Vår

Mål:

Emnet skal gje studentane ei grundig forståing av mekanikken sine grunnleggjande lover, omgrep og tenkjemåte, og gjere studentane i stand til å nytte desse på fysiske problemstillingar.

Innhald:

Emnet gir ei innføring i kinematikk og dynamikk i fleire dimensjonar, energi og felt med spesiell vekt på vekselverknad mellom objekt, stive lekamar, rotasjon, statikk, elastisitetslære og fluidmekanikk. I laboratorieøvingar vert enkle eksperiment gjennomførte for å belyse sentrale delar av pensum.

Studenten skal ved avslutta emne ha fylgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten kan

• definere og forklare grunnleggjande omgrep i mekanikken, slik som hastigheit, akselerasjon, kraft, rørslemengde, friksjon, energi, arbeid, spinn og massesenter
• formulere grunnleggjande lover i mekanikken

Ferdigheiter

Studenten kan analysere og løyse oppgåver med

• kinematiske likningar i to og tre dimensjonar, Newtons lover, energibetraktningar, statikk og likevekt, rotasjon av stive lekamar
• væskedynamikk inklusiv trykk, oppdrift og Bernoullis likning
• strekk, kompresjon og deformasjon av stive lekamar

Generell kompetanse

Studenten skal

• forstår korleis fysiske modellar kan brukast som eit verktøy for å beskrive og forklare prosessar og fenomen i naturen og teknologien
• kunne gjennomføre enkelt eksperimentelt arbeid med bruk av standard måleinstrument, vurdere måleusikkerheit og skrive ein laboratorierapport utifrå oppsette krav

Laboratorieøving, 10 timer, I tillegg er det obligatorsik og delta på to tester. Gyldighet av obligatoriske laboratorieøvinger for emnet er 5 semester, inkludert semesteret øvelsene utføres.

Alle 4 øvingane må være godkjent fra samme semester.

Skriftleg eksamen, 4 timer. Laboratorieøvinger må være bestått for å få gå opp til eksamen.

Grunna korona: Våren 2021 er det følgande endringar i vurdering i emnet:

• Skriftleg digital skuleeksamen heime i staden for skriftleg skuleeksamen på campus