Emnet MED5 har som mål at studenten skal opparbeide grunnleggjande kunnskapar innan dei parakliniske faga patologi, farmakologi, medisinsk biokjemi og radiologi. I tillegg vil det i fagsøylene Sirkulasjon 2 og Respirasjon 2 bli gitt integrert undervisning med anatomi, fysiologi, kardiologi, lungemedisin, kirurgi, allmennmedisin, medisinsk biokjemi, patologi, farmakologi, radiologi og samfunnsmedisin. I fagområda nemnt over er målet at studenten skal opparbeide forståing for patofysiologi, utgreiing, diagnostikk og behandling av mange ulike sjukdommar, og at studenten sjølv skal kunne gjennomføre adekvate undersøkingar og behandlingar.

Studenten skal i dette semesteret ha to veker med intensiv propedeutikkundervisning, bl. a. med praksis på sjukehusavdelingar.  

Læringsutbyte

Kunnskap

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:

• Cellulærpatologi: celleskade, celledød og cellulæradaptasjon til stress
• Generelle sjukdomsprosessar: inflammasjon og immunpatologi, sirkulasjonsforstyrring generelt, tumor/kreftsjukdom
• Etiologi, patogenese og patologisk-anatomiske funn ved sjukdommar i hjarte/ karsystemet, luftvegar/lunger, kvinnelege genitalia, bein og blautdelsvev, fordøyingsorgana, lymfeknutar og beinmarg
• Generelle prinsipp for verknaden til ulike medikament (farmakodynamikk)
• Prinsipp for medikamentabsorpsjon, distribusjon og eliminasjon (farmakokinetikk)
• Dei ulike medikamentgrupper og dei viktigaste medikament sine eigenskapar og bruk (indikasjonar, biverknader og interaksjonar)
• Samanhengen mellom dei vanlegaste medisinskbiokjemiske analysar og normale og patologiske prosessar i kroppen
• Viktigaste styrker og svakheiter til vanlege medisinskbiokjemiske analysar som blir nytta til diagnostikk og oppfølging innan dei ulike medisinske fagfelt
• Grunnleggjande prinsipp og adekvat og kostnadseffektiv bruk av biletediagnostikk (radiografi, ultralyd, CT, MR og nukleærmedisin)
• Dei vanlegaste bileterettleidde intervensjons-prosedyrar / behandlingar
• Patofysiologi, diagnostikk og behandling av vanlege hjartesjukdommar
• Bruk/nytte/tolking av vanlege laboratorieprøver og kardiologiske undersøkingsmetodar
• Dei teoretiske prinsippa for primær og avansert hjarte-lungeredning ved hjartestans
• Kunnskap om sjukdomslære, utgreiing og behandling av luftvegsinfeksjonar, lungekreft, pleurasjukdommar og interstitielle lungesjukdommar
• Epidemiologiske risikofaktorer for hjartesjukdom og prinsipp for primær- og sekundærprofylaktiske tiltak ved hjartesjukdom

Ferdigheiter

Etter fullført emne skal studenten kunne:

• Kjenne igjen makroskopiske og mikroskopiske endringar ved sjukdommar generelt og i organsystem, og ha innsikt i diagnostisk bruk og relevans av desse endringane
• Forstå prinsipp for farmakologisk behandling av sjukdom, beherske relevant fagterminologi og nytte farmakologisk kunnskap på faglege problemstillingar
• På grunnlag av kliniske problemstillingar ved vanlege sjukdommar kunne velje riktige biokjemiske analysar for ein diagnostisk avklaring eller ein monitoreringeffekt av behandling / sjukdomsutvikling
• Tolke biokjemiske analysesvar og ta korrekt avgjerd med tanke på diagnostikk eller monitorering av behandlingseffekt / sjukdomsutvikling ved vanlege sjukdommar
• Skildre biletefunn ved dei vanlegaste sjukdommane ein ser som nyutdanna lege
• Utføre «bed-side» ultralyd
• Gjennomføre adekvat journalopptak på pasient med hjartesjukdom
• Utføre og tolke EKG sjølvstendig og hjarte-lungeredning ved hjartestans
• Initiere behandling hos pasientar med akutt hjarte-sjukdom og initiere og følgje opp antikoagulasjons-behandling
• Ha vidarekomne ferdigheiter innan gjennomføring og tolking av spirometri
• Ha basale ferdigheiter når det gjeld å ta prøve til og tolke arterielle blodgassprøver /syrebase, vurdering av rtg. thorax, tapping av pleuravæske og behandling av pneumothorax 

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studenten kunne:

• Ha innsikt i organiseringa av helsevesenet, ha evne til tverrfagleg medisinsk tenking og kunne utvikle gode samarbeidsrelasjonar til andre yrkesgrupper og samhandling mellom primær- og spesialisthelseteneste
• Ha innsikt i og kunne utvikle haldningar som skapar kontakt, tryggleik og tillit i lege-pasient forholdet
• Vise balanse mellom medmenneskeleg forståing og respekt og evne til å handtere pasientar på fagleg forsvarlig vis når pasienten sin livstil er ein direkte eller medverkande årsak til sjukdom
• Ha nødvendig faktakunnskap for sjølvstendig å kunne vurdere publiserte studiar knytt til medisinsk årsaksforsking

Undervisninga blir gitt i form av førelesingar, pasientdemonstrasjonar, TBL, gruppeundervisning med innøving av undersøkingsteknikk og undersøking av pasientar. Ein føreset stor eigenaktivitet frå studentane si side når det gjeld å utøve undersøkingsteknikk på kvarandre.

Fagleg informasjon via Mitt UiB/e-post

• Deltaking på praktiske kurs og øvingar
• Deltaking på praksisutplassering
• Deltaking på pasientdemonstrasjonar
• Deltaking på teambasert læring (TBL)
• Deltaking på gruppeundervisning
• Oppgaver i generell farmakologi og Kasuistikker innenfor farmakologiundervisningen.
• Undervegstestar

Obligatoriske arbeidskrav undervegs i semesteret må vere godkjent for å få gå opp til semestereksamen.

6 timar tverrfagleg digital eksamen (siste veke avsemesteret).

Grunnet utbruddet av COVID-19 (koronavirus) vil eksamen i høstsemesteret 2021 bli arrangert som hjemmeeksamen, med hjemmel i studietilsynsforskriften § 2-7.

A-F

Grunnet utbruddet av COVID-19 (koronavirus) vil eksamen for høstsemesteret 2021 bli arrangert som hjemmeeksamen med karakterskala bestått/ikke bestått, med hjemmel i studietilsynsforskriften § 2-7.

studie@kliniskmedisin.uib.no

Klinisk institutt 2.

I samarbeid med Klinisk institutt 1 og Institutt for global helse og samfunnsmedisin