Emner: PHYS101 Grunnkurs i mekanikk og varmelære - Vår 2021
Undervisningsspråk
Norsk
Undervisningssemester
Haust
Undervisningsstad
Bergen
Mål og innhald
Mål:
Emnet er fyrst og fremst meint som eit brukarkurs for andre fagområde enn fysikk, geofysikk og matematikk. Emnet gir ei oversikt og forståing av fysikkomgrepa utan for mykje bruk av matematisk formalisme.
Innhald:
Emnet gir ei rask innføring i mekanikk og varmelære: Rørsle, kraft, energi og effekt, rotasjon, temperatur og varme, hovudsetninga i varmelæra, svingingar, bølgjer og lyd.
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten har fått kunnskapar om
- mekanikk (kinematikk og dynamikk) og rotasjon og lineær/sirkulær rørsle av enkle gjenstandar og væsker
- termodynamikk og varmetransport, arbeid, endring i temperatur og indre energi
- harmonisk bevegelse, elastisitet, bølgjer, lyd og interferens
Ferdigheiter
Studenten kan løyse oppgåver med
- kinematiske likningar i to dimensjonar, Newtons lover, sirkulær bevegelse, arbeid- og energibetraktningar, impuls og rørslemengde, rotasjon og enkel væskedynamikk
- termisk ekspansjon, varmeleiing, Stefan-Boltzmann strålingslov, lover om ideelle gassar, kinetisk gassteori, termodynamikkens lover og Carnot sitt prinsipp
- ideelle fjærer, enkel harmonisk bevegelse, lydhastigheit i gassar/væsker/faste stoff, Dopplereffekten, interferens og ståande bølgjer
Generell kompetanse
Studenten har fått
- auka refleksjonsevne og innsikt i korleis fysikk koplar årsak og verknad for enkle prosessar i naturen
- kunnskapar av nytteverdi for andre fagområde innan naturvitskap
- trening i å arbeide systematisk og analysere komplekse problem
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Fysikk1 (2FY) og MAT101. MAT101 kan lesast parallelt.
Studiepoengsreduksjon
PHYS111: 3stp, PHYS113: 2stp
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Ingen
Vurderingsformer
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:
skriftleg midtvegseksamen (2 timar), som utgjer inntil 20% av karakteren
skriftleg slutteksamen (4 timar), som utgjer minst 80% av karakteren
Eksamen blir berre tilboden på norsk språk i dette emnet. Endeleg eksamen tel 100% i semester utan midtvegseksamen. Vidare ser ein vekk frå midtvegseksamen dersom studenten får best resultat på endeleg eksamen (dvs. midtvegseksamen kan berre telje positivt).
Grunna tiltaka mot spreiing av Covid-19 er UiB stengd for gjennomføring av campus-eksamen. Hausten 2020 er det følgande endringar i vurdering i emnet:
- Skriftleg eksamen heime i staden for skriftleg skuleeksamen
Hjelpemiddel til eksamen
Godkjent lommekalkulator i samsvar med modell oppført i fakultetets reglar og 5 A4-sider med studentane sine eigne notat. Notatane kan vere hand- eller maskinskrivne, men må kunne lesast utan hjelpemiddel som forstørringsglas. Studentane har sjølv ansvar for å sjekke at deira kalkulator er godkjend i fakultetets eksamensreglement.
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Kontaktinformasjon
Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@ift.uib.no