Dette emnet vil ha varierande innhald avhengig av undervisningsressursane og -interessene i fagmiljøet. Fokuset vil normalt liggje på tema og disiplinar som det ikkje er rom for i dei andre emna som vert tilbodne i nordisk språk. Tema som knyter nordisk språk til grannedisiplinar, kan òg vere aktuelle. Emnet byggjer, i varierande grad, på kunnskapar og dugleik frå dei språklege emna på bachelornivå og fører desse vidare, slik at studentane får ein fordjupa kjennskap til dei språklege og språkrelaterte fenomena og teoretiske tilnærmingar til dei.

Tema våren 2021 Nordiske arvespråk i Nord-Amerika

Mellom 1825 og 1920 utvandret over 800 000 mennesker fra Norge til USA og Canada. Femti år senere eller rundt 1875 og fram til 1914 utvandret rundt 20 000 islendinger til Canada, men også til deler av USA. Dette utgjorde nesten en fjerdedel av den islandske nasjonen. Den dag i dag lever det etterkommere av disse utvandrerne som snakker norsk og islandsk som arvespråk, eller amerikanorsk og vestislandsk (`vesturíslenska`). Disse etterkommerne har lært norsk og islandsk som morsmål hjemme, men har levd utenfor språksamfunnet i disse landene. Som voksne er de tospråklige, men bruker mest engelsk, selv om det var dette språket de lærte senest. Hvordan endrer norsken og islandsken seg under slike forutsetninger, og ble norsk og islandsk forandret på forskjellig måte?

Dette kurset handler om nordiske arvespråk i Nord-Amerika, med hovedvekt på norsk og islandsk. Fokuset vil være på språkstruktur, særlig morfologi og syntaks, men også fonologi og ordtilfang. Vi skal, blant annet, studere språkendringer som gjør norsk og islandsk i Nord-Amerika annerledes fra varietetene som snakkes i Norge og på Island. Dette handler om langt mer enn direkte påvirkning («transfer») fra engelsk. For eksempel sier en del norsk-amerikanere «portrettmaskin» istedenfor «kamera», og «luftskip» istedenfor «fly», og følgende nydanninger finner man i vestislandsk: «ljóshús» istedenfor «viti» (fyrtårn) og «yfirskór» istedenfor «skóhlífar» (kalosje).

Kurset er forskningsnært, og studentene vil bli kjent med korpusressurser som de kan bruke til egne undersøkelser.

Kurset gir et nytt perspektiv på de nordiske språkene, og det passer samtidig svært godt for studenter som er interesserte i flerspråklighet, språkkontakt og språkendring.

Undervisninga kombinerer førelesingar med seminar. Undervisninga blir typisk konsentrert til todagars samlingar, med nettbasert støtte mellom samlingane.

Både undervisninga og vurderinga føreset at studentane følgjer emneprogresjonen og arbeider aktivt med lærestoffet.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Det er obligatorisk å levere og få godkjend pensumliste.

Obligatoriske aktivitetar gjeld i undervisningssemesteret og semesteret etter.

Våren 2021 er vurderingsforma endra frå skriftleg skoleeksamen på 6 timar til seks timars skriftleg eksamen heimefrå + éin time teknisk tid, som tiltak mot spreiing av koronavirus.

Ingen andre hjelpemiddel er tillatne enn slike som vert delte ut saman med eksamensoppgåva.

Målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamensdagen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Pensumet skal tilsvare om lag 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klare innan 1. desember. Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no