Master.

Haust.

Bergen

Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk litteraturforsking. Det skal gje kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare definert område av faget.

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode, men vil vere knytt til aktuell forsking i nordisk litteratur. Emnet kan gje tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, spesifikke metodar eller teoriar osv.

Tema haust 2020:

Smak, kjønn og klasse i nordisk litteratur og litteraturkritikk

Smak er noe vi kan være uenige om eller endatil krangle om. Hva vi liker og ikke liker, uttrykker identiteten vår, og det å felle en smaksdom, betyr å markere tilhørighet. Men selv om vi tror at vi kan velge og vrake fritt, er smaksdommene våre ofte styrt av prosesser vi ikke helt er bevisste om. Vi kan få øye på dem ved å studere smaksdommer i et kjønnsperspektiv og i et klasseperspektiv.

Materialet vi skal studere dette semesteret, er på den ene siden skjønnlitteratur fra 1840 til i dag. Disse litterære eksemplene viser at smakskonflikter alltid er historisk situerte. På den andre siden skal vi studere litteraturkritikken, som foregår i ulike offentligheter. Hvem kan bestemme hva som er god og dårlig litteratur, og hvordan henger disse dommene sammen med kjønn og klasse, og med de mediene som dommene blir felt i?

Kurset krever høy studentdeltakelse. I tillegg til forelesninger og plenumsdiskusjoner legger kurset opp til regelmessige skriveverksteder. Her utvikler studentene parafraser av pensumtekstene, lager gode refleksjonsnotater og skriver på semesteroppgavene. Å delta i skriveverkstedene kan gjelde som obligatorisk studentarbeid.

Kurslederne er Eirik Vassenden og Christine Hamm

Kunnskap

• ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
• kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
• ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
• ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet

Ferdigheiter

• diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
• diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
• velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
• skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar

Generell kompetanse

• skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
• grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
• velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
• relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet. Rettleiing på semesteroppgåve.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.

Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på ho.

Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte.

Pga. koronasituasjonen fell kravet om munnleg innlegg bort hausten 2020. I staden må studentane levere 3 korte skriftlege oppgåver.

Semesteroppgåve og munnleg prøve.

Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 6000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og den munnlege prøva. Studentane må stå på begge delane i same semester for å stå i emnet. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og den munnlege prøva 40 %.

Målforma på semesteroppgåva vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Det vert ikkje arrangert eksamen utanom undervisningssemesteret.

Hausten 2020 blir munnleg eksamen digital, som tiltak mot spreiing av koronavirus.

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.