Emnet skal gi ei teoretisk og empirisk forståing av det norske politiske system. Systemet si oppbygging og tilhøyrande institusjonar og samanhengen mellom desse er i fokus. Det blir lagt vekt på formelle politiske institusjonar, aktørar og relevant politisk åtferd. Viktige institusjonar som ein vil kome inn på er Stortinget, regjeringa, forvaltninga og domstolar men også val- og partisystem. Sametinget og kommunar/fylkeskommunar vil også vere tema. Politisk åtferd vil i hovudsak bli knyta til veljarane si åtferd. Handlingar i og av politiske institusjonar vil dessutan vere viktig, for eksempel storting, regjering, forvaltning og parti.   

Emnet vil ta utgangspunkt i Stein Rokkans stats- og nasjonsbyggingsteori. Hans arbeider om strukturer og konfliktlinjer i det norske samfunnet vil vere sentralt. Emnet vil også introdusere teoretiske arbeider som utfordrar det strukturelle perspektivet Rokkan arbeidet med for å forklare og forstå handling og aksjon i systemet i dag. Emnet sin empiriske del (del 2) vil vere organisert ut i frå den horisontale og vertikale maktdeling i systemet. Den demokratiske styringskjeda vil stå sentralt.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap
Studenten kan

• bruke omgrepa stat- og nasjonsbygging i norsk kontekst, inkludert å bruke dei for å forstå utviklinga av sentrale politiske institusjonar i Norge frå 1814 til i dag.
• utfordre funksjonelle og institusjonelle teoriar om politisk utvikling og trekke fram og diskutere analytiske forhold som kan leie frå strukturer og ulike former for konfliktlinjer til handling.
• gjere greie for funksjonelle, institusjonelle og meir handlingsorienterte perspektiv og forklaringar på så vel institusjonell som individuell politisk åtferd i Norge i nåtid.
• diskutere aktuell politisk utvikling med utgangspunkt i skiljelinjer og teoriar om institusjonelle forhold og politisk handling.
• plassere og kritisk diskutere politiske institusjonar si rolle i både den horisontale og vertikale maktdelinga i Norge - over tid og nå.
• demonstrere kjennskap til samanhengane mellom viktige politiske institusjonar i Norge, utviklinga i relasjonane mellom dei over tid og peike på moglege forklaringar til relasjonelle endringar.

Ferdigheiter
Studenten kan

• kritisk og sjølvstendig analysere empirisk utvikling i norske politiske institusjonar med bakgrunn i teoretiske omgrep om stat- og nasjonsbygging, skiljelinjer og politisk åtferd.
• analysere aktuelle politiske hendingar i lys av meir grunnleggjande historisk og institusjonell utvikling av skiljelinjer i det norske samfunnet.
• på bakgrunn av kunnskap om det norske politiske system utføre analyser av problemstillingar knytt til utvikling i politiske institusjonar i nyare tid.

Generell kompetanse
Studenten kan

• bruke teoretisk og empirisk kunnskap til å analysere offentlege dokument om det norske samfunnet.
• bruke omfattande kjennskap til det norske politiske systemet som eit utgangspunkt for komparasjon med andre system.