Målet for emnet er at studenten skal utvikle inngåande forståing av kva det vil seie å byggje eit fellesskap av lærande og lære å planleggje, gjennomføre og evaluere naturfagundervisning på ein profesjonell måte.

Hovudtemaet for emnet er læringsfellesskap, kritisk tekning og utforsking og problemløysing i naturfagundervisning.Undertema kan vere:

• lærarar og elevar i læringsfellesskap
• vitskapelege tenke- og arbeidsmåte
• kritisk tenking og vurdering i undervisning, læring og forsking
• utforsking, problemløysing og vurdering i naturfag

 Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• skal kunne lage undervisningsopplegg som inkluderer naturvitskapelege metodar og forståing for korleis naturvitskapeleg forsking blir utvikla i forskingsfelleskap
• kan velkvalifisert og tydeleg gjere greie for og reflektere over ulike teoriar om utdanninga og viser dette i munnleg og skriftleg arbeid
• kjenner til og kan gjere greie for undersøkjande og utforskande arbeidsmåtar i undervisning
• kjenner til og kan forklare sentrale prinsipp for fremjing av kritisk tenking
• har kjennskap til og kan forklare læringsteoriar og teoriar om læringsfellesskap

Ferdigheiter

Studenten

• viser evne til å engasjere elevane gjennom variert undervisning, inkludert opne oppgåver og problembasert og utforskande læring
• legg til rette for utvikling av ulike former for kunnskap hos elevane
• legg vinn på å fremje elevane si forståing av korleis naturvitskapleg kunnskap vert utvikla
• nyttar kritisk vurdering når han/ho planlegg og underviser og stimule-rer elevane til sjølv å tenke kritisk
• lagar differensierte oppgåver i naturfag og kan drøfte undervegs- og sluttvurdering i naturfag  

Generell kompetanse

Studenten

• kan orientere seg i og kritisk vurdere fagdidaktisk og pedagogisk faglitteratur
• kan bidra kritisk og konstruktivt til utviklingsarbeid ved eigen skole
• forstår og kan forklare kva eit læringsfellesskap er på mikro-, meso- og makronivå og kan leggje fram velfunderte synspunkt på korleis slike fellesskap kan og bør kultiverast for å fremje trivsel og læring
• er medviten om og kan vise at både lærarar og elevar er delar av læringsfellesskap på fleire nivå

Undervisninga er lagt opp etter ein integrert modell med samarbeid mellom pedagogikk og didaktikk i undervisning, oppgåver, rettleiing, praksis og eksamen. Undervisninga blir organisert som ei blanding av nettbaserte studier, tre samlingaer og praksis. På samlingane møter studentane varierte undervisningsformer, m.a. førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper.

Studentane har tilbod om til saman 2 timar individuell rettleiing av naturfagdidaktikar og pedagog.

Emnet har 10 dagar praksis som skal gjennomførast i løpet av 4 veker:

• Praksis føregår normalt i vidaregåande skole i grupper, par eller individuelt
• Praksis skal helst gjennomførast i matematikk og naturfag, men andre realfag kan også vere aktuelle
• Ein praksisdag er definert som minimum 6 skoletimar (4,5 klokketimar). Dette inkluderer forarbeid, undervisning/observasjon og rettleiing, samt møte og liknande aktivitetar ved skulen
• Praksis er tilpassa og fleksibel slik at skule og student i fellesskap blir einige om når praksis blir gjennomført innafor den gitte praksisperioden
• Praksis blir evaluert ved praksisskolen, eventuelt også av pedagogar og didaktikarar på praksisbesøk

• Deltaking på samlingar
• 10 praksisdagar i skolen
• Innlevering av to oppgåver som skal inngå i eksamensmappa
• Deltaking i responsgrupper med fagfellevurderingar

Dei obligatoriske aktivitetane må være godkjende for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.