Bachelorprogrammet i fysikk er 3-årig (180 studiepoeng).

Fysikk er eit grunnleggjande fag som beskriver heile naturen, frå dei fjernaste galaksane til det indre av atomkjernen. Fysikken er og fundamentet for andre naturvitskapar og for all moderne teknologi.

Bachelorprogrammet i fysikk skal formidle forståing for teoretiske grunnlaget for fysikken, eksperimentelle metodar, og naturvitskapelige og teknologiske bruksområde. Det blir lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysning.

Studiet gjer ein innføring i alle delar av fysikken: Mekanikk, elektromagnetisme, statistisk fysikk og termodynamikk, kvantemekanikk, relativitetsteori, og naturens fundamentale byggesteiner og vekselverknadene mellom dei. Det vert og gitt ein innføring i eksperimentalfysikk, og i prosjektarbeid med rapportskriving og presentasjon. Matematikk og informatikk er viktige støttefag for fysikarar og emne innan desse fagområda inngår og i studieprogrammet.

Etter fullført bachelorgrad i fysikk skal kandidaten kunne:

Kunnskapar

• gjere greie for fysikkfaget sin eigenart og utvikling
• gjengi fakta og drøfte grunnleggjande teoriar innan generell fysikk.
• forklare dei sentrale omgrep innan fysikken, og greie ut om samanhengar mellom disse.
• forklare matematiske omgrep innan blant anna analyse, lineær algebra og enkle differensialligningar
• beskrive matematiske modellar i fysikk

Ferdigheiter

• anvende matematisk formalisme innan for eksempel analyse, komplekse tall, lineær algebra og enkle differensiallikningar på fysiske problem.
• bruke grunnleggjande eksperimentell apparatur for målingar av fysiske størrelsar og gjere usikkerhetsoverslag
• gjennomføre grunnleggjande PC-basert datainnsamling
• bruke numeriske programmeringsverktøy for løysing av fysiske problemstillingar
• analysere fysiske problemstillingar og utføre fysiske berekningar ved bruk av den kunnskapen studenten har tileigna seg innan klassisk mekanikk og relativitetsteori, elektromagnetisme, kvantemekanikk, statistisk fysikk, termodynamikk og kjerne- og partikkelfysikk
• oppsøke og anvende kunnskapar i fysikk ut over det lærestoff som inngår i studiet

Generell kompetanse

• Gje god skriftleg og munnleg framstilling av vitskaplege tema
• Arbeide sjølvstendig og kunne delta i team
• Utføre sjølvstendig prosjektarbeid, og skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapelig praksis
• Bruke bibliotek og vitskapelige databaser til å hente inn relevant informasjon
• Kommunisere om faglege problemstillingar innan fysikk, både med andre studentar og til allmennheita
• Demonstrere forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon og pålitelegheit

Følgjande emne er obligatoriske i studieprogrammet:

• PHYS111, PHYS112, PHYS113, PHYS114, PHYS117
• Minst to av emna PHYS116, PHYS118 og PHYS119
• Fire av følgjande fem matematikkemne: MAT111, MAT112, MAT121, MAT131 og MAT212
• INF100
• ExPhil

I dette bachelorprogrammet er det mulig å legge inn eit utanlandsopphald eller eit semester ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Eit eventuelt utanlandsopphald passar best i 6. semester. Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta eit semester eller to i eit anna land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar, både i og utanfor Europa. På bachelorprogrammet i fysikk vel vi i tillegg ut spesielle samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passer best for våre studentar. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i graden.

http://www.uib.no/utdanning/48724/reise-p%c3%a5-utveksling Finn inspirasjon og nyttig informasjon om delstudier i utlandet.

Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan relevant fagområde.

For å vere kvalifisert for opptak til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden.

