En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totallæringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• kan orientere seg i relevant faglitteratur.
• kjenner til samfunnsfenomen som i sterk grad er forma av båe økonomiske interesser og politiske prosesser.
• har grunnleggjande innsikt i mikro- og makroøkonomiske problemstillingar, samt korleis ein kan anvende økonomiske modellar for å forstå sosiale fenomen.
• kan gjere greie for organiseringa av og virkemåten til dei viktigaste institusjonane i det norske politisk-administrative systemet som Storting, regjering, sentralforvaltning og kommunale styringsorgan, politiske parti og ulike interessegrupper, samt samspelet mellom disse.
• har grunnleggjande kjennskap til samfunnsvitskapelege metodar.
• kan oppdatere kunnskapen sin på fagfeltet.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan kritisk reflektere kring sentrale faglige problemstillingar og egen utøving av faget.
• har oppøvd evna til å formulere presise og relevante problemstillingar innan politisk økonomi.
• er i stand til å finne, kritisk vurdere og henvise til fagstoff så vel som annan relevant informasjon.
• kan utreie, analysere og framstille samfunnsfenomen i skjæringsfeltet mellom politikk og økonomi.
• kan nytte grunnleggjande kvantitative metodar til å belyse problemstillingar innan fagfeltet.
• kan tileigne seg og nytte kunnskapar ut over lærestoffet som inngår i studiet.

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i viktige forskningsetiske problemstillingar.
• har opparbeidt forståing for betydninga av vitenskapelige verdier som presisjon og etterprøving.
• evner å arbeide sjølvstendig, samt organisere og planlegge eige arbeid innenfor gitte frister.
• kan formidle sentralt fagstoff frå organisasjonsteori, statsvitskap og samfunnsøkonomi, som teoriar, problemstillingar og løysningar.
• kan delta i faglege diskusjonar om økonomi og politikk.
• har tilegnet seg evna til klar, ryddig og argumenterande skriftleg og munnleg framstilling, samt logisk presisjon.

Generell studiekompetanse.

Frå og med opptak hausten 2019 må søkjarar ha minst karakteren 4 i fellesfaget matematikk (224 timer) eller ha bestått programfag i matematikk (S1, S2, R1 eller R2).

Bachelorstudiet er delt inn i to nivå; innføringsnivå og fordjupingsnivå. Innføringsnivået (100-nivå) er begynnernivået. Studieemne på innføringsnivå skal gje studentane innføring i fagets sentrale idear og kunnskapsområde. Studentane skal opparbeide ei forståing for vitenskaplig arbeidsmåte og få ei innføring i dei elementære metodane for slikt arbeid. Denne innføringa skal hjelpe til å gi ei kritisk og prøvande holdning til forskningsresultat.

Obligatoriske emne i Bachelorgraden

Bachelorgraden i politisk økonomi er eit særskilt tilrettelagt studieprogram med ei normert studietid på tre år, tilsvarande 180 studiepoeng. Alle emne i programmet er obligatoriske og må tas i den rekkefølgja som er bestemt av programstyret for politisk økonomi.

Graden består av følgjande emne som alle er obligatoriske (Antall studiepoeng i parentes):

1. semester, Haust: POLECON100 (10), ECON100 (10), ECON140/ECON243 (10)
2. semester, Vår: ECON110 (10), ECON130 (10), ECON240 (10)
3. semester, Haust: AORG101 (15), AORG103 (15)/ AORG107 (15)
4. semester, Vår: Valfrie emne /Utveksling
5. semester, Haust: ECON210 (10), ECON230 (10), Ex. phil. (10)
6. semester, Vår: ECON225 (10), POLECON200 (10) og POLECON250 (10)

Studentar med god matematikkbakgrunn og høge karakterar blir tilrådd å byta ut ECON140 Matematikk for økonomer med ECON243 Videregående matematikk og optimering.

Institutt for økonomi og Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

I 1975 konstaterte grunnleggeren av faget sammenliknende politikk, professor Stein Rokkan, at "stemmer teller, ressurser avgjør". Opp gjennom årene har mange studenter kombinert studium i sammenlignende politikk (med fokus på stemmegivning og andre politiske prosesser) med studium i samfunnsøkonomi (med vekt på bruk av ressurser). Studieprogrammet i politisk økonomi er et integrert tilbud til studenter som er interessert i disse to fagene og i grenselandet mellom økonomi og politikk.

Politisk økonomi arbeider både med "økonomisk" adferd i den politiske prosessen og med "politisk" adferd i markedet. Målsettingen med studiet i politisk økonomi er først å gi studentene grunnleggende kunnskaper om både økonomi og sammenliknende politikk, og deretter å kombinere disse kunnskapene i studiet av konkrete institusjoner. Studiet blir avsluttet med en selvstendig oppgave.

