Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Kandidaten
har kunnskap om eldre og nyare religionar og deira roller i samfunn og kultur i historie og notid
har kunnskap om sentrale vitskaplege forskingsperspektiv på religion og ulike forståingar av religion
har innsikt i sentrale religionsvitskaplege omgrep og teoriar
Ferdigheiter
Kandidaten
kan kritisk drøfte religionsvitskaplege problemstillingar
kan kritisk analysere religionshistoriske kjelder
kan sjå samanheng mellom teori og data frå ulike kontekstar
kan sjølvstendig teoretisk tenking
Generell kompetanse
Kandidaten
kan forstå menneskeleg åtferd i sine kulturelle og religiøse kontekstar
kan handsame store informasjonsmengder
kan argumentere munnleg og skriftleg med utgangspunkt i dokumentasjon og vitskapleg forsking
kan utvikle perspektiv på religion og samfunn som ikkje tar det eurosentriske verdssynet for gitt
kan nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar
Det vert kravd til saman minst 90 studiepoeng i religionsvitskap. RELV101, RELV102 og RELV103 er obligatoriske emne, saman med RELVI250 (bacheloroppgåve). RELVI250 tilfredsstiller gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jf. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet.
Spesialiseringa må vidare innehalde to av emna RELV202, RELV202SEM, RELV208, RELV213, RELV221, RELV222, RELV223, RELV224, RELV228, RELV230, RELV232, RELV233, RELV234, RELV236, RELV237, RELV238, RELV239, RELV240, eller RELV241.
Etter søknad til instituttet er det mogleg å skifte ut eitt av desse med fagleg relevante emne frå andre fag.
Studiet startar med innføringsemne i første semester (haust).
Fagemna vert tilbydd slik:
Vår:
RELV101 Kva er religionsvitskap?*
RELV105 Midtaustens og Middelhavsområdets eldste religionshistorie, og norrøn og samisk religion
RELV202/202SEM Spesialiseringsemne±
RELV221 Nyreligiøsitet
RELV224 Hinduism
RELV230 Religion and Media
RELV232 Verdsfilosofiar
RELV236 Reformations in Europe
RELV239 Islamic Religious Thought and Practice
RELV241 Norrøne religionar
RELVI250 Bacheloroppgåve i systematisk religionsvitskap*
Haust:
RELV102 Kristendommen, jødedommen og islam*
RELV103 Hinduismen, buddhismen og andre asiatiske religionar*
RELV202/202SEM Spesialiseringsemne±
RELV208 Sami Religion
RELV213 Religion and Science
RELV222 Religionar i antikken
RELV223 Buddhism and Jainism
RELV228 Religion and Politics
RELV233 Religion and Art
RELV234 Religion and Music
RELV237 Religion and the City
RELV238 Religion and World Literature
RELV240 Christians under Islamic Rule
* = obligatorisk emne
± = Det vert tilbydd fleire fordjupingsemne under RELV202/202SEM; sjå UiB og AHKR sine nettsider for oppdatert oversikt .
For ein fulltidsstudent er normal studieprogresjon 30 studiepoeng kvart semester.
RELV101 bør tas i det første semesteret i ei spesialisering i religionsvitskap. RELVI250 legg til grunn at studenten har tatt minst 45 studiepoeng i religionsvitskap.
For ein fulltidsstudent er normal studieprogresjon 30 studiepoeng kvart semester.
RELV101 bør tas i det første semesteret med religionsstudium. RELVI250 legg til grunn at studenten har tatt minst 45 studiepoeng (= 3 emne) i religionsvitskap.
Eit utvekslingsopphald ved eit universitet i utlandet er ein integrert del av studiet. Utvekslinga går normalt føre seg i det femte semesteret. Ein kan òg velje å vere på utveksling eit heilt år. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet gir både breidde og djupne i læringsutbytet til studiet, i tillegg til språkkunnskapar og verdifull internasjonal røynsle. UiB har utvekslingsavtalar med universitet i hele verda. Eksempel på avtalar som programmet vil trekke fram er:
Aarhus Universitet
Syddansk Universitet
University of Bremen
University of Groningen
School of Oriental and African Studies (SOAS)
Utanlandsopphaldet vert planlagt i god tid på førehand, med hjelp frå studieadministrasjonen. Det blir òg gitt informasjon om utveksling gjennom informasjonsmøte og rettleiing i løpet av studietida. Sjå
Gjennom programmet vert studentane prøvde på ulike måtar, til dømes ved mappevurdering, skuleeksamen, semesteroppgåve og munnleg prøve.
Vurderingsformene er tilpassa emnets art og innhald, og ulike vurderingsformer er valt for å prøve studentane i ulike typar kunnskap og for å gi dei moglegheit til å utvikle kompetanse i både skriftleg og munnleg presentasjon.
Ved sensur av emna i programmet vert éin av to karakterskalaer nytta:
1) A-F der F er stryk
2) greidd/ikkje greidd
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.