Haust.

Emnet vert ikkje undervist ved lågt studenttal og inngår derfor i undervisningsopptaket. Meir info: http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket

Mål:
Emnet har som mål å gi ei innføring i prinsipp og metodar for aldersbestemming av hendingar i kvartærtida. Dette inkluderer òg ei kritisk vurdering av kontekst og geologiske arkiv som vert mykje nytta til å rekonstruere utviklingshistoria. Emnet skal vidare formidle forståing for det teoretiske grunnlaget for radioaktivitet, radioisotopiske metodar og effektar, samt andre kjemiske og biologiske metodar.

Innhald:
Emnet tek opp dateringsmetodar og -teknikkar som radiokarbon- og uranseriedatering, kosmogene nuklidar, luminescens, aminosyre-, tefra- og dendrokronologi. Emnet legg vekt på praktisk bruk av dei ulike dateringsmetodane og kritisk vurdering av analyseresultat.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar
Studenten kan

• forklare sentrale omgrep, definisjonar og teoriar (f.eks. geologisk tid, radioaktivitet, presisjon/nøyaktigheit, usikkerheit)
• forklare prinsippa og det teoretiske grunnlaget for dei ulike dateringsmetodane
• vurdere pålitelegheit til data oppnådd ved numeriske og relative metodar, samt korrelasjonsmetodar
• vurdere dateringsresultat kritisk i både geokronologisk og geologisk kontekst
• demonstrere kva metodar som gir resultat som må korrigerast og/eller kalibrerast

Ferdigheiter
Studenten kan

• velje relevante dateringsmetodar for eit gitt materiale og/eller ei gitt problemstilling
• gjennomføre enkle rekneoppgåver og berekningar for datering av geologisk materiale, blant anna ved bruk av rekneark og nettbaserte ressursar
• summere opp observasjonar/data/resultat/prinsipp grafisk
• tolke (lese og forklare) grafar og plott med geokronologiske data
• samanlikne og drøfte forskjellige geologiske prosessar som har implikasjonar for bruk av dateringsmetodar og tolking av dateringsresultat

Generell kompetanse
Studenten kan

• anvende eit presist geologisk fagspråk for å skildre og diskutere geologiske prosessar, arkiv, materiale og dateringsmetodar
• anvende vitskaplege metodar og integrere, analysere, tolke og kritisk vurdere datasett for å teste hypotesar
• anvende geovitskaplege kunnskapar i problemstillingar knytt til metodebruk og resultat
• bruke bibliotek og vitskaplege databaser til å hente inn relevant informasjon

Undervisninga vert gitt i form av førelesingar og øvingar.

Førelesing og/eller øving, 4 timer i veka i 15 veker.