Mål:

Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på grunn-nivået.

Innhald:

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gi tilbod om fordjuping i til dømes morfologi, syntaks, fonologi, semantikk, språkhistorie, språkleg variasjon, språkleg tekstanalyse, namnegransking, leksikologi, leksikografi, austnordisk, vestnordisk osv.

Tema våren 2021 Nordiske arvespråk i Nord-Amerika

Mellom 1825 og 1920 utvandret over 800 000 mennesker fra Norge til USA og Canada. Femti år senere eller rundt 1875 og fram til 1914 utvandret rundt 20 000 islendinger til Canada, men også til deler av USA. Dette utgjorde nesten en fjerdedel av den islandske nasjonen. Den dag i dag lever det etterkommere av disse utvandrerne som snakker norsk og islandsk som arvespråk, eller amerikanorsk og vestislandsk (`vesturíslenska`). Disse etterkommerne har lært norsk og islandsk som morsmål hjemme, men har levd utenfor språksamfunnet i disse landene. Som voksne er de tospråklige, men bruker mest engelsk, selv om det var dette språket de lærte senest. Hvordan endrer norsken og islandsken seg under slike forutsetninger, og ble norsk og islandsk forandret på forskjellig måte?

Dette kurset handler om nordiske arvespråk i Nord-Amerika, med hovedvekt på norsk og islandsk. Fokuset vil være på språkstruktur, særlig morfologi og syntaks, men også fonologi og ordtilfang. Vi skal, blant annet, studere språkendringer som gjør norsk og islandsk i Nord-Amerika annerledes fra varietetene som snakkes i Norge og på Island. Dette handler om langt mer enn direkte påvirkning («transfer») fra engelsk. For eksempel sier en del norsk-amerikanere «portrettmaskin» istedenfor «kamera», og «luftskip» istedenfor «fly», og følgende nydanninger finner man i vestislandsk: «ljóshús» istedenfor «viti» (fyrtårn) og «yfirskór» istedenfor «skóhlífar» (kalosje).

Kurset er forskningsnært, og studentene vil bli kjent med korpusressurser som de kan bruke til egne undersøkelser.

Kurset gir et nytt perspektiv på de nordiske språkene, og det passer samtidig svært godt for studenter som er interesserte i flerspråklighet, språkkontakt og språkendring.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har solid kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar
• har kunnskap om teoriar og metodar på feltet

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskapen frå feltet i språklege undersøkingar av avgrensa omfang
• kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy
• kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur
• skriv norsk korrekt og godt

Generell kompetanse

Studenten

• kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar
• kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg
• kan tileigne seg ny kunnskap på høgt fagleg nivå

Undervisninga kombinerer førelesingar med seminar.

Både undervisninga og vurderinga føreset at studentane følgjer emneprogresjonen og arbeider aktivt med lærestoffet.

Studentar på utanlandsopphald får nettbasert oppfølging.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen. 

Studentane følgjer undervisninga på NOSP256, som tilsvarar éin dobbeltime førelesing i veka i 13 veker, men kan bli fordelt annleis.

Studentar på utanlandsopphald får nettbasert oppfølging.

Undervisninga har delvis seminarform. Undervisningsopplegget har som føresetnad at studentane er til stades og deltek aktivt.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen. 

Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva to gonger til fastsette fristar. Det første utkastet må vere på minst 500 ord og det andre på minst 2000 ord. Utkasta må ikkje vere lengre enn 5000 ord.

Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret og semesteret etter.

 På emnet nyttar ein følgjande vurderingsform:

• Rettleidd semesteroppgåve (BA-oppgåve). Semesteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid av avgrensa omfang. Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Målforma på semesteroppgåva vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen.

I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Pensumet er på om lag 650 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.