Målet for nordiskstudiet er å gje studentane kunnskapar i nordisk, særleg norsk, språk og litteratur i eldre og nyare tid, forståing av språket og litteraturen som ein sentral del av den nasjonale kulturen og av samspelet mellom språk, litteratur og samfunn.

Studiet skal gje grunnlag for betre skrivedugleik, kompetanse til å undervise og arbeide med språklege og litterære emne i andre yrke.

Fordi språket og litteraturen er så nær knytte til opplevinga vår av individuell og sosial identitet, kan studiet også gje viktige impulsar til den personlege utviklinga hos den einskilde studenten.

Årsstudiet er på 60 studiepoeng, fordelte på to litterære og tre språklege emne.

Studiet skal gje studentane ei innføring i terminologi og omgrepsapparat innanfor den nordiske litteratur- og språkvitskapen. Studentane skal tileigne seg kunnskapar om litterære hovudsjangrar, sentrale forfattarskapar og litteraturhistorisk utvikling, og dei skal få kunnskap om språkstruktur, skriftleg og munnleg språkbruk og historisk og geografisk språkleg variasjon.

Studiet skal formidle grunnleggjande kunnskap om den vitskaplege basisen som det nordiske litteratur- og språkstudiet kviler på.

Studiet skal gje studentane metodar til analysar av litterære tekstar og språklege strukturar og øving i å skrive eigne tekstar om litterære og språklege emne og problemstillingar.

Studiet skal så langt råd knyte saman dei ulike enkeltemna og gje studentane eit utgangspunkt for å integrere kunnskap frå ulike delar av studiet.

Studiet skal søkje å gje studentane sjølvstendige og kritiske haldningar til lærestoffet og øve dei i å diskutere og reflektere om faglege spørsmål på grunnlag av tileigna fagleg kompetanse.

Årsstudiet er samansett av fem emne:

NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900, 15 studiepoeng

NOLI103 Nordisk: Den eldre litteraturen, 15 studiepoeng

NOSPAN101 Moderne norsk, 15 studiepoeng

NOSP105 Nordisk: Språkhistorie og talemål, 10 studiepoeng

NOSP106 Nordisk: Den nordiske språkgreina, 5 studiepoeng

NOLI103 kan bytast ut med NOLI101 Nordisk: Litteratur fram til 1900.

1. semester (vår): NOLI102 og NOSPAN101

2. semester (haust): NOLI103, NOSP105 og NOSP106

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Målet for nordiskstudiet er å gje studentane kunnskapar i nordisk, særleg norsk, språk og litteratur i eldre og nyare tid, forståing av språket og litteraturen som ein sentral del av den nasjonale kulturen og av samspelet mellom språk, litteratur og samfunn. Fordi språket og litteraturen er så nær knytte til opplevinga vår av individuell og sosial identitet, kan studiet også gje viktige impulsar til den personlege utviklinga hos den einskilde studenten.

Reint praktisk skal studiet gje grunnlag for betre skrivedugleik og kompetanse for undervisning i ulike skuleslag og for arbeid med språklege og litterære emne i andre yrkestilhøve.

Namnet på faget understrekar eit nordisk perspektiv, men likevel vil hovudtyngda i studiet liggja på norsk språk og norsk litteratur. I kor stor grad studenten arbeider med nordiske eller reint norske fagområde, vil også avhenga av kva studenten er mest interessert i.

Sjølv om faget er organisert i fleire emne, og sjølv om studentar har valfridom når det gjeld valemna i språk på 100-nivå, bør både undervisninga og det arbeidet med stoffet som studentane gjer på eiga hand, ha som medvite utgangspunkt å visa korleis dei ulike delane innanfor enkeltemna heng saman og korleis emna heng saman med andre emne, også dei som tek for seg tema som ikkje alle studentar lærer noko om. Slik kan ein både setja dei ulike emna i perspektiv og skapa ei større forståing for fagområdet som heilskap. Men samtidig som det er viktig å trekkja linjer, må ein ikkje gløyma at fagområdet ikkje er homogent, og gjennom studiet skal studentane også få eit glimt av det store og rike mangfaldet som faget spenner over. Alle emna blir kontinuerleg reviderte gjennom forsking, og denne prosessen blir òág reflektert i undervisninga.

Innlæring av kunnskapar og tileigning av dugleikar er ei side av studiet. Men det er òág viktig at studentane på alle steg utviklar ei sjølvstendig kritisk haldning til stoffet. For dei fleste vil det i tillegg til lesing og førelesingar vera nødvendig å diskutera faglege spørsmål, løysa oppgåver og skriva reflekterande tekstar for å klara dette. Undervisningstilbodet skal så langt råd er koma dette behovet i møte, men studentane blir i denne samanhengen også oppmoda til å organisera eigne kollokviegrupper og skrivegrupper.

Årsstudiet i nordisk språk og litteratur er sett saman av to kurs i litteratur (15 + 15 stp.) og to kurs i språk (15 + 15 stp.). Studiet utgjer dei obligatoriske 60 studiepoenga på 100-nivået av ei spesialisering i nordisk språk og litteratur.

Tilrådd rekkjefølgje:

Haust (første semester):

NOLI102 (Litteratur etter 1900, 15 stp.)

NOSP102 (Moderne språk, 15 stp.)

Vår (andre semester):

NOLI103 (Den eldre litteraturen, 15 stp.)

NOSP103 (Språkhistorie og talemål, 15 stp.)

Både vår- og haustsemesteret

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium administrerer årsstudiet.

Kontaktperson er studierettleiaren for nordisk, studierettleiar@lle.uib.no.

Studierettleiar ved Nordisk institutt:

Telefon 55 58 24 36

E-post studierettleiar.nor@uib.no