2005" og "Medisin 2015". "Medisin 2015", som er omtala på denne studieplansida, gjeld alle som får opptak til medisinstudiet ved UiB frå og med hausten 2015. Medisinstudentar som allereie er tatt opp på studiet fortset på studieplanen dei er tatt opp på, «Medisin 2005». Studieplanen til http://www.uib.no/mofa/64216/medisinstudiet-studieinformasjon"Medisin 2005" finn du på denne nettsida.

Les meir om http://www.uib.no/studieprogram/PRMEDISIN#uib-tabs-opptakovergangsordningar.

Profesjonsstudiet i medisin ved UiB skal kvalifisere for autorisasjon som lege og for nybegynnerstillinger innen alle medisinske spesialiteter. Ved avsluttet studie skal de som nyutdannede leger også kunne arbeide innen forskning, formidling og helseledelse.

Gjennom studiet skal studentene ha tilegnet seg en solid faglig og oppdatert kunnskapsbase og akademisk dannelse som grunnlag for profesjonell yrkesutøvelse, kunnskapshåndtering, kritisk kildevurdering og livslang læring.

Ved avsluttet studie skal studentene kunne diagnostisere og behandle vanlige sykdommer. De skal mestre akuttmedisinske tilstander og skader. De skal kunne utføre gode anamneseopptak, kliniske undersøkelser og differensial-diagnostiske vurderinger og de skal ha kunnskap om videre utredning og behandling av mindre vanlige sykdommer. De skal ha kompetanse på opplæring av pasienter og pårørende, undervisning, helsefremmende arbeid og tverrfaglig samarbeid i alle ledd av helsetjenesten.

I løpet av studiet skal studentene lære å sette pasientene i sentrum og møte pasienter og pårørende med empati og respekt. Studentene skal derfor trenes i god kommunikasjon med pasienter, pårørende og annet helsepersonell. De skal trenes i å gjøre etiske overveielser om behandlingsstrategier, prioriteringer og bruk av medisinsk kunnskap.

Studiet skal fremme helhetlig forståelse for helse og sykdom og vektlegge de viktigste helseproblemene. Studentene skal tilegne seg innsikt i risikofaktorer for sykdom og erfaring med forebyggende tiltak på individ- og samfunnsnivå. De skal tilegne seg innsikt i den nasjonale og globale sykdoms- og skadebyrde samt ulikheter i helse mellom land og innenfor landegrensene.

Studiet skal legge vekt på etikk, pasientsikkerhet og menneskerettigheter. Studentene skal ha kjennskap til organisering av norsk helsevesen, helseøkonomiske prinsipper og kvalitetsforbedring i helsesektoren.

Forskarlinja er eit spesialtilbod for ei gruppe medisinstudentar (inntil 10 %) som har interesse for medisinsk forsking og som kan tenkje seg ei forskarkarriere i framtida. Studentane på forskarlinja følgjer det ordinære medisinstudiet. Spesialtilbodet er at desse studentane i tillegg får ei organisert forskaropplæring og driv eiga forsking med skriving av forskingsoppgåve som kan vere starten på ei doktoravhandling. Studentar som vel forskarlinja får eit medisinstudium på 7 år.

Nasjonalt overordnet læringsutbytte for profesjonsstudiet i medisin

Etter fullført studium har den nyutdannede legen medisinsk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve legeyrket på en god, ansvarlig, reflektert og omsorgsfull måte, og har grunnlag for videre spesialistutdanning, forskning og livslang læring.

Kunnskap

Den nyutdannede legen

• har inngående kunnskap om det friske mennesket i alle aldre
• har inngående kunnskap om vanlige sykdommer, livstruende og akuttmedisinske tilstander og behandling av disse
• har inngående kunnskap om faktorer og tiltak som kan påvirke helse og sykdom
• kan anvende kunnskap om helsetjenestens oppbygging, verdier og normer, og bidra til gode pasientforløp
• kan anvende relevante etiske prinsipper og lovverk
• kan anvende vitenskapelige metoder og forstå sammenhengen mellom vitenskap og erfaringsbasert praksis, og betydningen av dette for yrkesutøvelsen

