Emnet har to hovudtema: tekstkunnskap og sjangerforståing.

For det første skal studenten utvikle eigen kunnskap og kompetanse på norske og nordiske tekstar i ulike sjangrar frå 1900 til i dag. Emnet tek opp grunnleggande litteraturteoretiske tilnærmingsmåtar og analytiske reiskapar for lesing og tolking.

I tillegg skal studenten utvikle ferdigheiter i å bruke tekstkompetansen i eiga undervisning. Det inneber at tekstane blir sette inn i ein litteraturdidaktisk samanheng der kjennskap til læreplanar og kompetansemål står sentralt. Arbeid med eit breitt utval tekstar dannar utgangspunkt for refleksjon om tilpassa opplæring i norskfaget.  

Ein student som har gjennomført emnet, skal ha følgjande læringsutbyte:

Kunnskap: Kandidaten

• har god kunnskap om norsk litteratur frå 1900 og fram til i dag
• har god kunnskap om sjangermangfald, teksttypar og mediehistoriske endringar etter 1900
• har god kunnskap om sentrale og aktuelle tematikkar som litteraturen problematiserer
• har god kunnskap om læreplanane for norskfaget, med vekt på kompetansemål som rører ved litteratur og tekstkultur
• har god innsikt i korleis praktiske og teoretiske litterære læringsprosessar kan støttast i undervisning, både fagspesifikt og i oppøvinga av grunnleggande ferdigheiter

Dugleik: Kandidaten

• kan bruke dei faglege og fagdidaktiske kunnskapane som er omtalte ovanfor, i eigne analysar, drøftingar og vurderingar av litteratur
• kan bruke kunnskapane som er omtalte ovanfor, i eigen yrkespraksis
• kan skape gode norskfaglege undervisningsaktivitetar med utgangspunkt i læreplanar og eigen kunnskap
• kan bruke sentrale fagomgrep både i eigne tekstar og i tolkingsog formidlingsarbeid
• kan reflektere om og drøfte tilhøvet mellom lærings- og undervisningsmåtar i litteratur, og om eigen yrkespraksis
• kan skrive både bokmål og nynorsk korrekt og godt

Generell kompetanse: Kandidaten

• har innsikt i oppdatert forsking på nyare norsk tekst- og sjangerutvikling
• kan reflektere over litteratur- og sjangerspørsmål i eit danningsperspektiv
• har innsikt i norskfaget si rolle i skulen og samfunnet

Studentane skal vere lærarar med pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanning.

Ved eventuelt suppleringsopptak er det ikkje krav om at søkar er tilsett i skolen men må ha godkjend pedagogisk utdanning i tillegg til dei andre krava

Tre samlingar på to dagar (om lag 12 timar) kvar med varierte undervisningsformer.

Nettbasert førebuings- og etterarbeid

Rettleiing på oppgåver 

Levering av tre individuelle oppgåver innan fastsette fristar i samband med samlingane. Ei av oppgåvene skal vere knytt til bruk av IKT i undervisninga.

Deltaking i arbeidet med munnlege emne på samlingar

Begge målformer skal vere representerte i oppgåvene 

Skoleeksamen på 6 timar

Målform vert bestemt ved loddtrekking 

I samsvar med nasjonale retningslinjer blir det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Våren 2021 er vurderingsforma endra frå skriftleg skoleeksamen til seks timars skriftleg eksamen heimefrå + éin time teknisk tid, som tiltak mot spreiing av koronavirus.

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no