Mål
Studieprogrammet i energi skal gi eit solid teoretisk fundament for å forstå eit breitt spektrum av problemstillingar innan energiressursar og energiforsyning. Programmet skal gi kandidatane evne til å setje energiforsyning og -bruk inn i eit globalt og nasjonalt perspektiv knytt til klima, miljø og samfunn. Eit overordna mål er å forstå dagens problemstillingar innan energiforsyning og vera særskilt godt rusta til å løyse utfordringar for å nå målet om berekraftig energi til alle.
Innhald
I studiet lærer du om energiressursar,- som vatn, vind, sol, bioenergi, samt fossil energi. Du vil lære om korleis dei ulike energikjeldene kan bli omforma og utnytta, om berekraft og klimaavtrykk, og korleis til dømes hydrogenteknologi og CO2-handtering kan bli tatt i bruk for å redusere CO2-utslepp.
Studiet introduserer også andre teknologiar som i liten grad er tatt i bruk, men har stort potensial, som til dømes teknologi basert på energi frå bølgjer, tidvatn og jordvarme.
Du vil lære om moglege utfordringar knytt til nye fornybare energikjelder som til dømes lagring og leveringstryggleik.
Studiet gir deg kunnskap om teknologiske, samfunnsmessige og miljømessige konsekvensar ved bruk av ulike energikjelder.
Etter fire semester med felles emne spesialiserer studentane seg innan ei av følgjande studieretningar: «vind- og havenergi», «reservoar og geoenergi», «energi- og prosessteknologi» eller «kjemiske energiløysingar». Valet tek du i fjerde semester.
Studiet gir deg solid kompetanse i grunnleggjande realfag og grunnlag til å følgje med og bidra i energiomstillinga. I tillegg får du breiddekunnskap som hjelper deg å setje energi inn i eit samfunnsperspektiv.
Studiet gir sivilingeniørkompetanse. Det betyr at du i tillegg til dei grunnleggjande realfaga får kunnskap innafor fag som programmering, teknologileiing, økonomi og miljøfag.
I studieprogrammet nyttar ein varierte arbeidsformer som førelesingar, seminar og gruppearbeid, laboratorieøvingar, praksisopphald i bedrift/ forskingsverksemd og ekskursjonar. Du vil bli rettleia i eit spesialisert masteroppgåveprosjekt over eitt år i slutten av studiet. Studieprogrammet består av emne ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet (HVL).
Felles for studieprogrammet
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Kandidaten
Ferdigheiter
Kandidaten
Generell kompetanse
Kunnskapar
Kandidaten
Spesifikt læringsutbyte for kvar studieretning
Vind- og havenergi
Kunnskapar
Kandidaten
Reservoar og geoenergi
Kunnskapar
Kandidaten
Energi- og prosessteknologi
Kunnskapar
Kandidaten
Kjemiske energiløysingar
Kunnskapar
Kandidaten
Studiet har to komponentar: emnedel på 240 studiepoeng og individuell mastergradsoppgåve på 60 studiepoeng. Studieplan for studieretningane og spesialiseringane i studieprogrammet blir vist under.
Alle emne som berre er oppført med emnekode er obligatoriske. Desse utgjer 190 studiepoeng (sp).
Valemne utgjer 50 sp som du vel samråd med rettleiar. Nokon retningar har nokre anbefalte valemne, dei er markert med «anbefalt» i oppsetta under.
ENERGI399 - Masteroppgåve i energi er på 60 studiepoeng. Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som blir gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar.
