Masterprogrammet består av emne på til saman 60 studiepoeng og ei masteroppgåve ( 2emner) på til saman 60 studiepoeng.

Masteroppgåva omfattar eit sjølvstendig vitskapleg arbeid på til saman 60 studiepoeng som du utfører under rettleiing. Masteroppgåva er delt i to emne, 10 studiepoeng forskingsprotokoll og 50 studiepoeng forskingsoppgåve. I oppgåva skal du løyse ei vitskapeleg problemstilling, behandle eigne data og gje ei skriftleg framstilling av hypotesar, resultat, diskusjon av resultat og konklusjonar.

Formålet med mastergrad i klinisk ernæring er å gje studentane det teoretiske, vitskaplege, praktiske og yrkesetiske grunnlaget som er nødvendig for å utøve yrket som klinisk ernæringsfysiolog.

Masterprogrammet i klinisk ernæring er delt i ei klinisk og ei forskingsretta del.

Første studieår i masterprogrammet bygger vidare på teoretisk kunnskap tileigna frå bachelorprogram i human ernæring, og setter dette inn i klinisk kontekst med medisinsk ernæringsbehandling av pasientar i spesialisthelsetenesta . Studentar lærer å vurdere ernæringsrelaterte problemstillingar, sette ernæringsdiagnosar, utarbeide ernæringsplanar og utøve medisinsk ernæringsbehandling i samarbeid med anna helsepersonell. I tillegg skal kandidaten starte forbereding til masteroppgåva som i hovudsak gjennomføres i andre studieår.

Andre studieår skal kandidaten gjennomføre eit sjølvstendig vitskapleg arbeid under rettleiing i form av ei masteroppgåve. Det forskingsretta arbeidet inkluderer å løyse ei vitenskapleg problemstilling, samle og handsame eigne data, og på grunnlag av dette gje ei skriftleg og munnleg framstilling av hypotesar, resultat, diskusjon og konklusjonar. I tillegg skal kandidaten gjennomføre 6 veker klinisk praksis i spesialisthelsetjenesta dette året.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten..

• Har avansert kunnskap innenfor medisinsk ernæringsbehandling av barn, unge og vaksne
• Har avansert kunnskap om kliniske ernæringsfysiologers viktigste ansvarsområder og arbeidsmetoder i primær- og spesialisthelsetjenesten
• har avansert kunnskap om årsak, forekomst, konsekvenser og behandling av ernæringsrelaterte sykdommer og tilstander til personer i alle aldre og livsfaser
• har inngående kunnskap om standardkost, spesialkost og konsistenstilpasset kost på helseinstitusjoner og i helse- og omsorgstjenesten gitt i hjemmet
• kan analysere sentrale ernæringsutfordringer globalt, og kjenner til de vanligste ernæringsrettede tiltak og strategier
• har avansert kunnskap innenfor stegene i ernæringsbehandlingsprosessen, herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging, den tilhørende modellen og terminologien
• har avansert kunnskap innenfor diagnosespesifikk ernæringsbehandling
• har avansert kunnskap innenfor kommunikasjon, samhandling og samarbeid for å etablere tillit og ivareta en god relasjon og fremme motivasjon med brukere, pasienter og pårørende, og om hvordan språk og kultur påvirker dette
• Har inngående kunnskap om relevante forskningsmetoder innen basal-, klinisk-, og epidemiologisk kostholds- og ernæringsforskning, inkludert fortolkning av resultater

Ferdigheter:

Kandidaten..

• Kan analysere eit samansett sjukdomsbilete hos born, unge og vaksne og gje tilpassa og målretta medisinsk ernæringsbehandling, oppfølging og monitorering.
• Kan bruke relevante medisinske ernæringsprodukter, herunder valg og dosering av næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring
• Kan analysere og forholde seg kritisk til egen og andres kostholds- og ernæringsforskning og diskutere overførbarhet og relevans for egen praksis
• Kan bruke relevante metoder for datainnsamling og statistisk analyse innen kostholds- og ernæringsforskning på en selvstendig måte
• Kan gjennomføre kostveiledning, blant annet med bruk av relevante metoder innen pasientsentrerte konsultasjonsteknikker, av brukere, pasienter og pårørende i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• Kan gjennomføre samhandling tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, samt initiere til slik samhandling
• Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse:

Kandidaten..

• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gi kostråd til personer i ulike livsfaser og funksjonsnivåer, samt befolkningsgrupper med særskilte kostvaner.
• Kan bidra med kompetanseheving innen ernæring hos andre yrkesgrupper i helsevesenet og offentlig forvaltning og til allmenheten.
• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre ernæringsbehandling i alle aldre og livsfaser innen somatikk og psykisk helse
• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper.
• Kan bidra til fag- og kunnskapsutvikling innen ernæringsfaget, og bistå i forskningsprosjekter om sammenhengen mellom kosthold, helse og sykdom.
• Kan tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis. Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap
• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i selvstendig fagutøvelse og prioritering av sine arbeidsoppgaver som klinisk ernæringsfysiolog
• Kan formidle kunnskapsbasert praksis om kosthold og ernæring til pasienter, brukere, pårørende og andre helseprofesjoner på en vitenskapelig men lettforståelig måte
• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å jobbe som klinisk ernæringsfysiolog i samsvar med akademisk standard og utvikle sin kompetanse innen klinisk ernæring

Fagleg krav for opptak til Masterprogram i klinisk ernæring er bachelor i human ernæring fra UiB, UiO eller UiT, eller tilsvarande med minimum gjennomsnittskarakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. I fall det er fleire søkjarar til eit program enn det er studieplassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Alle søknader vert behandla individuelt.

Master i klinisk ernæring er eit norskspråkleg masterprogram med norskkrav. Søkjarane må derfor ha gode skriftleg og munnlege ferdigheiter i norsk og dei må kunne delta aktivt i undervising og gruppearbeid.

Sjå studere.uib.no/master-mo for meir om opptakskrav.

Du søkjer opptak via søknadsweb. Søknadsfrist er 15. april med studiestart i august.

https://soknadsweb.uib.no

Meir informasjon om søknadsprosedyren finn du her:

http://www.uib.no/mofa/utdanning/opptak-og-studierett/opptak-til-masterstudium-ved-det-medisinsk-odontologiske-fakultet

For å sikre at studentane har nødvendige kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse gjennomførast det ulike vurderingsformar gjennom hele studieløpet:

¿ Skriftleg skuleeksamen

¿ heimeeksamen

¿ muntlig eksamen

¿ obligatorisk deltakelse

¿ oppgaveinnlevering

Dei fleste emna har digital vurdering.

Masterstudiet i klinisk ernæring gir autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog kan forebygge, utrede, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte sykdommer. Kliniske ernæringsfysiologer har også kompetanse til kritisk å vurdere, formidle og utvikle kunnskap om ernæring.

En klinisk ernæringsfysiolog kan for eksempel jobbe innen spesialist- og primærhelsetjenesten. Andre arbeidssteder kan være, universitet og høgskole, internasjonale organisasjoner, forskningsinstitutt, offentlig og privat sektor.

Mastergraden kvalifiserer til opptak ved PhD-utdanning som fører fram til doktorgrad.

Som utdanningsinstitusjon skal vi vurdere om du er skikka til å utøve yrket som helse- eller sosialpersonell. Vurderinga omfattar både faglege, pedagogiske og personlege føresetnader, og vil gå føre seg under heile utdanninga - jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Når du er ferdig med studiet, blir du autorisert som klinisk ernæringsfysiolog. Helsedirektoratet (Hdir) har meir informasjon om autorisasjonsordninga.

Programutvalg for ernæring har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studie og kvaliteten på studieprogrammet.

Masterprogrammet i klinisk ernæring er eit helsevitskapleg masterprogram med klinisk retning knytt opp mot forskingsmiljø ved ulike institutt ved Det medisinske fakultet og Haukeland Universitetssjukehus.

Det medisinske fakultet

studie-nutrition@uib.no

Ta gjerne kontakt med studieseksjonen på Det medisinske fakultet, dersom du har spørsmål:

info.med@uib.no

Bachelorgrad i human ernæring.

Opptakskrav

Fagleg minstekrav er gjennomsnittskarakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. I fall det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Sjå studere.uib.no/master-mo for meir om opptakskrav.

Masteroppgåva omfattar eit sjølvstendig vitskapleg arbeid på 60 studiepoeng som du utfører under rettleiing. I oppgåva skal du løyse ei praktisk problemstilling, behandle eigne data og gi ei skriftleg framstilling av hypotesar, resultat og konklusjonar.

Masterprogrammet består av ei masteroppgåve på 60 studiepoeng og emne på til saman 60 studiepoeng. Undervisninga vil vere ein kombinasjon av forelesingar, kliniske demonstrasjonar, pasientintervju/-samtaler, gruppearbeid, seminar, sjølvstendige skriftlege arbeid og ei masteroppgåve. Hospitering ved klinisk avdeling. Masterprogrammet i ernæring - klinisk ernæring ser slik ut:

1. s

NUCLI 351 Masteremne i klinisk ernæring Del 1

INTH 360 Global nutrition 1

NUCLI 355 Pasientkommunikasjon

NUCLI 352 Masteremne i klinisk ernæring Del 2

Valemne (0-10)

10 sp

5 sp

5 sp

10 sp

2. s

NUCLI 353 Masteremne i klinisk ernæring Del 3

NUCLI 354 Statistikk for masterstudentar (5)

Valemne (0-10)

15 sp

5 sp

10 sp

3. og 4. s

Masteroppgåve

60 sp

s= semester sp= studiepoeng

Haust