Studieprogram: PRPSYK Profesjonsstudiet i psykologi - Vår 2021

Namn på grad

Candidatus psychologiae / Candidata psychologiae

Omfang og studiepoeng

Profesjonsstudiet i psykologi har eit omfang på 360 studiepoeng og er normert til 6 år

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Profesjonsprogrammet i psykologi er eit studium på 6-6,5 år. Det er eit integrert akademisk og praktisk studium på høgare nivå, og det kvalifiserer for søknad om autorisasjon som psykolog etter bestått utdanning som omfattar 360 studiepoeng. Utdanninga bygger på «scientist-practitioner»-modellen (Boulder-modellen) og Standardar for norsk psykologeksamen Rev. 7.9.2001. Studiet er eit heiltidsstudium.

Studiet skal frambringe breitt kompetente allmennpraktiserande psykologar som skal kunne ta ansvar for psykisk helse i eit heilskapleg perspektiv. Samtidig skal det gi kandidatane grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskarutdanning.

Studiet skal sikre samfunnet kandidatar som har kunnskapar, haldningar og ferdigheter som er naudsynte for forsvarleg utøving av psykologyrket. Dette tilseier at undervisninga i størst mogleg grad skal vere forskingsbasert, fagleg oppdatert og tilpassa behovet befolkninga har for ulike typar psykologtenester.

Programmet er eit seksårig integrert studium som byggjer på ulike temaområde innafor psykologi og tilgrensande område. I studiet vert følgjande tema med tyding for utøving av psykologyrket samordna og utdjupa:

Praktiske/kliniske tema i psykologisk arbeid

Profesjonell og etisk haldning i psykologfagleg arbeid
Kartlegging og diagnostikk
Intervensjon og førebygging
Utviklingsarbeid: Forbetring av psykologtenester
Kommunikasjon
Organisasjons- og systemforståing

Akademiske/forskingsbaserte tema

Basale område og teoretiske tilnærmingar i psykologi
Anvende område i psykologi
Vitskapsteori og overordna metodespørsmål
Metodar for datainnsamling og databehandling
Vitskapleg kommunikasjon

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Gjere greie for og kritisk drøfte psykologiens teoretiske og vitskapelege grunnlag
Gjere greie for og drøfte kunnskap om samanhengen mellom vitskap og evidensbasert praksis og tydinga av denne samanhengen for yrkesutøvinga
Analysere aktuelt forskings- og utviklingsarbeid og tydinga desse har for yrkesutøving.
Gjere greie for og drøfte psykologiske metodar for utgreiing og tiltak overfor individ, grupper og organisasjonar
Gjere greie for og drøfte teoriar om korleis biologiske, individualpsykologiske, relasjonelle, samfunnsmessige og kulturelle tilhøve konstituerer og påverkar grupper og individ (barn, kvinner, menn)
Gjere greie for relevant lovverk, reglar og retningsliner

Ferdigheiter

Vise eit bredt spekter av ferdigheiter innan psykologisk utgreiing og behandling
Planlegge og utvikle behandling og tiltaksprogram på vitskapleg grunnlag
Drive forsvarleg psykologisk behandling
Gjere greie for utgreiing, tiltak og resultata, og underbygge desse med relevant forsking, lover og reglar, skriftleg og munnleg, overfor gjeldande partar
Planlegge, leie og gjennomføre førebyggande arbeid, samt utviklings- og endringsarbeid hos individa, grupper, organisasjonar og miljøa
Finne, kritisk vurdere og bruke relevant informasjon, samt å diskutere nye fakta, hendingar og problemstillingar knytt til ulike brukargrupper, og der igjennom bidra til nytenking og innovasjon i yrket og egen yrkesutøving
Halde seg orientert om oppdatert, internasjonal fag- og forskingslitteratur og vurdere bruk av denne i eige arbeid
Arbeide løysingsorientert i samarbeid med andre yrkesgrupper
Kritisk og systematisk evaluere eiga verksemd