Kull 2020
Studieplan for studieretning Vind- og havenergi
10. semester (vår): ENERGI399I (masteroppgåve)
9. semester (haust): Valemne - ENERGI399I (masteroppgåve)
8. semester (vår): Valemne - valemne - ENERGI399I (masteroppgåve)
7. semester (haust): ENERGI230 - valemne tilrådd GEOF210 - valemne tilrådd GEOF349
6. semester (vår): STAT111 - GEOF232 - GEOF110
5. semester (haust): GEOF105 - MAT212 - PHYS113
4. semester (vår): MAT131 - ING101* - EX.PHIL-MNSEM
3. semester (haust): STAT110 - KJEM110 - ENERGI240
2. semester (vår): MAT112 - PHYS111 - ENERGI102
1 semester (haust): MAT111 - INF100 - ENERGI101
*Vert undervist ved Høgskulen på Vestlandet (HVL)
Studieplan for studieretning reservoar og geoenergi
10. semester (vår): ENERGI399I (masteroppgåve)
9. semester (haust): Valemne - ENERGI399I (masteroppgåve)
8. semester (vår): Valemne - valemne - ENERGI399I (masteroppgåve)
7. semester (haust): ENERGI230 - valemne - valemne
6. semester (vår): KJEM210 - PHYS114 - GEOV260
5. semester (haust): GEOV101 - MAT212 - PTEK211
4. semester (vår): MAT131 - ING101* - EX.PHIL-MNSEM
3. semester (haust): STAT110 - KJEM110 - ENERGI240
2. semester (vår): MAT112 - PHYS111 - ENERGI102
1 semester (haust): MAT111 - INF100 - ENERGI101
*Vert undervist ved Høgskulen på Vestlandet (HVL)
Studieplan for studieretning Prosess- og energiteknologi
10. semester (vår): ENERGI399I (masteroppgåve)
9. semester (haust): Valemne - ENERGI399I (masteroppgåve)
8. semester (vår): Valemne - valemne - ENERGI399I (masteroppgåve)
7. semester (haust): ENERGI230 - valemne - valemne
6. semester (vår): KJEM210 - PHYS114 - ENERGI251
5. semester (haust): PHYS112 - MAT212 - PTEK202
4. semester (vår): MAT131 - ING101* - EX.PHIL-MNSEM
3. semester (haust): STAT110 - KJEM110 - ENERGI240
2. semester (vår): MAT112 - PHYS111 - ENERGI102
1 semester (haust): MAT111 - INF100 - ENERGI101
*Vert undervist ved Høgskulen på Vestlandet (HVL)
Studieplan for studieretning Kjemiske energiløysingar
10. semester (vår): ENERGI399I (masteroppgåve)
9. semester (haust): Valemne - ENERGI399I (masteroppgåve)
8. semester (vår): Valemne - valemne - ENERGI399I (masteroppgåve)
7. semester (haust): ENERGI230 - valemne anbefalt KJEM131 - valemne
6. semester (vår): KJEM123 - KJEM130 - KJEM210
5. semester (haust): KJEM120 - KJEM203 - KJEM225
4. semester (vår): MAT131 - ING101* - EX.PHIL-MNSEM
3. semester (haust): STAT110 - KJEM110 - ENERGI240
2. semester (vår): MAT112 - PHYS111 - ENERGI102
1 semester (haust): MAT111 - INF100 - ENERGI101
*Vert undervist ved Høgskulen på Vestlandet (HVL)
For utveksling er det mange relevante internasjonale universiteter som kan være aktuelle, bl.a. Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm og Carl von Ossietzky Universität Oldenburg. Listen over moglege utvekslingsstader vil bli tilpassa dei aktuelle tema.
Utenlandsopphald vil fortrinnsvis bli innpassa i studiet 5. semester, det såkalla utviklingssemesteret. Det vil og være gode moglegheiter for å leggje opp til utveksling heilt i sluttfasen i studieløpet - da studenten kan bli kopla til større prosjekt som heilt eller delvis skjer hos utanlandske samarbeidspartnarar. Desse kan og gi medrettleiing, sjølv om ansvar for definisjon av masteroppgåva og hovudrettleiingsansvaret ligg på rettleiar i Bergen.
I samfunnet er (det ein pågåande debatt om og) eit stort fokus på energiforsyning og energibruk i framtida. Å oppnå 2 (1.5) gradars målet, FN sitt berekraftmål for 2030 og nasjonale utsleppsmål, er alle sterkt kopla til val av energikjelder og energibruk. Både industri og samfunn er i sterk omstilling på energiområdet. Det blir derfor forventa at det både i offentleg og privat sektor vil vere eit aukande behov for masterkandidatar med detaljert innsikt i ulike energispørsmål, og som kan sette desse inn i ein breiare samanheng.
I næringslivet skjer det ei rivande utvikling av arbeidsformer og oppgåver innan energifeltet. Kompetansen til sivilingeniører i energi kan for eksemel bli brukt i
I tillegg vil offentlege etatar på regionalt nivå (fylkeskommunar, kommunar og interkommunale organ), på nasjonalt og til dels internasjonalt nivå, ha nytte av slik kompetanse anten ved å tilsette kandidatar sjølv eller via bruk av konsulentselskap til utgreing- og planleggingsoppgåver.
Studieprogrammet vil og legge eit godt fundament for videre doktorgradsstudium innan fagfeltet.
Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet viss du har spørsmål: energi-siving@uib.no
Tlf: +47 55 58 26 09