Dette masterprogrammet fører fram til graden Master i helsefag, klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter (MMT)

Klinisk masterstudium for fysioterapeutar i manuellterapi har et omfang på 120

studiepoeng og er normert til 2 år.

15 studiepoeng er felles emne med masterprogram i helsefag.

75 studiepoeng er fagspesifikke emne.

I det andre studieåret skal studentane skrive ei masteroppgåve som bind teori og praksis saman innan manuellterapi, og kunnskap knytt til undersøking og behandling av pasientar med muskel- og skjelettplager skal synleggjerast. Masteroppgåva utgjer 30 studiepoeng og skal vera eit frittståande arbeid eller inngå som ein avgrensa, men sjølvstendig del av eit pågåande forskingsprosjekt.

Vår, anna kvart år.

Neste gong vår 2023.

Søknadsfrist 15. august 2022.

soknadsweb.uib.no

Ein fysioterapeut med vidareutdanning i manuellterapi kan kallast manuellterapeut og er spesialisert i å undersøke og behandle pasientar med lidingar i muskel- og skjelettapparatet.

Studiet skal sikre at manuellterapeutar har dei kunnskapane, haldningane og ferdigheitene som ein primærkontakt med ansvar for pasientar med muskel- og skjelettlidingar treng for forsvarleg utøving.

Studiet vidareutviklar fysioterapeuten sin basis for kritisk analytisk tenking og fagutvikling etter vitskapsmetodiske kriterium.

 I studiet skal studenten praktisere under rettleiing ved klinikk eller institutt som er godkjent av universitetet til dette formålet, og kontrakt med praksisstaden vert gjort ved tildeling av studieplass

Studiet er tilrettelagt for fysioterapeutar som allereie har klinisk erfaring bak seg og som vil heva sin formelle og reelle kompetanse gjennom å vidareutvikle sine teoretiske kunnskapar og praktiske ferdigheiter, og lære seg å anvende vitskapelig basert kunnskap som grunnlag for fagutøvinga. MMT tar utgangspunkt i at studenten allereie har grunnutdanning i fysioterapi og dermed kunnskap og forståing av bl.a. anatomi, biomekanikk, fysiologi, patologi, treningsteori og -metodikk, og ein praksis fundert på et samfunnsorientert perspektiv for sjukdom.

Etter fullført studium har kandidaten følgjande læringsutbyte:

Kunnskapar:

• har god kunnskap om sentrale helsefaglege problemstillingar, og bruke dei i forståinga av kunnskap og kunnskapsutvikling
• har inngående kunnskap om helse og sjukdom i eit heilskaplig bio-psykososialt perspektiv
• har inngåande kunnskap om lidingar i muskel- og skjelettapparatet og kan analysera, vurdera og behandla nevro- muskulær- og biomekanisk funksjon
• har inngåande kunnskap om ledd i kroppen med tilhøyrande vevsstrukturar og kan vurdera mobilitet, stabilitet, smerte, funksjon og motorisk kontroll gjennom generell, lokal og spesifikk undersøking
• har inngåande kunnskap om skader, sjukdom og lidingar knytt til rørsleapparatet, kompetanse i å tolke bildediagnostikk og foreta differensialdiagnostisering, og forståing for at feilfunksjonar i muskel- og skjelettapparatet også kan ha samanheng med psykologiske og sosiale forhold
• har god kunnskap om trygdefaglege tema, vilkår for sjukepengar og verkemiddel for oppfølging av sjukemeldte personar.
• har avansert kunnskap om primærkontaktfunksjonar med bruk av avgrensa rett til sjukmelding og vidare henvising av pasientar til spesialist eller fysioterapeut, samt kunne rekvirera radiologiske undersøkingar
• har avansert kunnskap om aktuelle kartleggingsverktøy og testar, og kan vurdera deira relevans og gyldigheit, samt kunne bruka dei i å undersøkja og dokumentera effekt av behandling

Ferdigheiter:

• kan undersøke og vurdere behov og kontraindikasjonar for manipulasjon på ledd
• kan utføra manipulasjonsteknikkar på ledd, det vil seie hurtig mekaniske handgrep for å betre lokal funksjon og redusera smerte
• kan bruke spesifikke og generelle behandlingsmetodar for å betre eller vedlikehalde funksjon, eller forsinke ein progredierande funksjonssvikt, og kan grunngje val av desse ut frå forsking, systematiserte erfaringar og pasientens behov og forventingar
• kan formidle aktuell fagkunnskap på ein reflektert måte og bidra til utvikling av ny kunnskap, spesialt innan manuellterapi, ved bruk av vitskaplege metodar
• kan undervise, rettleie og informera pasientar, pårørande og andre profesjonar om rørsleapparatet si nevromuskulære og biomekaniske funksjon, smerte og kva som kan vera aktuelle tiltak for førebygging av funksjonsproblem, styrking av funksjon og reduksjon av smerte

Generell kompetanse:

• kan vise ei akademisk-analytisk haldning til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap med særleg relevans for manuellterapi
• kan vise ei etisk reflektert haldning til kunnskapsutvikling, forskingsprosess og klinisk arbeid.
• kan vurdera publiserte forskingsarbeid innan muskel-skjelettlitteraturen etter anerkjente vitskaplege kriteria.
• kan vise kritisk analytisk refleksjon relatert til eige forskingsarbeid og kan anvende sentrale forskingsprinsipp
• kan vise sjølvstende til innhenting og bruk av relevant kunnskap og nytte høvelege forskingsmetodar og relevant teori i eige forskingsarbeid, og vise evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og data med relevans for eige fag

For å bli teken opp på Klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeutar, må ein ha bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarande og norsk autorisasjon som fysioterapeut samt 1 år fysioterapipraksis etter autorisasjon.

Søkjar må forstå og snakke norsk flytande ettersom studiet inneheld mykje pasientbehandling.

http://www.uib.no/igs/114726/rangeringsregler-mtUtfyllande skildring av rangeringsreglene finn du her

http://www.uib.no/mofa/66377/opptak-til-masterstudium-ved-det-medisinsk-odontologiske-fakultetMeir informasjon om søknadsprosedyren finn du her

Alle emne er obligatoriske.

Teoriundervisning og ferdigheitstrening i manuellterapi føregår i felles obligatorisk undervisning ved universitetet, mens utøving skjer i pasientbehandlingssituasjon under supervisjon hos godkjent rettleiar. For å kunne gå opp til avsluttande klinisk eksamen i manuellterapi må studenten dokumentera at han/ho minimum har hatt 1500 pasientkonsultasjonar.

Før studenten får gå opp til avsluttande praktisk eksamen i manuellterapi, må ho/han ha fått godkjent alle tidlegare interne oppgåver og eksamenar. Studenten må ikkje ha et fråvær frå undervisninga som overskrider 20% i den eininga som skal prøvast ut til eksamen. Dokumentasjon frå rettleiar for gjennomført og godkjent klinisk praksis må innleverast før studenten får gå opp til avsluttande praktisk eksamen. Etter søknad kan masteroppgåva innleverast etter klinisk eksamen dersom særskilte grunner tilseier det.

I det andre studieåret skal studentane skrive ei masteroppgåve som bind teori og praksis saman innan manuellterapi, og kunnskap knytt til undersøking og behandling av pasientar med muskel- og skjelettplager skal synleggjerast.

Masteroppgåva utgjer 30 studiepoeng og skal vera eit frittståande arbeid eller inngå som ein avgrensa, men sjølvstendig del av eit pågåande forskingsprosjekt. Overordna mål med masteroppgåva er å fremja evna til kritisk analytisk tenking innan faget manuellterapi. Gjennom masteroppgåva skal studenten få erfaring i å gjennomføre ei systematisk studie ved hjelp av vitskaplige metodar og forskingsetiske godt funderte val, og å dokumentera forståing av sentrale forskingsprinsipp og vise evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang knytt til manuellterapi.

Dette er ei rettleiande oversikt over emne som går inn som ein del av studieprogrammet. Det kan kome endringar.