Generell kompetanse

Utøve etisk medvit og akademisk reielegheit ved bruk og formidling både av eigne og andre sine fag- og forskingsbidrag
Reflektere rundt psykologifaget sin posisjon og innflytelse i samfunnet
Vurdere, ut frå eit vitskapleg fundert heilskapssyn på mennesket, åtferd, handlingsmønster og veremåtar i lys av etiske prinsipp, menneskerettane og den etniske og kulturelle bakgrunnen til klientane
Identifisere og ta stilling til etiske aspekt ved eigne forskings- og utviklingsprosjekter
Te seg profesjonelt ovanfor klientar og deira pårørande
Reflektere rundt ansvaret psykologiprofesjonen har for å ivareta marginaliserte grupper
Vise vilje og evne til kontinuerleg utvikling av sjølvinnsikt og empati
Identifisere eige behov for ytterlegare kunnskap og fortløpande utvikle kompetansen sin
Reflektere rundt psykologiprofesjonens rolle og kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid

Opptakskrav

For å søkje opptak til profesjonsstudiet i psykologi må du ha generell studiekompetanse eller oppfylle krava til realkompetanse.

Tilrådde forkunnskapar

Innføringsemne

Obligatoriske emne

1. semester

PROPSY100 (5 sp ) Psykologien si historie

PSYK112 (10 sp) Sosial- og personlegdomspsykologi

PSYK113 (5 sp) Innføring i metode

PROPSY301A (10 sp) Profesjonsforberedende I Psykopatologi, psykologisk behandling og fagetikk

2. semester

PSYK114 (15 sp) Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi

PROPSY301B (5sp) Profesjonsforberedelse 2 - Helse, samfunn og psykologrolle

EXPHILEKS (10 sp) Examen philosophicum skuleeksamen

Eller

EXPHILSEM (10 sp) Examen philosophicum- seminarmodell

3. semester

PROPSY301C (5 sp) Profesjonsforberedelse 3 - Kommunikasjon og profesjonsutøvelse

PROPSY302 (15 sp) Utviklingspsykologi

PROPSYMET (5 sp) Metode II - Kvantitativ og kvalitativ metode som grunnlag for psykologisk kunnskap

4.semester

PROPSY303 (15 sp) Biologisk psykologi

PROPSY304 (15 sp) Kognitiv nevrovitenskap

Etter 4.semester vert kullet delt i to, eit A-kull og eit B-kull. A-kullet går direkte vidare til 5.semester på hausten, medan B-kullet har eit valsemester før dei går vidare på 5.semester påfølgjande vår. Du kan lese meir om deling av kullet her: https://www.uib.no/psyfa/114959/deling-av-kullet-etter-2-studieår

5. semester

PROPSY305 (15 sp) Kognitiv psykologi

PROPSY306 (15 sp) Klinisk nevropsykologi

6. semester

PROPSY307 (15 sp) Skole- og opplæringspsykologi

PROPSY308 (15 sp) Personlighetspsykologi

7. semester

PROPSY309 (15 sp) Sosialpsykologi

PROPSY310 (15 sp) Kultur, helse og utvikling

8. semester

PROPSY311A (6 sp) Psykologisk kartlegging

PROPSY311B (14 sp) Psykologisk behandling

PROPSY311C (4 sp) Psykologen som leiar

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

9. semester

PROPSY312A (14 sp) Psykologisk behandling II

PROPSY312B (5 sp) Psykologisk behandling III

PROPSY312C (5 sp) Vitskapsteoretiske perspektiv og etikk i klinisk praksis

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

10. semester

PROPSY313 (9 sp) Psykologisk behandling ved komplekse psykiske tilstandsbilder

PROPSY315 (15 sp) Samfunnspsykologi

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

11. semester

PROPSY316 (30 sp) Ekstern fordypningspraksis

12. semester

PROPSY317 (30 sp) Hovudoppgåve psykologprogrammet

Spesialisering

1. semester

EXFAC-PS (10sp ) Psykologien si faghistorie og vitskapsteori

PSYK112 (10 sp) Sosial- og personlegdomspsykologi

PSYK113 (5 sp) Innføring i metode

PROPSY301A (5 sp) Profesjonsforberedelse 1 Psykopatologi, psykologisk behandling og fagetikk

