Haust
Emnet har som mål å gjere studentane kjende med faglege og normative tilnærmingar til studiet av politikk.
Første hovudtema, som utgjer størstedelen av kurset, tek opp klassiske og nyare politiske ideologiar med særleg vekt på tilhøvet mellom ideologiar og det demokratiske idealet. Studenten vert her introdusert for liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme og fascisme, samt nyare normativ teori knytt til fordelingsrettferd.
Andre hovudtema, som utgjer ein relativt mindre del av kurset, introduserer den historiske bakgrunnen og utviklinga til samfunnsvitskapane med vekt på det som er relevant for å forstå det statsvitskaplege perspektivet. Emnet tek opp klassiske tema og sentrale tilnærmingsmåtar for å forklare samfunnsliv og politikk, samt sentrale vitskapsteoretiske spørsmål. Det introduserer studenten for ulike syn på kva vitskapeleg forklaring er og har som mål å gjere studenten kjend med ulike metodologiske tilnærmingar.
Kurset skal formidle forståing av tilhøvet mellom vitskapleg forklaring og normative tilnærmingar til samfunnsspørsmål og politikk.
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
Ferdigheiter
Generell kompetanse
Heimeeksamen 3 dagar, maksimalt 3000 ord.