Norsk

Haust/Vår

Den verda vi lever i er gjennomorganisert - vi lever og døyr i meir eller mindre formelle organisasjonar. Å kunne analysere ulike organisasjonsmønstre og -prosessar er grunnleggjande for å kunne forstå korleis avgjerder fattast og korleis vi påverkast og påverkar som enkeltborgarar, konsumentar og som grupper. Innanfor ein statsvitskapleg ramme vert organisering ein viktig forklaringsfaktor for korleis samfunnet styrast og dermed eit viktig studieobjekt. I økonomisk samanheng er organisasjonsutforming viktig for effektivitet og nyskaping og kulturelle og religiøse strømmingar uttrykkjast gjennom organisasjonar.

Kurset skal gi oversikt over grunnleggjande omgrep og ulike teoretiske retningar i studiet av organisasjonar og gi innsikt i korleis organisasjonsteoriar kan tene som reiskap for å kunne analysere offentlege så vel som private organisasjonar. Ein skal øvast i å bruke ulike innfallsvinklar til analysane og kunne vise kritisk sans og sjølvstende i val av omgrep og metodar.

Emne for kurset vil mellom andre vere følgjande:

• Korleis fungerer byråkrati og kva er dei samfunnsmessige føresetnadene for byråkratisering?
• Kva kjenneteiknar ekspertorganisasjonar og organisasjonar som gir rom for entreprenøreigenskapar?
• Kva slags muligheiter og avgrensingar ligg i organisering i grupper og såkalla team?
• Korleis skiljar offentleg sektor seg frå privat sektor når det gjeld oppgåver, organisasjonsformer, leiing og ytre arbeidsføresetnader?
• Korleis kan ulike måtar å organisere på fremje bestemte formål og gruppeinteresser og stenge andre ute?
• Korleis kan vi forstå den såkalla postmoderne verden med nettverk, virtuelle organisasjonar og sosiale medier i organisasjonsteoretisk samanheng?
• Kva slags former for leiing kan ein identifisere og korleis samverkar leiingsformer med organisasjonstypar, sektoreigenskapar og eigenskapar ved nasjonale kulturar?

Kurset gir ein oversikt over moderne og postmoderne perspektiv på organisasjonar. Cases og dømetilfang blir henta frå ulike samfunnsfelt og arbeidslivsområde. Kurset er organisert ut frå følgjande temainndeling: Del 1: Introduksjon til studiet av organisasjonar, med presentasjon av "klassiske" idear om organisering og ein oversikt over ulike analysemodellar. Del 2: Presentasjon av sentrale organisasjonsteoretiske omgrep og prosessar. Det vert lagt særleg vekt på ulike styrings - og leiingsformer. Del 3: Sentrale problemstillingar og tema i studiet av organisasjonar med vekt på kultur, samfunn og offentleg sektor som kontekst for teori, organisasjonsformer og handling.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten kan

• Gjere greie for omgrep og ulike teoretiske retningar i studiet av organisasjonar
• Gjere greie for omgrep og problemstillingar innan emna struktur, konflikt, organisasjon-omgivnader, organisatoriske grenser, leiing og endring
• Gjera greie for dei tre hovedperspektiva; instrumentelt, kulturelt og omgivnader (myte)
• Gjere greie for det særeigne ved organisasjonsfaget vs andre fag.

Ferdigheter

Studenten kan

• bruka relevante faglege omgrep for å få innsikt om konkrete organisasjonar.
• identifisera og forstå viktige trekk ved konkrete organisasjonar
• bruka ulike teoriar i analyse av organisasjonar
• bruka organisasjonsfaglege omgrep for å forstå aktuelle utfordringar i samfunnet

Generell kompetanse

 Studenten kan ..

• forstå kjernen i fagleg argumentasjon
• diskutera og forhalda seg kritisk fagstoff og fagleg argumentasjon
• planleggja og gjennomføra arbeidsoppgaver som deltaker i gruppe , og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• setja seg inn i nye faglege problemstillingar

AORG100

Førelesningar og seminar. Det vert omkring 12-13 førelesningar og 8-12 seminarsamlingar.

Gruppeoppgåve 2500 ord (+/-10%). Obligatorisk arbeidskrav som er godkjende har inga tidsavgrensing.

Mappevurdering:

• Ei veke (7 dagar) heimeeksamen 3500 ord (+/-10 %)
• Fire timar skuleeksamen

Heimeeksamen og skuleeksamen tel likt, ein samla karakter vil bli gitt på mappa.

Oppdatering: Vurderingsform endra frå mappevurdering til 1 vekes heimeeksamen våren 2021 som del av tiltak for å hindre spreiing av koronaviruset. (Ingen skuleeksamen våren 2021. Heimeeksamen utgjer 100% av karakteren)