Emnet skal gi studentane djupare innsikt i historisk metode og i historiske problemstillingar gjennom sjølvstendig arbeid med ei historisk oppgåve, bacheloroppgåva.

Instituttet tilbyr kvart semester undervisning i fleire tema, og studentane vel eitt av dei. Studiet omfattar heile perioden, frå antikken og fram til i dag.

I haustsemesteret vil det hovudsakleg gis tilbod knytt til i tida før 1750 og i vårsemester vil det hovudsakleg gis tilbod i, knytt til tida etter 1750. Fordjupingstema vil veksle frå semester til semester, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd i god tid før kvart semester.

Emnet er obligatorisk i ei spesialisering i historie.

Tema som tilbys våren 2021 er:

Tema 2: Jewish migrations: Sex, Gender and Identity (1880-1939)

Tema 3: Staten og sjølvstyret. Den geografiske aksen i det norske styringsverket etter 1814.

Tema 4: Miljøbevægelser, miljøaktivister og miljøsyn ¿ fra Rachel Carson til Greta Thunberg

Tema 5: Tysklands andre verdenskrig: Strategiske veivalg, ressursmobilisering og folkemord

Tema 6: USAs historie

Tema 7: Europe after 1945: Transformations in European Economies and Societies

Tema 8: Trolldomsprosesser i Europa (undervisningsfritt)

Tema 9: Tiltak etter epidemisk sjukdom ca. 1700-1920: Fra pest til spanskesjuka (undervisningsfritt)

Tema 10: Fornorskingspolitikkens historie (undervisningsfritt)

http://www.uib.no/fag/historie/73558/temaomtalar-historieTrykk her for informasjon om tema som er gjeldande dette semesteret

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har gode kunnskapar om og kjenne til historiografi og sentrale teoriar innan tematikken til bacheloroppgåva.

Ferdigheiter

Studenten

• viser sjølvstendig evne til å utvikle, avgrense og formulere fruktbare historiske problemstillingar innan temaet
• demonstrerer ferdigheiter i å kartlegge kva forskingslitteratur og eventuelt kjelder som er relevant for problemstillinga.
• demonstrerer ferdigheiter i å analysere forskingslitteratur/kjelder, posisjonere forskingslitteraturen historiografisk og evne å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i skriftleg arbeid.

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggande kompetanse i å utvikle og gjennomføre eit lengre sjølvstendig skriftleg arbeid
• har kompetanse i fagleg kommunikasjon ved å få og gi skriftlege tilbakemeldingar til medstudentar
• har sjølvstendig evne til å resonnere, syntetisere og dokumentere i faglege framstillingar

Gode kunnskapar i engelsk er viktig.

Det er tilrådd at studenten har begge oversiktsemna, HIS101 og HIS102, og to fordjupingsemne på 100-nivå før ein skriv bacheloroppgåva.

HIS250 har et eget opptak.

NB. Det er begrenset kapasitet på de ulike temaene i HIS250. Alle som skal ta HIS250 må derfor søke om plass på emne og tema. Du søker via Studentweb. I søknaden må du sette opp tre prioriterte ønsker om tema.

Frist for undervisningsmelding høst 2020: 13. august

Dersom et tema har flere søkere enn plasser, vil følgende søkergrupper prioriteres:

1. Studenter som tar spesialisering i historie, og som avslutter graden inneværende semester.

2. Studenter som har avlagt 60 studiepoeng i historie, inkludert emnene HIS101 og HIS102.

Dersom temaet og/eller emnet blir fullt, vil opptak skje ved loddtrekning innenfor hver prioriteringsgruppe.

Studentane kan velja mellom fleire tema. Undervisninga skjer gjennom førelesingar, seminarverksemd/ grupperettleiing og/eller individuell rettleiing. Studentane sitt arbeid med emnet er konsentrert om utarbeiding av ei større oppgåve, og kommentering av andre studentar sine oppgåver. Instituttet fastset kva oppgåver som skal kommenterast, og fristar for kommentarar.

Studentane får tildelt rettleiar. Rettleiinga skjer etter instituttet sine retningslinjer.

Emnet har fire obligatoriske undervisningsaktivitetar:

1. Studenten har plikt til å møte (kontakte) rettleiar i god tid før innlevering av prosjektskissa, jf. punkt 2.

2. Prosjektskisse for bacheloroppgåve. Skissa skal innehalde presentasjon av temaet, førebels disposisjon og utgreiing om relevant litteratur. Prosjektskissa er basis for diskusjon mellom lærar og studentar.

3. Utkast til bacheloroppgåve som vil verta diskutert og kommentert av lærar og studentar.

4. Skriftlege kommentarar til andre studentar sine arbeid. Det blir lagt vekt på konstruktiv kritikk og fagleg gode og sjølvstendige kommentarar.

Studenten må få godkjent alle fire aktivitetar før ein får gå opp til eksamen. Alle obligatoriske undervisningsaktivitetar må vere godkjent i same semester.

Fristane for innlevering av undervisningsaktivitetane blir kunngjort i Mitt UiB ved starten av semesteret.

• Bacheloroppgåve
• Munnleg eksamen

Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på om lag 5000 ord og må ikkje overskrida 6000 ord.

Det blir nytta ein gradert karakterskala frå A til F for bacheloroppgåva.

Den munnlege prøva justerer karakteren på bacheloroppgåva, som maksimalt kan endrast med ein bokstavkarakter.

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Studentane skal leggja opp ei litteraturliste på ca. 1200 sider. Rettleiar skal godkjenna litteraturlista.

Studierettleiar kan kontaktast her:mailto:studierettleiar@ahkr.uib.nomailto:studierettleiar@ahkr.uib.no

mailto:studierettleiar@ahkr.uib.nostudierettleiar@ahkr.uib.no

Tlf 555 82300