2. semester

PSYK114 (15 sp) Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi

PROPSY301B (5sp) Profesjonsforberedelse 2 - Helse, samfunn og psykologrolle

EXPHILEKS (10 sp) Examen philosophicum skuleeksamen

Eller

EXPHILSEM (10 sp) Examen philosophicum- seminarmodell

3. semester

PROPSY301C (5 sp) Profesjonsforberedelse 3 - Kommunikasjon og profesjonsutøvelse

PROPSY302 (15 sp) Utviklingspsykologi

PROPSYMET (5 sp) Metode II - Kvantitativ og kvalitativ metode som grunnlag for psykologisk kunnskap

4.semester

PROPSY303 (15 sp) Biologisk psykologi

PROPSY304 (15 sp) Kognitiv nevrovitenskap

Etter 4.semester vert kullet delt i to, eit A-kull og eit B-kull. A-kullet går direkte vidare til 5.semester på hausten, medan B-kullet har eit valsemester før dei går vidare på 5.semester påfølgjande vår. Du kan lese meir om deling av kullet her klt;a href="http://www.uib.no/psyfa/114959/deling-av-kullet-etter-2-studie%C3%A5r> Deling av kullet etter 2. studieår </a>

5. semester

PROPSY305 (15 sp) Kognitiv psykologi

PROPSY306 (15 sp) Klinisk nevropsykologi

6. semester

PROPSY307 (15 sp) Skole- og opplæringspsykologi

PROPSY308 (15 sp) Personlighetspsykologi

7. semester

PROPSY309 (15 sp) Sosialpsykologi

PROPSY310 (15 sp) Kultur, helse og utvikling

8. semester

PROPSY311A (6 sp) Psykologisk kartlegging

PROPSY311B (14 sp) Psykologisk behandling

PROPSY311C (4 sp) Psykologen som leiar

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

9. semester

PROPSY312A (14 sp) Psykologisk behandling II

PROPSY312B (5 sp) Psykologisk behandling III

PROPSY312C (5 sp) Vitskapsteoretiske perspektiv og etikk i klinisk praksis

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

10. semester

PROPSY313 (9 sp) Psykologisk behandling ved komplekse psykiske tilstandsbilder

PROPSY315 (15 sp) Samfunnspsykologi

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

11. semester

PROPSY316 (30 sp) Ekstern fordypningspraksis

12. semester

PROPSY317 (30 sp) Hovudoppgåve psykologprogrammet

Tilrådde valemne

Rekkefølgje for emne i studiet

Emnerekkefølgje for studenter med opptak frå haust 2016:

NB: Studenter på gammal ordning (tom kull PSYK97 følg emna i denne rekkefølgja:

http://www.uib.no/psyfa/114157/studieplan-psykologstudiet-kull-87-97

1.semester

EXFAC-PS (10sp ) Psykologien si faghistorie og vitskapsteori

PSYK112 (10 sp) Sosial- og personlegdomspsykologi

PSYK113 (5 sp) Innføring i metode

PROPSY301A (5 sp) Profesjonsforberedelse 1 Psykopatologi, psykologisk behandling og fagetikk

2.semester

PSYK114 (15 sp) Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi

PROPSY301B (5sp) Profesjonsforberedelse 2 - Helse, samfunn og psykologrolle

EXPHIL-EKS (10 sp) Examen philosophicum -skuleeksamen

Eller

EXPHIL-SEM (10 sp) Examen philosophicum- seminarmodell

3.semester

PROPSY301C (5 sp) Profesjonsforberedelse 3 - Kommunikasjon og profesjonsutøvelse

PROPSY302 (15 sp) Utviklingspsykologi

PROPSYMET (5 sp) Metode II - Kvantitativ og kvalitativ metode som grunnlag for psykologisk kunnskap