Ferdigheter

Den nyutdannede legen

• kan gjennomføre en medisinsk konsultasjon og kommunisere med pasienter og pårørende på en profesjonell og empatisk måte
• kan identifisere problemstillinger, gjennomføre diagnostikk, iverksette behandling og/eller forebyggende tiltak, samt oppfølging ved ulike sykdomsgrupper og tilstander i samarbeid med pasienten og ulike helseprofesjoner
• kan utøve ledelse i akuttmedisinske situasjoner der beslutningstaking, kommunikasjon og samarbeid med andre profesjoner kreves
• kan benytte ulike informasjonskilder som forskningsbasert kunnskap, klinisk erfaring og pasientens preferanser i kliniske resonnement og beslutninger
• kan foreta avveininger mellom medisinske og økonomiske forhold ved prioriteringer i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid
• kan analysere og iverksette ulike typer forebyggende og helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan handle forsvarlig ved sviktende kvalitet og kan bidra til forbedringsarbeid og pasientsikkerhet
• kan gjennomføre forskningsprosjekt under veiledning
• kan vedlikeholde og tilegne seg ny kunnskap for å opprettholde og øke sin kompetanse

Generell kompetanse

Den nyutdannede legen

• kan analysere faglige og etiske problemstillinger i utøvelse av helsearbeid
• kjenner grensene for egen faglig kompetanse, kan søke veiledning og ta hensyn til tilbakemeldinger
• opptrer respektfullt i møte med alle brukere og samarbeidspartnere
• kan kommunisere muntlig og skriftlig om helsefaglige problemstillinger, både med helsepersonell og allmennheten
• kan diskutere nasjonale og globale helseutfordringer
• kan bidra til nytenkning og innovasjon

Profesjonsstudiet i medisin har varierte undervisningsformer som stimulerer til studentaktiv læring; førelesingar, team-basert læring, case-basert læring, laboratoriekurs, seminar, praktiske øvingar, profesjonsgrupper, kliniske smågrupper og anna oppfølging i klinikk. Det er mykje obligatorisk undervisingsaktivitet, organisert dels som fellesaktiviteter, dels som gruppebasert opplegg.

Sjukehus, legekontor, legevakt og sjukeheim inngår som faste undervisingsarenaer for hospitering og praksisopphald for medisinstudentar frå tidleg i studiet. Praksisopphald på samarbeidande sjukehus i Stavanger, Førde eller Haugesund er ein del av det obligatoriske studieopplegget i 4.-6. studieår, og fakultetet legg til rette for tilbod om hyblar og reisestønad.

Det er normalt ein eksamen i slutten av kvart semester. Semestereksamen vil bygge på obligatoriske krav og individuelle testar som er gjort underveis i semesteret. Tilbakemeldingane studentane får på obligatoriske øvingar og testar undervegs i semesteret er ein del av læringsprosessen, og skal førebu studentane på semestereksamen. For enkelte semester vil underveistestar inngå med prosentvis uttelling i semestervurderinga.

Aktuelle vurderingsformer er skriftlig skuleeksamen, munnleg eksamen, mappevurdering, digitale testar, rettleia oppgåver og ikkje-rettleia oppgåver, bestått på grunnlag av frammøte, lab-rapportar, praksis og klinisk prøve. På to av semestereksamenane (6.og 12. semester) vil vurderingsforma vera OSCE (Objective structured clinical examination), stasjonseksamen der studentane blir testa i praktiske prosedyrar, undersøkingsteknikk, laboratorietestar og kommunikasjonsferdigheter.

Profesjonsstudiet i medisin fører fram til graden cand.med.Studiet tek 6-6 1/2 år.

Føremålet med medisinstudiet er å gi deg det teoretiske, praktiske og åtferdsmessige grunnlaget som er nødvendig for legeyrket. Gjennom studiet utviklar du forståing for dei biologiske, psykiske, miljømessige og sosiale faktorane som ligg til grunn for den menneskelege helsa. Du får også innsikt i helseøkonomi og organisering av helsevesenet. Medisinstudiet gir i tillegg grunnlag for vidareutdanning og forskarutdanning.

Medisinstudiet inneheld mykje klinisk teneste som omfattar eit vidt pasientgrunnlag, frå primærhelseteneste i norske kommunar til sentraliserte spesialavdelingar ved sjukehus, og frå akuttmedisin til omsorg for kronisk sjuke pasientar.

