Bachelorprogrammet i kunsthistorie skal gi teoretiske, analytiske og metodiske føresetnader for å forstå visuell kunst, arkitektur og visuell kultur som historiske, kulturelle og sosiale fenomen. Programmet gir eit godt grunnlag for arbeid i kultursektoren, både i offentleg og privat sektor. Programmet gir også teoretisk og praktisk kompetanse for dei som vil skape eigne karrierevegar knytt til kulturforvaltning og frie næringar.
Kunsthistoriestudiet utforskar den visuelle kulturhistoria frå antikken til i dag - måleri, skulptur, masseproduserte bilete og moderne sjangrar som fotografi, film og elektroniske bilete, samt arkitekturhistorie, kulturminnevern og byplanlegging. I starten av studiet blir det lagt stor vekt på å gi studentane ei brei innføring i faget, både historisk og når det gjeld kunstnarlege uttrykksformer. Siste del av studiet gir ei fordjuping i teoretiske spørsmål og moglegheit for spesialisering. Kandidatane blir introduserte for relevant forskingslitteratur og den pågåande diskusjonen kring teoretiske og metodiske tilnærmingar. Programmet gjev såleis innsikt i analytiske, teoretiske og metodiske føresetnader for å forstå kunst, arkitektur og visuell kultur som estetiske, historiske, kulturelle og sosiale fenomen. Hovudtyngda i studiet av antikken vil ligge på høgkulturane i middelhavsområdet med ei særleg vekt på dei greske bystatane og Romarriket. I studiet av mellomalderen legg ein vekt på både Vesten og Det bysantinske riket. Studiet av nyare tid er i hovudsak avgrensa til den vestlege kunsten, men ein problematiserer og postkoloniale perspektiv og globalisering. Ein har blikk for visuell og materiell kulturarv frå Noreg, samstundes som dette blir kombinert med kritiske og internasjonale perspektiv.
Studiet utnyttar forsking og ekspertise knytt til eldre og nyare visuell og materiell kunst, og ein gjer aktivt bruk av kulturarv og kunstinstitusjonar som finst i Bergen. Studieprogrammet gir grunnlag for vidare spesialisering på mastergradsnivå.
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Kandidaten..
Ferdigheiter
Kandidaten...
Generell kompetanse
Kandidaten
Det første semesteret i bachelorprogrammet i kunsthistorie skal innehalde 10 studiepoeng Examen philosophicum og minimum 10 studiepoeng Examen facultatum:
og minimum eitt av emna:
Akademisk skriving er sterkt tilrådd.
Innføringsemne i språkfag som latin, tysk, fransk, italiensk eller engelsk kan òg vere aktuelle som valfritt emne i første semester.
Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 10 studiepoeng examen philosophicum og 20 studiepoeng examen facultatum.
Bachelorprogrammet skal innehalde ei fagleg spesialisering i kunsthistorie på 90 studiepoeng.
Følgjande emne er obligatoriske i spesialiseringa og programmet:
Studenten må dessutan velje eitt av desse emna:
I det valfrie emnet på 200-nivå skal studenten skrive ei rettleidd semesteroppgåve (bacheloroppgåve). Dette for å tilfredsstille kravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jf. Utfyllande reglar for gradsstudium ved Det humanistiske fakultetet
Studenten kan, i tillegg til spesialiseringa i kunsthistorie, velje emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar.
NEU201 - Nevroestetikk
og
KUN209 - Kunst, retorikk og lærdomstradisjonar i før- og tidlegmoderne tid
kan veljast som del av dei 60 frie studiepoenga i bachelorgraden
Studieløpet i bachelorprogrammet i kunsthistorie kan til dømes sjå slik ut:
1. semester (haust):
Examen philosophicum og Examen facultatum (minst 20 studiepoeng)
2. semester (vår):
3. semester (haust):
4.-6. semester:
I dei siste tre semestera tar studentane 200-nivået i spesialiseringa i kunsthistorie og dessutan valemne tilsvarande 60 studiepoeng i andre fag.
200-nivået i spesialiseringa i kunsthistorie må takast i anten 4. eller 6. semester.
På 200-nivå skal studentane ta:
og anten
Ei generell tilråding er at ein bør ha fullført 60 studiepoeng på 100-nivå før ein tar fatt på 200-nivået.
Det er lagt til rette for at ein skal kunne ta delar av bachelorprogrammet som utvekslingsstudent i eit anna land. Dei fleste vel å reise på utveksling når dei skal ta frie studiepoeng, men det er òg mogleg å reise i spesialiseringa. Emna ein tek på utveksling må godkjennast av Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) i forkant av utanlandsopphaldet.
Ta kontakt med studierettleiar for meir informasjon.
Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes førelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes førelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, eksempelvis ved, skuleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:
1) Karakterskala A-F
2) Bestått/ikkje bestått
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Bachelorstudiet i kunsthistorie gir kompetanse for arbeid med til dømes:
Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar.lle@uib.no.
Tlf. 55 58 24 00.