Emnet har som mål å gjere studentane kjende med ulike normative tilnærmingar til studiet av politikk.

Kurset, tek opp klassiske og nyare politiske ideologiar med særleg vekt på tilhøvet mellom ideologiar og det demokratiske idealet. Studenten vert her introdusert for liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme og fascisme, samt nyare normativ teori knytt til fordelingsrettferd.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte: 

Kunnskap

Studenten 

• skal ha kunnskap om ulike politiske ideologiar, som liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme og fascisme; samt ha kunnskap om moderne teoriar om fordelingsrettferd.

Ferdigheiter

Studenten 

• skal kunne definere, identifisere, og samanlikna ulike politiske ideologiar som liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme og fascisme.
• skal kunne rapportere og skrive om den historiske konteksten som  er til grunn for utviklinga av desse ideologiane. Vidare skal studenten kunne identifisere, namngi og drøfte dei viktigaste teoretikarane som har vore inspirasjonskjelda til desse ideologiane.
• skal ha kunnskap om og vere i stand til å gi ein fyldig definisjon av sentrale moderne teoriar om fordelingsrettferd, samt kunne diskutere og analysere forskjellar i korleis desse teoriane er grunngjeve. Vidare skal studenten kunne drøfte kva slags implikasjonar dei har for synet på inntektsforskjellar i samfunnet.   
• skal kunne vere i stand til kritisk å diskutere dei ulike ideologiane, og i tillegg ha evna til å fortolke partia sine politiske plattformer med ideologiske «lenser».
• studenten skal vere i stand til å illustrere og diskutere kva slags politikkar som følger av dei ulike ideologiane; meir generelt vere i stand til å gi ein ideologisk analyse og fortolking av sitt eige og andre sitt syn på staten si rolle i samfunnet.

Generell kompetanse

Studenten 

• skal skulle kunne skrive eit akademisk essay.