Historie handlar om fortida til menneske og samfunn, og legg til grunn at vi forstår nåtida betre om vi ser henne i lys av fortida. Historiefaget ved UiB famnar om studiar på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå frå antikken til i dag. Studiet tar for seg kulturell, sosial, politisk og økonomisk utvikling over tid, og innbyr til refleksjon omkring forandring og kontinuitet. Særleg retter studiet merksemda mot betydinga av kjønn, klasse, nasjonalitet og etnisitet. Til saman skal studiet fremja kunnskap om og forståing av viktige sider ved samfunnsutviklinga, både i og utanfor Noreg.

Studiet skal gi auka innsikt i at ikkje berre dei menneskelege samfunna men også vår forståing av fortida har endra seg. I tillegg vil studiet gi innsikt i ulike metodiske tilnærmingar til studiet av fortida og korleis metodane påverkar sjølve tolkinga av fortida. Studiet inneheld både oversikts- og fordjupingsdemne, slik at studentane kan kombinera innsikt i "dei store linjene" i historia med nærstudium av avgrensa problemfelt.

Innanfor bachelorprogrammet i historie kan ein velje studieretning Midtaustens historie. Denne studieretninga er open for alle på programmet.

Studieretninga Midtaustens historie gir ei historiespesialisering som famnar alle fagets Midtausten-emne kombinert med andre historieemne. Denne studieretninga har eige krav til emnesamansetning, og studentane skriv bacheloroppgåve i Midtaustens historie (HIM250). Bachelorgrad i historie med studieretning Midtaustens historie gjev same undervisingskvalifikasjonar som ein ordinær bachelorgrad i historie.

Instituttets emne i Midtaustens historie kan òg inngå i ein bachelorgrad utan denne særskilde studieretninga.

Kunnskapar:

• Kandidaten vil ha god oversikt i norsk og internasjonal historie frå antikken til i dag. Gjennom fordjupingar vil studenten ha særskild god innsikt i nokre sentrale historiske tema, teoriar og forskingstradisjonar både i eldre historie (før 1750) og nyare historie.
• Kandidaten vil òg ha god kunnskap om sentrale kjelde- og metodespørsmål.

Ferdigheiter:

• Kandidaten har ferdigheiter i å drøfte historiske problemstillingar og kritisk vurdering av historiske framstillingar.
• Kandidaten kan analysere historiske data, kjelder og litteratur, samt trekkje sjølvstendige konklusjonar basert på dette materialet.

Generell kompetanse:

• Kandidaten vil ha erfaring med å handsame store informasjonsmengder, samt å formidle historisk kunnskap både munnleg og skriftleg.
• Kandidaten har kompetanse til å setja seg inn i nye problemfelt og å analysera saker frå fleire sider.
• Kandidaten har kompetanse i akademisk argumentasjonsteknikk og til å dokumentere skriftleg arbeid på ein vitskapleg måte.
• Kandidaten kan nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.

Av innføringsemne tilbyr ein examen philosphicum, examen facultatum og HIS100 Innføringsemne i historie.

Det er obligatorisk at programmet inneheld ex.phil.(10 stp) og 10-20 stp ex.fac.

Examen facultatum består av emna:

Akademisk skriving (10 stp)

Språk og kommunikasjon (10 stp)

I tillegg til ex.phil kan ein anten ta to ex.fac.-emne (20 stp) eller eitt ex.fac-emne (10 stp) og HIS100 (10 stp).

På bachelorprogrammet i historie er det tilrådd at ein tar ex.phil, Akademisk skriving og HIS100 Innføringsemne i historie i det fyrste semesteret.

Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne.

I tillegg til emna omtalt i avsnittet «Innføringsemne» er følgjande emne obligatoriske i historie bachelor: HIS101, HIS102, HIS203 og HIS250

For studentar som vel studieretning Midtaustens historie, er følgjande emne obligatoriske( i tillegg til innføringsemne):

HIS101, HIS102, HIM101, to av emna HIM103/HIM104/HIM201 og HIM250.

For studieretning Midtøsten er HIS203 tilrådd, men ikkje obligatorisk.

HIS250 og HIM250 tilfredsstiller gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jf. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet.

Graden må innehalde ei historiespesialisering på 90 studiepoeng, sett saman av seks historieemne a 15 studiepoeng:
To oversiktsemne (HIS101 og HIS102), to valemne, HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjeldar og HIS250 bacheloroppgåve i historie.

