Haust

Geografifaget dreiar seg om verdsbiletet - om mangfald, variasjon og samspel i naturgjevne og menneskeskapte lokale og globale prosessar på jordoverflata. Faget er kjenneteikna ved store kontaktflatar til andre fagdisiplinar innan både samfunnsvitskap og naturvitskap.

Studiet tilbyr innføring og spesialisering innan tre retningar.

• Naturgeografi tar utgangspunkt i naturlandskap og søkjer gjennom ulike metodar å forklara korleis ulike prosessar har forma og formar (det norske) landskapet.
• Miljø- og landskapsgeografi omfattar dei drivkreftene som verkar på landskap og kulturlandskap, og dei teoriar, verkemiddel og metodar som vert nytta av offentlege og ikkje-statlege aktørar innan miljøforvaltning og planlegging.
• Samfunnsgeografi sett samfunnet si utvikling i sentrum og utforskar samspelet mellom menneske, natur og miljø og omfattar analyser av planlegging, næringsliv, forvalting, klima og energiomstilling og andre samfunnsutfordringar i eit lokalt og globalt perspektiv.

Forsking og undervisning i desse områda kan omfatte ulike geografiske nivå, frå lokal til global skala. Omgrepa rom, stad og region står sentralt i geografisk forsking. Metodisk er faget både kvalitativt og kvantitativt orientert, med ein sterk feltarbeidstradisjon. Feltstudiar utgjer difor ein sentral metodisk del av faget, noko som kjem til uttrykk i undervisninga. Særskilde geografiske metodar omfattar dessutan kartografi, geografiske informasjonssystem (GIS) og fjernanalyse (satellittmåling).

Institutt for geografi tilbyr studium på lågare grad (Bachelor), høgare grad (Master) og doktorgrad (ph.d.). Feltkurs og ekskursjonar utgjer ein viktig del av undervisninga på alle nivå og er obligatoriske.

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan gjere greie for geografifaget sin eigenart, utvikling og rolle i samfunnet
• kjenner forsking og utvikling innan geografifaget og kan oppdatere sin kunnskap på feltet
• har brei kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar og prosessar knytt til struktur og utvikling i tid og rom relatert til natur-, miljø- og samfunnsspørsmål
• kan gjere greie for dei mest vanlege geografiske undersøkingsmetodar
• kan skissere korleis natur og naturforhold har innverknad på folk og samfunn og korleis areal- og ressursbruken har innverknad på natur, miljø og klima
• kan skildre og forklare utbreiinga av folk og ressursar på jorda, og årsaker til ulik ressurstilgang
• har kunnskap om korleis materielle og menneskelege ressursar kan forvaltast på ein god og berekraftig måte
• kan identifisere og skildre korleis ulike fysiske prosessar har forma og formar (det norske) landskapet i tid og rom
• kan skildre natur- og samfunnsdrivne prosessar som har innverknad på natur- og kulturlandskap
• kan gjere greie for teoriar, verkemiddel og metodar som blir brukt av offentlege og ikkje-statlege aktørar innan miljøforvaltning og samfunnsplanlegging
• kan gjere greie for føretaks- og næringsstrategiar og kva reguleringsmessige, politiske, sosiale og kulturelle strategiar som formar busetting og lokalsamfunn.
• har brei kunnskap om korleis globalisering og utviklingsprosessar påverkar ulik fordeling av naturressursar, økonomi, politisk makt og sosial rettferd

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan gjere greie for og bruke geografisk kunnskap om mangfald, variasjon og samspel i naturgitte og menneskeskapte lokale, regionale og globale prosessar
• beherskar grunnleggande geografiske feltmetodar, lagar og bruker kart og andre visuelle framstillingar og kan gjere seg nytte av eigne observasjonar i individuelle og gruppevise presentasjonar
• kan formidle geografifaglege idear, problemstillingar og moglege løysingar munnleg og skriftleg til både spesialistar og det allmenne publikum kan bruke feltundersøkingar, bibliotek og vitskapelege databasar til å innhente relevant geografisk informasjon
• kan skrive feltrapportar frå feltkurs