Kandidatar med solide basiskunnskapar i matematikk og fysikk er ei mangelvare på arbeidsmarknaden, mellom anna i industrien, forsking, skuleverket og forvalting. Institutt for fysikk og teknologi har ei sterk forankring i nysgjerrigdriven grunnforsking, som er heilt sentral for vår forståing av naturen, og som dessutan dannar grunnlaget for ny teknologi og med det utgjer ein viktig del av verdiskapinga i samfunnet.

Med ein bachelorgrad i fysikk har du og eit godt grunnlag for å gå vidare med masterstudium i fysikk eller tilgrensande fag. Dersom du avsluttar studiane etter fullført bachelorgrad, er det breidda i realfagsbakgrunnen som er ditt største konkurransefortrinn.

For meir informasjon om yrket som fysikar, sjå:
http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/fysiker

Institutt for fysikk og teknologi har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studie.fysikk@uib.no
Tlf: 55 58 27 66.

Bachelorprogrammet i fysikk er 3-årig (180 studiepoeng).

Fysikk er et grunnleggende fag som beskriver hele naturen, fra de fjerneste galakser til atomkjernenes indre. Fysikken er også fundamentet for andre naturvitenskaper og for all moderne teknologi. Fysisk institutt har mange studieretninger med et stort spenn fra teoretisk og eksperimentell fysikk og modellering til tema knyttet til dagens teknologi og industri. Studieprogrammets primærfag er fysikk, og programmets målgruppe er studenter med generell interesse for fysikk- og matematikkbaserte fag. Studiet behandler fysikkens teoretiske grunnlag, eksperimentelle metoder, og naturvitenskapelige og teknologiske anvendelser. Det legges vekt på analytisk tenkning, teoretisk og praktisk problemløsning. Du får trening i skriftlig og muntlig presentasjon av forskjellige problemstillinger og formidling av løsningene til andre. Ettersom fysikere er storbrukere av informasjonsteknologi anbefales bl.a. informatikk som et støttefag. Studiet vil gi kandidater med kvalifikasjoner som er etterspurt i hele samfunnet.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du ha 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI.
Undervisningen bygger på 3MX og 3FY.

Undervisningen bygger på 3MX og 3FY.

Undervisningsformer står beskrevet under hvert enkelt emne.

Krav til bachelorgraden i fysikk er en spesialisering på tilsammen 90 studiepoeng, bestående av følgende emner: PHYS110, PHYS111, PHYS112, PHYS113, PHYS114, PHYS117, enten PHYS115 eller PHYS116,

og 20 stp blant emnene MAT111, MAT112, MAT121, MAT131 og MAT212. Studenter som ikke har forkunnskaper i programmering anbefales et programmeringsemne tilsvarende INF100 eller INF109 i en bachelorgrad i fysikk.

Ex.phil, MAT 111, MNF 140

Krav til bachelorgraden i fysikk er en spesialisering på tilsammen 90 studiepoeng, bestående av følgende emner: PHYS110, PHYS111, PHYS112, PHYS113, PHYS114, PHYS117, enten PHYS115 eller PHYS116,

og 20 stp blant emnene MAT111, MAT112, MAT121, MAT131 og MAT212. Studenter som ikke har forkunnskaper i programmering anbefales et programmeringsemne tilsvarende INF100 eller INF109 i en bachelorgrad i fysikk.

Obligatoriske aktiviteter som går inn i graden står beskrevet under hvert enkelt emne.

Studentene står fritt når det gjelder valg av andre emner, men for å skaffe seg en helhetlig fagkrets anbefales emner innen matematikk, fysikk, geofysikk eller informatikk.

Valgemner i 5. og 6. semester bør fortrinnsvis velges i forhold til planlagt masterstudium. Noen masterprogrammer har spesielle faglige opptakskrav.

Inntil 10 studiepoeng på 300-nivå kan inngå i den valgfrie delen av bachelorgraden.

Obligatorisk undervisning og informasjon om evalueringsformer står beskrevet under hvert enkelt emne.

Læremiddel som blir brukt i programmet står beskrevet under hvert enkelt emne.

Høst