4.semester

PROPSY303 (15 sp) Biologisk psykologi

PROPSY304 (15 sp) Kognitiv nevrovitenskap

5.semester

PROPSY305 (15 sp) Kognitiv psykologi

PROPSY306 (15 sp) Klinisk nevropsykologi

6.semester

PROPSY307 (15 sp) Skole- og opplæringspsykologi

PROPSY308 (15 sp) Personlighetspsykologi

7.semester

PROPSY309 (15 sp) Sosialpsykologi

PROPSY310 (15 sp) Kultur, helse og utvikling

8.semester

PROPSY311A (6 sp) Psykologisk kartlegging

PROPSY311B (14 sp) Psykologisk behandling

PROPSY311C (4 sp) Psykologen som leiar

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

9.semester

PROPSY312A (14 sp) Psykologisk behandling II

PROPSY312B (5 sp) Psykologisk behandling III

PROPSY312C (5 sp) Vitskapsteoretiske perspektiv og etikk i klinisk praksis

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

10.semester

PROPSY313 (9 sp) Psykologisk behandling ved komplekse psykiske tilstandsbilder

PROPSY315 (15 sp) Samfunnspsykologi

PROPSY314 (18 sp) Intern klinisk-psykologisk opplæring (Går fra 8.-10. semester)

11.semester

PROPSY316 (30 sp) Ekstern fordypningspraksis

12.semester

PROPSY317 (30 sp) Hovudoppgåve psykologprogrammet

Krav til progresjon i studiet

Studiet er eit integrert studium med obligatorisk rekkefølge av emne. Deltaking på eit kurs er kun mogleg så sant studenten har gjennomført kurs/bestått eksamenar som inngår i føregåande semester. Fakultetet kan etter grunna søknad frå studenten dispensere frå dette. Eit krav for slik dispensasjon vil som regel vere at manglande kurs/eksamenar vert gjennomførte i neste semester. Avlagt grunnkurs er eit krav for å ta påbyggingskurs i eit fagområde, og det blir ikkje gitt dispensasjon for emne som inneheld praksisundervisning.

I studiet inngår bestemte kurs, øvingar og praksis som går fram av studieplanen. Studentane skal følgje studieprogresjonen for sitt kull og følgje kursa i den rekkefølgje som er ført opp i studieplanen.

I tråd med universitets- og høgskolelova si forskrift om skikkethet i høgare utdanning (med verknad frå 1. august 2006), skal løpande skikkethetsvurdering av alle studentar gå føre seg gjennom heile studiet. Den skal inngå i ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell.

Delstudium i utlandet

Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta eit semester eller to av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar, både i og utanfor Europa. På profesjonsstudiet i psykologi vel vi i tillegg ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som høver best for våre studentar. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som vert integrert i utdanninga di. Du kan til dømes studere ved universitet i Italia, Frankrike, Spania og Sverige. Profesjonsstudentane kan gjennomføra eitt eller to semester ved eit universitet i utlandet.

Undervisningsmetodar

Undervisninga kan omfatte: førelesingar, problembasert læring, seminar, skriftlege og munnlege presentasjonar, undervisning i bruk av verktøy, irekna IKT med spesialprogram, smågruppearbeid, rettleia praksis internt og ved eksterne institusjonar osv.

Vurderingsformer

Skuleeksamen, heimeeksamen, rapport, praksis, hovudoppgåve og deltaking

Karakterskala

A-F og greidd/ikkje greidd

Grunnlag for vidare studium

Relevans for arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for søknad om autorisasjon som psykolog etter bestått utdanning. Autorisasjon blir gitt av Helsedirektoratet.

Vanlege arbeidsområde er helsevesenet, forsking og undervising, skolevesenet, organisasjonar, sosialsektoren og private verksemder.

Evaluering

Programmet blir kontinuerlig evaluert av programsensor i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB, og av styret for psykologprogrammet. Evaluering av enkeltemnene som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivningene.

Skikkavurdering og autorisasjon

Programansvarleg

Det psykologiske fakultet har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet.

Administrativt ansvarleg

Det psykologiske fakultet har det administrative ansvaret for profesjonsstudiet i psykologi.

