Emnet skal gi studentane djupare innsikt i historisk metode og i historiske problemstillingar gjennom sjølvstendig arbeid med ei historisk oppgåve, bacheloroppgåva.
Instituttet tilbyr kvart semester undervisning i fleire tema, og studentane vel eitt av dei. Studiet omfattar heile perioden, frå antikken og fram til i dag.
I haustsemesteret vil det hovudsakleg gis tilbod knytt til i tida før 1750 og i vårsemester vil det hovudsakleg gis tilbod i, knytt til tida etter 1750. Fordjupingstema vil veksle frå semester til semester, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd i god tid før kvart semester.
Emnet er obligatorisk i ei spesialisering i historie.
Følgjande tema tilbys hausten 2021:
Tema 1: Death and the Afterlife in Medieval Scandinavia, c. 1000 ¿ 1500 AD
Tema 2: The Rise of the Modern State
Tema 3: Midtøsten på romersk tid/the Middle East under Rome
Tema 4: Epidemiar og samfunn 1350-1850: Konsekvensar, tiltak og reaksjonar
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
Ferdigheiter
Studenten
Generell kompetanse
Studenten
Gode kunnskapar i engelsk er viktig.
Det er tilrådd at studenten har begge oversiktsemna, HIS101 og HIS102, og to fordjupingsemne på 100-nivå før ein skriv bacheloroppgåva.
HIS250 har et eget opptak.
NB. Det er begrenset kapasitet på de ulike temaene i HIS250. Alle som skal ta HIS250 må derfor søke om plass på emne og tema. Du søker via Studentweb. I søknaden må du sette opp tre prioriterte ønsker om tema.
Frist for undervisningsmelding høst 2021: 18. august
Dersom et tema har flere søkere enn plasser, vil følgende søkergrupper prioriteres:
1. Studenter som tar spesialisering i historie, og som avslutter graden inneværende semester.
2. Studenter som har avlagt 60 studiepoeng i historie, inkludert emnene HIS101 og HIS102.
Dersom temaet og/eller emnet blir fullt, vil opptak skje ved loddtrekning innenfor hver prioriteringsgruppe.
Studentane kan velja mellom fleire tema. Undervisninga skjer gjennom førelesingar, seminarverksemd/ grupperettleiing og/eller individuell rettleiing. Studentane sitt arbeid med emnet er konsentrert om utarbeiding av ei større oppgåve, og kommentering av andre studentar sine oppgåver. Instituttet fastset kva oppgåver som skal kommenterast, og fristar for kommentarar.
Studentane får tildelt rettleiar. Rettleiinga skjer etter instituttet sine retningslinjer.
Emnet har fire obligatoriske undervisningsaktivitetar:
1. Studenten har plikt til å møte (kontakte) rettleiar i god tid før innlevering av prosjektskissa, jf. punkt 2.
2. Prosjektskisse for bacheloroppgåve. Skissa skal innehalde presentasjon av temaet, førebels disposisjon og utgreiing om relevant litteratur. Prosjektskissa er basis for diskusjon mellom lærar og studentar.
3. Utkast til bacheloroppgåve som vil verta diskutert og kommentert av lærar og studentar.
4. Skriftlege kommentarar til andre studentar sine arbeid. Det blir lagt vekt på konstruktiv kritikk og fagleg gode og sjølvstendige kommentarar.
Studenten må få godkjent alle fire aktivitetar før ein får gå opp til eksamen. Alle obligatoriske undervisningsaktivitetar må vere godkjent i same semester.
Fristane for innlevering av undervisningsaktivitetane blir kunngjort i Mitt UiB ved starten av semesteret.
Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på om lag 6000 ord.
Den munnlege prøva kan justere karakteren på bacheloroppgåva med maksimalt ein bokstavkarakter.
Studierettleiar kan kontaktast her:
Tlf 555 82300