Spesialisering med studieretning Midtøsten inneheld to oversiktemne (HIS101 og HIS102), HIM101 og to av emna HIM103, HIM104 og HIM201, samt HIM250 bacheloroppgåve i Midtaustens historie.

Bachelorprogrammet i historie har 60 frie studiepoeng. Studenten kan velje emne innanfor fag som er relevante for studentens vidare utdanning eller yrkesplanar.

Dersom ein ynskjer å gå vidare med lærarutdanning er det tilrådd at dei 60 frie studiepoenga takast i eit undervisningsfag

Tilrådd rekkefølgje for emne i ordinær spesialisering i historie:

1. semester (haust): ex.phil, Akademisk skriving og HIS100 (30 stp)

2.semester (vår): HIS102 Oversyn over nyare historie og eitt valfritt historieemne (30 stp)

3.semester (haust): HIS101 Oversyn over eldre historie og eitt valfritt historieemne (30 stp)

4.semester (vår): HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder og HIS250 Bacheloroppgåve i historie (30 stp)

5. semester (haust): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp)

6.semester (vår): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp)

Tilrådd rekkefølgje for emne i studieretning Midtaustens historie:

1.semester (haust): ex.phil, Akademisk skriving og HIS100 (30 stp)

2.semester (vår): HIS102 Oversyn over nyare historie og HIM101 Oversyn over Midtaustens historie (30 stp)

3.semester (haust): HIS101 Oversyn over eldre historie og eitt av emna HIM201 Fordjuping i Midtaustens historie og HIM104 Islam i Afrika sør for Sahara, c.1500-2000 (30 stp)

4.semester (vår): HIM103 Islam og politikk og HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie (30 stp)

5.semester (haust): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp)

6.semester (vår): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp)

For studentar på Midtaustens historie er det òg ein føremon å kombinere bacheloroppgåva (HIM250) med HIS203, men for desse studentane vil HIS203 kome utanom spesialiseringa.

Instituttet tilrår at studentane har avlagt eksamen i emna på 100-nivå før dei skriv bacheloroppgåva (HIS250 eller HIM250).

Studenten avgjer sjølv om han/ho vil ta HIS250 i eldre historie (haustsemesteret) eller i nyare historie (vårsemesteret).

Fordjupingsemna tilbyr fleire tema. Sjå UiB og AHKR sine nettsider.

Ein kan etter søknad skifta ut eitt fordjupingsemne med eit emne på minst 15 studiepoeng frå eit anna fag.

Emna vert tilbydd slik:

Haust:

HIS100 Innføring i historie

HIS101 Oversikt over eldre historie

HIS113 Fordjuping i eldre historie

HIS114 Fordjuping i eldre historie

HIS130 Politiske system i den antikke verda

HIM104 Islam i Afrika sør for Sahara

Vår:

HIS102 Oversikt over nyare historie

HIS115 Fordjuping i nyare historie

HIS116 Fordjuping i nyare historie

HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie

EUR103 Europa etter 1945: ressurser, demografi, økonomi

HIK117 Kulturhistorisk fordjuping

HIM101 Oversikt over Midtaustens historie

HIM103 Islam og politikk

Haust og vår:

HIM201 Fordjuping i Midtaustens historie

HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjeldar

HIS250 Bacheloroppgåve historie

HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie

Programmet kan inkludera eit delstudium i utlandet for dei som ynskjer det. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet kan gje både breidde og djupne i læringsutbyttet til studiet, i tillegg til språkkunnskapar og verdifull internasjonal røynsle. UiB har utvekslingsavtalar med universitet i hele verda. Eksempel på avtaler som programmet vil trekke fram er Universitetet i Greifswald, Universitetet i Southampton og Universitetet i Groningen .

Eit utanlandsopphald bør planleggjast i god tid på førehand, og studiekonsulent på programmet rettleiar gjerne i prosessen. Sjå http://www.uib.no/utvekslingwww.uib.no/utveksling

Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) A-F der F er stryk

2) greidd/ikkje greidd

Sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Det humanistiske fakultet v/Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Litteraturliste for dei einskilde emna ligg på Mitt UiB og er lenka til emneplanane som er publiserte på uib.no.

Lista vil vere klar innan 01.06 / 01.12 for det komande semesteret