Norsk

Haustsemester

Målsetjinga for kurset er å gi ei brei innføring i sentrale tema innanfor miljø- og naturressursøkonomi.

Samfunnsøkonomisk kunnskap om naturmiljø og naturressurser har fått ei større og større betydning ikkje berre for dei styrande organ som skal regulere aktiviteten på desse område, men også for private aktørar som skal tilpasse seg lovar og reglar som vert utforma, og som selv ønsker å handle berekraftig.

Kurset begynner med en gjennomgang av dei miljø- og klimamessige utfordringar som vi står overfor og går deretter inn på ein del grunnleggjande prinsipp innanfor økonomisk teori som må bli lagt til grunn for forvaltninga av naturen. Det handlar om prinsipp knytta til såkalla effisiens og til velferdsteori. Samfunnsøkonomisk sett betraktar vi miljø- og klimaproblem som eit resultat av såkalla marknadssvikt eller marknadsfeil. Kurset vil gi ein gjennomgang av dei viktigaste former for marknadssvikt. Et anna tema som vert tatt opp er utnytting av fossile og fornybare energiressursar. Vidare vil kurset ta opp spørsmål knytta til berekraftig utvikling og internasjonale klima-avtaler. Endeleg vil kurset legge vekt på samfunnsøkonomiske prinsipp knytta til forvaltning av ikkje-fornybare (f.eks. olje, naturgass, kol) og fornybare naturressursar (f.eks. skog, vann, fisk).

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten...

• har kjennskap til dei mest sentrale miljøspørsmåla nasjonalt og internasjonalt slik som luftforureining og klimaendringar.
• kan gjere greie for det økonomiske grunnlaget for miljøpolitikken med vekt på ulike typar av marknadssvikt slik som eksternalitetar, kollektive gode, naturlege monopol og manglande marknader.
• Kan forklare sentrale omgrep slik som ressursrente, effisiens, knapphet, bærekraft og ressursrente.

Ferdigheiter

Kandidaten...

• kan gjere greie for prinsipp og metodar til å verdisetje miljøgode.
• kan skilje mellom og beskrive ulike typar av verkemiddel til å handtere marknadssvikt slik som miljøavgifter (Pigou-skatter), omsettelige kvoter og direkte regulering.
• kan gjere greie for prinsipp for samfunnsøkonomisk optimal utvinning av ikkje-fornybare (olje/ kull) og fornybare ressursar (skog, vann, fisk)

• 18 dobbelttimar (36 totalt), alternerande
• 4 seminar

Ein godkjend innleveringsoppgåve.

Obligatorisk oppgåve som ikkje blir godkjent på første forsøk, kan leverast på nytt. For å kunna levera på nytt, må første forsøk vera utfyllande, det vil seie at studenten må ha gjort eit forsøk på å svara på størsteparten av oppgåva.

Obligatoriske arbeidskrav som er godkjende har inga tidsavgrensing.

4 timar skriftleg eksamen

Oppdatering: Vurderingsform er endra frå 4 timar skuleeksamen til 4 timars heimeeksamen våren 2021 som del av tiltak for å hindre spreiing av koronaviruset.

Matematisk formelsamling av K Sydsæter, A. Strøm og P. Berck eller Mathematical Formulas for Economists of B. Luderer, V. Nollau and K. Vetters. Kalkulator: Berre følgjande enkle, ikkje-programmerbare kalkulatorar utan grafisk display vert tillate brukt ved skriftlege prøvar:

Alle modellar av typane:

• Casio FX-82, Casio FX-82ES PLUS eller Casio FX-82EX
• Hewlett-Packard HP30
• Texas instruments TI-30

Institutt for økonomi kan gjennomføre stikkprøvar av hjelpemidla i eksamenslokalet.

Institutt for økonomi

studieveileder@econ.uib.no