MANT311A / Manuellterapi del 1 føregår i 1. og 2. semester

MANT312A / Manuellterapi del 2 føregår i 3.og 4. semester

MANT395 / Masteroppgåva er i 3. og 4. semester

HEL320A / Forskingsmetode og -etikk er i 2. semester

HELSTA / Statistikk i helsefagleg forsking er i 2. semester

MANT301A / Smertefysiologi er 1. semester

MANT302A / Anatomi er i 1. semester

MANT305A / Patologi er i 1. semester

MANT307 / Biomekanikk er 1. og 2. semester

MANT303A / Radiologi er i 3. semester

MANT304A / Rørslevitskap og treningsteori 2. og 3. semester

MANT306 / Dei teoretiske støttefaga er i 3. semester

I undervisninga vert det brukt mange ulike læringsformer: Forelesingar, gruppearbeid, studentpresentasjonar, seminar, sjølvstendige skriftlege arbeid og nettbasert læring der det er mogleg, samt praktiske samlingar og rettleia praksis.

Studiet sikrar at teori og handverkskunnskap er integrert i praktisk utøving av manuellterapi. Mellom kvar undervisningsbolk skal studentane bruke og vidareutvikle sine ferdigheiter ved ein klinisk praksisstad der ein godkjent rettleiar har ansvar for at teknikkar og metodar som er undervist ved universitetet vert anvendt.

I undervisninga vert det brukt mange ulike læringsformer: Forelesingar, gruppearbeid, studentpresentasjonar, seminar, sjølvstendige skriftlege arbeid og nettbasert læring der det er mogleg, samt praktiske samlingar og rettleia praksis.

Studiet sikrar at teori og handverkskunnskap er integrert i praktisk utøving av manuellterapi. Mellom kvar undervisningsbolk skal studentane bruke og vidareutvikle sine ferdigheiter ved ein klinisk praksisstad der ein godkjent rettleiar har ansvar for at teknikkar og metodar som er undervist ved universitetet vert anvendt.

Ulike former for vurdering vert brukt; praktisk, munnleg og skriftleg.

I dei fagspesifikke emna testar ein kunnskap ved presentasjon av sjølvstendig arbeid og/eller gjennom avsluttande prøver, inklusiv vurdering av utføring i praksissituasjon. I fellesemnet i forskingsmetode har ein mappevurdering, der både medstudent og rettleiar gjer tilbakemelding undervegs, med ei skriftleg innlevering til slutt.

Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført.

STUDIETS MÅLSETTING, INNHOLD OG ORGANISERING

Det kliniske mastergradsprogrammet i manuellterapi er eit fulltidsstudium over 2 år og

har fire hovudmodular som til saman utgjer 120 studiepoeng. Manuellterapi teori og

praksis utgjer hovudbolken begge åra med 65 studiepoeng, der masteroppgåva tel

30.Dette inkluderar 1800 konsultasjonar/behandlingar av pasienter. Studentane skriv ei

sjølvstendig masteroppgåve som bind saman teori og praksis innan manuellterapi, og

kunnskap knytt til undersøking og behandling av pasientar med muskel- og skjelettplager

vert synliggjort gjennom ei vitskapleg oppgåve i andre studieår. I studiet praktiserer

studenten under rettleiing ved klinikk eller institutt som er godkjent av universitetet til

dette formålet. Den avsluttende kliniske eksamen testar både teoretisk kunnskap og

kliniske ferdigheitar på faktiske pasienter.

Etter fullført Klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeutar er ein

kvalifisert til:

• arbeid som primærkontakt for pasientar med plager knytt til muskel- og skjelettapparatet
• utdanningsarbeid på universitet og høgskolar
• fagutvikling i klinisk verksemd
• forsking og utvikling
• fagleg og administrativt arbeid innan forvalting og helsevesen.
• studie gir grunnlag for vidare forsking og PhD-studium, nasjonalt som internasjonalt
• studiet er godkjent av International Federation for Orthopaedic Manual Physical Therapy (IFOMPT) og kvalifiserer dermed til arbeid som manuellterapeut internasjonalt

Dei fagspesifikke emna har alle studentevaluering der sentrale spørsmål vert svart på munnleg og/eller skriftleg. Resultata av evalueringa vert drøfte i lærargruppa der ein vurderer vidare utvikling av emne og studieretning.

Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no.