Bachelorprogrammet i politisk økonomi skiller seg fra de fleste disiplinorienterte programmene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i at det fører frem til to ulike masterprogram. Etter fullført bachelorgrad kan studentene søke seg inn både på mastergradsprogrammet i sammenliknende politikk og i samfunnsøkonomi.

Ettersom studentene skal være i stand til å gå inn på to ulike masterprogram etter avsluttet bachelorgrad er hele bachelorgraden satt sammen av obligatoriske emner. Også studieløpet i bachelorgraden er fastlagt. Det vil si at studentene må ta emnene i den rekkefølgen som studieplanen legger opp til.

Bachelorstudiet er delt inn i to nivå; innføringsnivå og fordypningsnivå. Innføringsnivået (100-nivå) er begynnernivået. Studieemner på innføringsnivå skal gi studentene innføring i fagets sentrale ideer og kunnskapsområder. Studentene skal opparbeide en forståelse for en vitenskaplig arbeidsmåte og få en innføring i de elementære metodene for slikt arbeid. Denne innføringen skal hjelpe til å gi en kritisk og prøvende holdning til forskningsresultater.

Obligatoriske emner i Bachelorgraden:

Bachelorgraden i politisk økonomi er et særskilt tilrettelagt studieprogram med en normert studietid på tre år, tilsvarende 180 studiepoeng.Alle emner i programmet er obligatoriske og må tas i den rekkefølgen som er bestemt av programstyret for politisk økonomi.

Graden består av følgende emner som alle, unntatt førstesemesteret er obligatoriske (Antall studiepoeng i parentes):

1. studieår, Høst:

Ex.phil (10), SAMPOL 100(10), ECON 100 (10)

1. studieår, Vår:

ECON 110 (10), ECON 130 (10), ECON 140 (10)

2. studieår, Høst:

ECON 210 (10), ECON 230 (10), ECON 240 (10)

2. studieår, Vår:

SAMPOL 110 (30)

3. studieår, Høst:

SAMPOL 115 (15), MET 102 (15)

3. studieår, Vår:

SAMPOL 214 (10), ECON 225 (10), POLØK 250 (10)

Tilleggsopplysninger

- Den pedagogiske utforming av de ulike kursene vil være avhengig av ressurssituasjonen på instituttet.

- Dersom emner på 200- eller 300-nivå et semester samler mindre enn 10 studenter, vil instituttet vurdere om det skal gis undervisning i emnet. Det vil uansett være mulig å ta eksamen i emnet.

- Studieplanen vil kunne endres som følge av vedtak i institutt- og fakultetsstyre.

- For kurs med undervisning i annethvert semester tilbys det også avsluttende eksamen i undervisningsfrie semester. Det tilbys ikke eksamen i SAMPOL 110 og i SAMPOL 115 i undervisningsfrie semester ettersom eksamen i disse emnene er tett

knyttet til undervisningen.

Kurs med studiekrav om obligatorisk deltakelse i

gruppeundervisning/innleveringer av oppgaver, MET102, SAMPOL110, SAMPOL115, ECON100, ECON110, ECON130, ECON140, ECON210, ECON230, ECON240, ECON225

Noen kurs forutsetter deltakelse i gruppeundervisningen. I disse kursene skal hver student ha minst 75% deltakelse i gruppeseminarene. Seminarledere fører protokoll over fravær. Studenter som ikke oppfyller kravet om 75% deltakelse regnes for å ha trukket seg fra kurset og eksamen, med mindre eksamensrett gis av instituttledelsen i samråd med faglærer etter begrunnet søknad om dispensasjon fra deltakelseskravet. Alle oppgaver må leveres.

Hva betyr det at et emne bygger på et annet?

Når det i de ulike emnebeskrivelsene står at et emne, f.eks SAMPOL110 bygger på et annet, f.eks. SAMPOL100, betyr dette at det er anbefalt at man tar SAMPOL 100 før man starter på SAMPOL110.

Hva er en obligatorisk forutsetning?

Når emnebeskrivelsene omtaler obligatoriske forutsetninger, er dette absolutte krav i motsetning til en anbefaling. Det er for eksempel et krav at man har

avlagt eksamen i MET102, SAMPOL110 og SAMPOL115 før man kan få veiledning på eller levere bacheloroppgaven (POLØK250).

Gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet, mellom henholdsvis de nordiske universiteter og universiteter i EU-land, er det organisert studentutveksling som en del av universitetenes ordinære virksomhet. Norske studenter kan inkludere ett på forhånd godkjent studieprogram i sitt studium og sin norske grad.

Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for økonomi har utvekslingsavtaler med en god del universiteter som sorterer under Erasmus- og

Nordplus-ordningene. I tillegg har vi bilaterale avtaler med universiteter over hele verden.

Instituttene kan tilby råd og veiledning ved valg av utvekslingssted. Studenten får også hjelp ved å tilrettelegge oppholdet i praksis. Utenlandsstudiet må

legges til 3. eller 5. semester.

Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for økonomi