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i teoriar, problemstillingar og empirisk kunnskap innan geografifaget
• kan formidle sentralt fagstoff både munnleg og skriftleg
• kan innhente og behandle data og gjere feltundersøkingar i samsvar med god metodisk og etisk praksis
• kan tileigne seg ny kunnskap innan geografifaget
• kan reflektere over eige fagleg arbeid og justere dette under rettleiing
• kan arbeide sjølvstendig og delta i team for å løyse eit bredt spekter av geografiske problemstillingar gjennom prosjektarbeid

GEO110 Kartografi og tematiske kart

GEO111 Landformdannande prosessar

GEO113 Klima, oseanografi og biogeografi

GEO124 Regional utvikling

GEO125 Økonomisk globalisering, produksjonssystem og miljø

GEO131 Mat, miljø og berekraftig utvikling

Det er krav om 100 studiepoeng i geografi, som utgjer spesialiseringa i graden. Spesialisering er 70 studipoeng obligatoriske og 30 sptudiepoeng i valt studieretning.

Felles innføring (70 studiepoeng):

GEO110 Kartografi og tematiske kart

GEO111 Landformdannande prosessar

GEO113 Klima, oseanografi og biogeografi

GEO124 Regional utvikling

GEO125 Økonomisk globalisering, produksjonssystem og miljø

GEO131 Mat, miljø og berekraftig utvikling

Val av studieretning (30 studiepoeng):

• Naturgeografi: GEO204, GEO212 og GEO291
• Miljø- og landskapsgeografi: GEO204, GEO206, GEO283 og GEO293
• Samfunnsgeografi: GEO204, GEO206, GEO222 og GEO292

Bachelorprogrammet i geografi har 60 frie studiepoeng. Studenten kan velje emne innanfor fag som er relevante for eigen vidare utdanning eller yrkesplanar. Studentane kan ta frie studiepoeng på utveksling ved eit utalandsk universitet.

I 5. semester har vi desse anbefalte emna:

GEO215 Geografiske informasjonssystem: Teori og praksis

GEO217 Hydrologi, grunnvatn og geofarar

GEO260 Praksisemne i geografi

GEO281 Miljøforvaltning og planlegging

Bachelorgraden i geografi inneheld ein spesialiseringsdel på 100 studiepoeng. Spesialiseringa omfattar 70 studiepoeng på 100-nivå: GEO110, GEO111, GEO124, GEO113, GEO125 og GEO131. Dei resterande 30 studiepoenga er spesialisering i ein valfri studieretning på 200-nivå.

Tilrådd studieløp for bachelor i geografi og tverrfaglege program med spesialisering i geografi:

1. semester: Ex.phil, GEO100 og GEO110

2. semester: GEO111 og GEO124

3. semester: GEO113, GEO125 og GEO131

4. semester: Frie studiepoeng

5. semester: Frie studiepoeng

6. semester: spesialisering i studieretning på 200-nivå

Krav til spesialisering i studieretning på 200-nivå:

• Naturgeografi: GEO204, GEO212 og GEO291
• Miljø- og landskapsgeografi: GEO204, GEO206, GEO283 og GEO293
• Samfunnsgeografi: GEO204, GEO206, GEO222 og GEO292

Undervisninga vil normalt omfatte førelesingar, feltkurs, datalab og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeider undervegs i studiet.

Det vert undervist på norsk på alle kurs på 100-nivå, mens det på 200-nivå vert undervist både på engelsk og norsk.

Undervisninga vil normalt omfatte førelesingar, feltkurs, datalab og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeider undervegs i studiet.

Det vert undervist på norsk på alle kurs på 100-nivå , mens det på 200-nivå vert undervist både på engelsk og norsk.

• skriftleg eksamen
• munnleg eksamen
• heimeeksamen
• mappeinnlevering
• feltrapport (gruppeeksamen)
• essay
• eller kombinasjonar av desse

Karakterar ved Universitetet i Bergen gis på ein av to måtar; anten

1. Som 'Bestått' eller 'Ikkje bestått', eller
2. Som ein bokstav, etter skalaen A, B, C, D, E, F.

Bokstavkarakterar er det vanlegaste.

Fullført bachelor i geografi kvalifiserer til å søkje opptak på mellom anna Master i geografi, Master's in Geogragraphies of Sustainable Development og Master's in System Dynamics.