Programutval for master i helsevitskap. Programutvalet har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet

Kontakt:studie.igs@uib.nomailto:studie@isf.uib.no

Ta gjerne kontakt med studieadministrasjonen ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin dersom du har spørsmål: studie.igs@uib.no

Manuellterapi er en offentlig videreutdanning for fysioterapeuter. Studiet er tilrettelagt for fysioterapeuter som allerede har klinisk erfaring bak seg og som vil videreutvikle sin formelle og reelle kompetanse gjennom å heve sine teoretiske kunnskaper, utvide sine praktiske ferdigheter, og lære seg å anvende vitenskapelig basert kunnskap som grunnlag for sin fagutøvelse. Utdanninga skal dyktiggjøre fysioterapeuten i analyse, vurdering og behandling av den nevro- muskulære- og biomekaniske funksjon i bevegelsesapparatet. Gjennom generell, lokal og spesifikk undersøkelse vurderes kroppens ledd med tilhørende vevsstrukturer med tanke på mobilitet, stabilitet, smerte og funksjon. Manuellterapi omfatter spesifikke og generelle behandlingsmetoder for å bedre eller vedlikeholde funksjon, eller forsinke en progredierende funksjonssvikt. Behandlingen kan innbefatte manipulasjonsteknikker på ledd, det vil si hurtig mekaniske håndgrep for å bedre den lokale funksjon. Manuellterapeutens vurdering gjøres med en grunnleggende forståelse for at feilfunksjoner i muskel- og skjelettsystemet også kan skyldes psykologiske og sosiale forhold.

For å bli teken opp på masterprogrammet i helsefag, studieretning Klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeutar, må du ha bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarande og autorisasjon som fysioterapeut samt 1 år fysioterapipraksis etter autorisasjon.

I undervisninga nyttar me mange ulike læringsformer: Førelesingar, gruppearbeid, studentpresentasjonar, seminar, sjølvstendige skriftlege arbeid og nettbasert læring der det er mogleg, samt praktiske samlingar og rettleia praksis. For å sikra at teori og handverkskunnskap er integrert i praktisk utøving av manuellterapi, er det naudsynt med ein naturlig samanheng mellom teori og praksis. Teoriundervisning og ferdigheitstrening i manuellterapi føregår i felles obligatorisk undervisning ved universitetet, mens utøving skjer i pasientbehandlingssituasjon under supervisjon hos godkjent rettleiar. Mellom kvar undervisningsbolk skal studentane anvende sine ferdigheiter ved ein klinisk praksisstad der ein godkjent rettleiar har ansvar for at teknikkar og metodar som er undervist ved universitetet, vert anvendt.

Dette er ei rettleiande oversikt over emner som går inn som ein del av studieprogrammet og er basert på studiestart haustsemesteret. Det kan kome endringar.

Modul A: Manuell terapi - teori, praksis og klinikk

Modul B: Forskningsmetode

Modul D: Teoretiske støttefag

Modul C: Basalfag

Smertefysiologi, anatomi, patologi, radiologi, biomekanikk, rørslevitskap og treningsteori.

Det kliniske masterprogrammet i manuellterapi har fire modular som til saman utgjer 120 studiepoeng. Manuellterapi teori og praksis utgjer hovudbolken (65 studiepoeng). Studiet vektlegg det teoretiske grunnlaget i faget, kliniske ferdigheiter og praktiske utøving. I studiet skal studenten praktisere under rettleiing ved klinikk eller institutt som er godkjent av universitetet til dette formål, og kontrakt med praksisstaden vert gjort ved tildeling av studieplass. MMT tar utgangspunkt i at studenten allereie har grunnutdanning i fysioterapi og dermed kunnskapar og forståing av bl.a. anatomi, biomekanikk, fysiologi, patologi, treningsteori og -metodikk, og ein praksis fundert på et samfunnsorientert perspektiv for sjukdom. Det vert bygd vidare på dei nemnte basalfaga, (30 studiepoeng), samt på teoretiske støttefag (10 studiepoeng) og forskingsmetode (15 studiepoeng). I det andre studieåret skal studentane skrive ei klinisk masteroppgåve som bind teori og praksis saman innan manuellterapi, og kunnskap knytt til undersøking og behandling av pasientar med muskel- og skjelettplager skal synliggjørast.

januar 2009

Programutval for master i helsefag. Programutvalet har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet

Kontakt: studie@isf.uib.no

Institutt for samfunnsmedisinske fag, Seksjon for fysioterapivitskap. studie@isf.uib.no