Forskarlinja er eit spesialtilbod for ei gruppe medisinstudentar (inntil 10 %) som har interesse for medisinsk forsking og som kan tenkje seg ei forskarkarriere i framtida. Studentane på forskarlinja følgjer det ordinære medisinstudiet. Spesialtilbodet er at desse studentane i tillegg får ei organisert forskaropplæring og driv eiga forsking med skriving av forskingsoppgåve som kan vere starten på ei doktoravhandling. Studentar som vel forskarlinja får eit medisinstudium på 7 år.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tilegg må du ha 2MX/2MY/3MZ + 2FY OG 3 KJ.

Medisinstudiet i Bergen er det einaste i Noreg som har eit markert skilje mellom preklinikk og klinikk.

I den første avdelinga, preklinikken, er hovudvekta lagt på grunnleggjande kunnskap om menneskekroppen. I det første året er det ein god del fellesundervisning for studentar i medisin, ernæring, farmasi og odontologi. Undervisning i faga kjemi, biokjemi, cellebiologi, cellefysiologi og molekylærbiologi er samordna i biomedisinsk basalblokk. I dei siste seks vekene av første studieår følgjer studentane kurs i makroanatomi. Organblokkundervisninga, som er organisert i emna nevrobiologi, anatomi, organbiokjemi og fysiologi, tek for seg oppbygging og funksjon av organismen i kroppen.

I tillegg les du medisinsk nomenklatur (latin), medisinsk statistikk, klinisk seminarrekke, medisinsk etikk, vitskapsteori og examen philosophicum.

Mellom dei to avdelingane tar halve kullet ein «valtermin» på eitt semester. Bakgrunnen for valterminen er at kullet på 150 studentar blir delt i to før den kliniske undervisninga tek til. I valterminen kan du velje om du ønskjer å leggje opp eit fagleg opplegg som du kan søkje om støtte til frå Lånekassen, reise til utlandet på utveksling eller ta ein studiepause.

I den andre avdelinga, som blir kalla den kliniske delen av studiet, blir du undervist i praktisk legearbeid samtidig med at det blir gitt teoretisk undervisning. I klinikken legg vi spesielt vekt på pasientretta undervisning i smågrupper. I tillegg til Haukeland universitetssjukehus og Haraldsplass diakonale sjukehus i Bergen, blir delar av den kliniske undervisninga gitt på sjukehusa i Førde, Haugesund og Stavanger. I det siste studieåret blir du utplassert hos allmennpraktiserande legar i fire veker.

Innan det femte studieåret er slutt, skal du skrive ei særoppgåve. Føremålet med denne oppgåva er at du i løpet av medisinstudiet skal vise at du meistrar ein vitskapleg tenkje- og arbeidsmetode, at du kan bruke data- og litteratursøking innanfor det medisinske fagfeltet, i tillegg til å vise at du kan uttrykkje deg skriftleg.

Før du kan bli autorisert som lege, må du ha til saman 1½ år turnusteneste på sjukehus og i kommunehelsetenesta etter fullført medisinstudium. Som lege kan du arbeide på sjukehus, som fastlege i primærhelsetenesta eller på andre område som krev medisinsk kompetanse. Du kan òg fortsetje innan forsking og bidra til å betre livskvaliteten og helsa til store grupper i samfunnet i framtida.

Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeider med mange ulike lærestader om studentutveksling. Dette skjer i hovudsak innanfor faste nettverk som Nordplus og Sokrates/Erasmus, men også gjennom andre bilterale avtaler utenfor Europa. Det er knytt stipendordningar til alle utvekslingsavtalene.

Det tek tid å organisere ei utveksling, og det er derfor lurt å ta kontakt med fakultetssekretariatet i god tid.

For søkjarar med generell studiekompetanse er fristen for å søkje 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO).

Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet: www.samordnaopptak.no

Søk opptak til UiB og til profesonsstudiet i medisin.

Sakshandsaminga av opptaket til medisinstudia i Noreg blir gort samla ved Opptakssentralen medisin. For å få meir informason om opptak til medisinstudiet kan du ta kontakt med:

Opptakssentralen medisin

Studieavdelinga NTNU

7491 Trondheim

Tlf. 73 59 77 55

E-post: med-opptak@adm.ntnu.no

Nettet: www.ntnu.no/studieavd/medisin/