Opptaksgrunnlag til master:

Godkjent og fullført spesialisering i geografi som består av 70 studiepoeng på 100-nivå og 30 studiepoeng på 200-nivå. GEO100 kan ikkje inngå i dei 100 studiepoenga. Følgjande kurs er obligatoriske for bachelor i geografi: GEO110, GEO111, GEO113, GEO124, GEO125, GEO131, og metode, teorikurs og feltkurs på 200-nivå etter studieretning:

Naturgeografi: GEO204, GEO212 og GEO291

Miljø- og landskapsgeografi: GEO204, GEO206, GEO281/GEO282/GEO283 og GEO293

Samfunnsgeografi: GEO204, GEO206, GEO222 og GEO292

Som geograf ser du på samfunnsutfordringar både frå samfunns- og naturperspektiv. Denne kompetansen er grunnleggande for å kunne finne gode løysingar og førebyggande tiltak fram mot ei berekraftig utvikling. Geografar jobbar innan planlegging, regional utvikling og miljøforvalting innan offentleg og privat sektor. Mange jobbar også i utdanning og forsking, organisasjonar eller NGO, i inn- og utland.

Geografar har kompetanse som gjer dei attraktive i arbeidslivet: Dei er prosjektorienterte og har ein tverrfagleg bakgrunn med fokus på berekraftig samfunnsutvikling. Dette gir ein vid arbeidsmarknad i offentleg forvaltning og næringsliv. Gjennom feltkursa er geografistudentane vane med å jobbe i grupper og presentere resultata munnleg og skriftleg. I studiet får du kompetanse i bruk av digitale kart og GIS som er etterspurt i arbeidslivet og er eit nyttige verktøy for å forstå ei verd i endring.

Undervisningskompetanse

Undervisningskompetanse i geografi i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen vert dekka gjennom eksamen i 60 studiepoeng blant emna på 100-nivå: GEO110, GEO111, GEO113, GEO124 og GEO125/ GEO131. Det er eit krav at du har minst 20 poeng innan anten natur- eller samfunnsgeografi. GEO110 kan inngå i begge retningane.

Institutt for geografi

studieveileder.geog@uib.no

Geografifaget er tverrfaglig og dreier seg om verdensbildet - om mangfold, variasjon og samspill i det naturgitte og det menneskeskapte på jordoverflaten. Faget er kjennetegnet ved store kontaktflater til andre fagdisipliner innen både samfunnsvitenskap og naturvitenskap.

Studiet tilbyr innføring og spesialisering innen tre tradisjoner. Disse blir ofte gruppert under overskrifter som naturgeografi, samfunnsgeografi, og miljø-, ressurs- og utviklingsgeografi.

• Samfunnsgeografien støtter seg til samfunnsvitenskapelige teorier og metoder, og er opptatt av å forstå og forklare hvordan menneskeskapte forhold blir uttrykt i den måten vi f.eks. bosetter oss på, samtidig som sted og rom legger premisser for økonomisk, sosial og kulturell utvikling.
• Naturgeografi tar sitt utgangspunkt i naturlandskap og søker å forklare hvordan ulike prosesser har formet og former landskapet gjennom ulike metoder.
• Miljø-, ressurs- og utviklingsgeografi ligger i kontaktfeltet mellom de to andre disiplinene og studerer samspillet mellom natur, menneske og samfunn.

Gjennom forskning og undervisning tar "Bergensgeografien" sikte på å ivareta disse tre fagtradisjonene gjennom tre satsingsområder; Klima-, natur- og miljøendringer, Miljø, ressurser og utvikling og Steds- og næringsutvikling. Forskning og undervisning i disse områdene kan ha forskjellige romlige nivåer, fra det lokale til det globale. Begrepene rom, sted og region står sentralt i geografisk forskning, men kan gis ulikt innhold i de forskjellige teoretiske tilnærminger. Metodisk er faget såvel kvalitativt som kvantitativt, med en sterk feltarbeidstradisjon. Feltstudier utgjør derfor en sentral metodisk del av faget, noe som kommer til uttrykk i undervisningen. Spesielle geografiske metoder omfatter dessuten kartografi, geografiske informasjonssystemer (GIS) og fjernanalyse (satellittmåling).