Kontaktinformasjon

https://www.uib.no/psyfa/43960/informasjonssenteret-ved-det-psykologiske-fakultetInformasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet

Mål og innhald

Profesjonsprogrammet i psykologi er et seksårig, integrert akademisk og praktisk studium på høyere nivå, og det kvalifiserer for søknad om autorisasjon som psykolog etter bestått utdanning som omfatter 360 studiepoeng. Utdanningen bygger på "scientist-practitioner" modellen (Bouldermodellen) og Standarder for norsk psykologeksamen Rev. 7.9.2001. Studiet er et heltidsstudium.

Studiet skal frembringe bredt kompetente allmennpraktiserende psykologer som skal kunne ta ansvar for psykisk helse i et helhetsperspektiv. Samtidig skal det gi kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskerutdanning.

Studiet skal sikre samfunnet kandidater som besitter de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som trengs for forsvarlig utøvelse av psykologyrket. Dette tilsier at undervisningen i størst mulig grad skal være forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset befolkningens behov for ulike typer psykologtjenester.

Programmet omfatter årsstudiet i psykologi og 17 emner som bygger på ulike temaområder innenfor psykologi og tilgrensende områder. I studiet samordnes og utdypes følgende tema med betydning for utøvelse av psykologyrket.

Praktisk/kliniske tema i psykologisk arbeid

Profesjonell og etisk holdning i psykologfaglig arbeid
Oppdragsanalyse og målbeskrivelse
Kartlegging og diagnostikk
Intervensjon og forebygging
Utviklingsarbeid: Forbedring av psykologtjenester
Kommunikasjon
Organisasjons- og systemforståelse

Akademisk/forskningsbaserte tema

Basale områder og teoretiske tilnærminger i psykologi
Anvendte områder i psykologi
Vitenskapsteori og overordnete metodespørsmål
Metoder for datainnsamling og databehandling
Vitenskapelig kommunikasjon

Opptaksgrunnlag

Årsstudium i psykologi (60 studiepoeng).

Endring i opptaksordningen for profesjonsstudiet i psykologi i 2016. For meir informasjon sjå www.uib.no/psyfa/opptak

Undervisning

Fageining og spesialisering

Årsstudiet
Årsstudiet i psykologi medrekna ex.phil. og ex.fac. er satt saman av førstesemesterstudiet samt Generell psykologi 1 og Generell psykologi 2.

Førstesemesterstudiet er satt saman av ex.phil., ex.fac. og innføring i psykologi. Dette studiet skal gje ei innføring i ulike måtar å tenkje kring kunnskap og vitskap generelt, om fagspesifikk historie og vitskapsteori, samt gje ei innføring i faget psykologi.
Generell psykologi 1 skal gje ei innføring i psykologifaget sitt biologiske og kognitive fundament, kombinert med utviklingspsykologi.
Generell psykologi 2 skal gje den første fordjupinga i personlegdomspsykologi, sosialpsykologi og forskingsmetode.

Psykologstudiet:
Psykologstudiet består av to avdelingar, 1. og 2. avdeling.

Første avdeling er på 5 semester og dekker teoretisk og metodisk innføring i dei psykologiske basalfaga som utviklingspsykologi, biologisk og medisinsk psykologi, kognitiv psykologi, sosialpsykologi og personlegdomspsykologi. Dette er grunnlaget både for ei forskaropplæring og for opplæringa i anvendt psykologi som kjem i andre avdeling. Studentane får solid og samansett teoretisk kunnskap om dei ulike områda av psykologien, og om det vitskapelege grunnlaget og metoden.
Andre avdeling omfattar både teoriundervisning og praktisk opplæring i dei utøvande disiplinane. Dette gjeld mellom anna klinisk psykologi, nevropsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, pedagogisk psykologi og samfunnspsykologi. Praksisopplæring skjer ved dei fire klinikkane ved fakultetet (3 semester) og ved eksterne institusjonar (18 veker).

Yrkesvegar

Studiet kvalifiserer for søknad om autorisasjon som psykolog etter bestått utdanning. Autorisasjon blir gitt av Helsedirektoratet.

Vanlege arbeidsområde er helsevesenet, forsking og undervisning, skolevesenet, organisasjonar, sosialsektoren og private verksemder.

Delstudium i utlandet

Oppstart

Haust og vår