Det er i dag mange alternativ for dei studentane som ønskjer å ta ein del av utdanninga i et anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtalar med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar. Institutt for geografi tilbyr studieopphald i desse landa som integrert del av bachelorgraden.

Tilrådd fyrstesemester til bachelorgraden i geografi omfatter ex.phil., SV100 og GEO100.

Den enkleste måten å oppnå bachelorgraden i geografi på er gjennom å ta 60 studiepoeng i emner på GEO100-nivå og 30 studiepoeng i en av studieretningene på GEO200-nivå, tilsammen 90 studiepoeng. Geografi har 3 ulike studieretninger, naturgeografi, miljø, ressurs- og utviklingsgeografi samt samfunnsgeografi, knyttet til GEO200-nivå.

• Emner innen samfunnsfaglig studieretning: GEO115, GEO121, GEO123, GEO131, GEO151, GEO221, GEO231, GEO292
• Emner innen naturgeografisk studieretning: GEO115, GEO111, GEO112, GEO212, GEO291
• Emner innen miljø, ressurs- og utviklingsgeografi: GEO115, GEO111, GEO112, GEO131, GEO151, GEO281, GEO282, GEO291

Anbefalt førstesemester til bachelorgraden i geografi består av ex.phil, SV 100 og GEO 100. Bachelorgraden i geografi består av en spesialiseringsdel på 90 studiepoeng. Spesialiseringen består normalt av GEO112, GEO115, GEO123, GEO131, GEO151 og GEO 121 eller GEO111, tilsvarende 60 studiepoeng. De resterende 30 studiepoeng velges blant GEO emner på 100- og 200-nivå. Men dog, uansett studieretning skal bachelor i geografi inneholde:

• Kurset GEO115: Kartografi og feltkartlegging, 5 studiepoeng
• Minst 5 studiepoeng i forskningsmetode (GEO204, GEO215 eller GEO206)
• Minst et emne som inneholder en semesteroppgave/feltkursrapport (GEO291 eller GEO292). En bacheloroppgave/essay (GEO250) godkjennes som ekvivalent til en feltrapport for de studenter ved bachelorprogrammet i utviklingstudier og Latin-Amerikastudier som tar spesialisering i geografi, når oppgaven/essayet er utarbeidet i forbindelse med studentenes obligatoriske utenlandsopphold og har samme lengde som feltrapportene.

Merk at det er tillatt å ta en bachelor i geografi bestående av geografirelaterte emner innen kun samfunns- eller naturgeografi, men for å oppnå undervisningskompetanse i den videregående skolen må studenten ta studiepoeng både innen naturgeografi og innen samfunnsgeografi på GEO100-nivå (se Yrkesvegar).

Feltkurs og ekskursjonar utgjer ein viktig del av undervisninga på alle nivå og er obligatorisk.

Geografer har en bred arbeidsmarked som følge av spennvidden i faget og den bruksrettede karakteren. Geografifaget utdanner profesjonelle yrkesutøvere til et bredt arbeidsmarked, vesentlig innen offentlig forvaltning, men også til det private næringslivet. De siste årene har de fleste geografer gått inn i stillinger der de arbeider som ledere, planleggere, lærere, utredere og konsulenter innen områder som administrasjon, distriktsutbygging, miljøforvaltning, oversikts- og næringslivsplanlegger og samferdsel. Flere kandidater arbeider som forskere og utredere ved frittstående forsknings- og utrednings-institutter, mens andre har gått til yrker innen skoleverket, oljevirksomhet og databransjen. Geografer arbeider også med utviklingsspørsmål hos nasjonale og internasjonale bistands-organisasjoner.

Undervisningskompetanse

Undervisningskompetanse i geografi i ungdomsskolen og den videregåande skolen vert dekka gjennom eksamen i 60 studiepoeng blant emna GEO11, 112, 115, 121, 131, 123 og 151. Det er eit krav at du har minst 20 poeng innan andten natur- eller samfunnsgeografi. GEO115 kan ingå i begge retningane.

Institutt for geografi, tlf: 55 95 93 83, epost: post@geog.uib.no