Mål:

Masterprogrammet i energi, gir studenten solid teoretisk basis for å forstå eit breitt spektrum av energirelaterte problemstillingar. Spesialisering både i emne knytt til fornybar energi og energiteknologi er mogeleg.

Programmet gir studentane evne til å sette energiforsyning, omforming og bruk inn i eit vidare miljø- og samfunnsmessig perspektiv.

Innhald:

Masterprogrammet inneheld nokre felles emne innan energi, utover det vel studenten i stor grad emne som er relevante for det temaet som skal studerast i masteroppgåva.

I prosjektarbeid og rettleiing av masteroppgåve, men også i emneundervisning, vert det lagt vekt på å utnytte forskingskompetanse og ekspertise frå universitetet sitt fagmiljø og eksterne fagmiljø innan energi.

Programmet skal gi kunnskapar og ferdigheter til å delta aktivt i arbeid innan næringsliv, forsking og forvaltning. Utdanninga har eit metodegrunnlag som gir studenten fleksibilitet og evne til å tilpasse seg ein omskifteleg arbeidsmarknad.

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

Kandidaten

• har inngåande, vitskapeleg funderte kunnskaper om fordeler og ulemper med ulike energiressurser og energibruk
• har avansert kunnskap innan eitt eller fleire felt innen fornybar energi eller energiteknologi
• har ein solid basiskunnskap i grunnleggjande fag som matematikk og fysikk som legg eit grunnlag for kontinuerleg oppdatering og utviding av kompetansen innan energiområdet
• har kunnskap om etiske og samfunnsmessige tema knytt til energiomforming og bruk

Ferdigheiter

Kandidaten:

• kan bruke moderne metoder innan fagfeltet og har evne til å sette seg inn i nye metodar
• kan, innan sitt spesialfelt, foreta avanserte analyser av til dømes ressurser, nyttbar energi, verknadsgrader, systemverknad, livsløpsverknader og miljøkonsekvenser
• kan planleggje og gjennomføre eitt forskingsprosjekt saman med rettleiar, og med stor grad av sjølvstende
• har evne til å sette seg inn i tilgrensande fagområde og samarbeide med spesialistar innan deira fagområde

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god naturvitskapeleg og teknologisk praksis
• kan setje fram og teste hypotesar og trekkje slutningar av eige arbeid med referansar til vitskapeleg litteratur
• kan kritisk vurdere nye idear innan energiområdet, og sjølv bidra til utvikling av nye løysingar
• kan analysere og reflektere over aktuelle etiske problemstillingar knytt til energiomforming og bruk.
• demonstrerer forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon og pålitelegheit.
• kan formidle problemstillingar og resultat både til spesialister og allmenheiten

Masterprogrammet i energi byggjer på ein relevant bachelorgrad i naturvitskap/realfag/ ingeniørfag eller tilsvarande. Du må ha emnet MAT111 "Grunnkurs i matematikk", eller matematikk 1+2+3 (valfag matematikk) eller tilsvarande. I tillegg må du ha eitt av emna PHYS113 "Mekanikk 2 og termodynamikk" eller KJEM210 "Kjemisk termodynamikk" eller tilsvarande. Du kan få opptak i ei eller fleire av temagruppene avhengig av forkunnskapar:

Temagruppe 1 Geofysikk

Du må ha ein bachelorgrad i meteorologi, oseanografi, fysikk eller ingeniørfaga energiteknologi eller marinteknikk. Du kan gjennomføre masteroppgåver innan til dømes vindenergi, havenergi, vasskraft, globale energiutfordringar og miljøkonsekvensar av fornybar energi.

Temagruppe 2 Matematikk, fysikk og informatikk

Du må ha ein bachelorgrad i matematikk, fysikk, geofysikk, berekningsvitskap eller informatikk. Du kan gjennomføre masteroppgåver innafor til dømes havenergi, geotermisk energi og lagring, energi-analyse og optimering, solceller, regnceller, batteriteknologi.

Temagruppe 3 Kjemi og miljø

Du må ha ein bachelorgrad i kjemi, nanoteknologi eller ingeniørfaga miljøteknologi og industriell kjemi, energiteknologi. Du kan gjennomføre masteroppgåver innafor til dømes bioenergi, solceller, materialar for energibruk og batteriar.

Berekning av karaktersnitt

Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget, og tilgjengelege plassar i den enkelte temagruppa.

Karaktersnitt regnes på grunnlag av hele graden.

Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med https://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/sprakkrav/krav-til-norsk-og-engelsk-for_hoyere_utdannning/index.htmlgenerell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.

https://www.uib.no/utdanning/48794/opptak-til-2-%C3%A5rige-masterprogram#2-sjekk-om-du-er-kvalifisertSpråkkrav for tospråklege program

Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve.

Emna ENERGI300 og ENERGI210 er obligatoriske. Dei andre emna skal vere på 200- eller 300-talsnivå. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha inntil 10 studiepoeng på 100-nivå. Valemne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samråd med rettleiar, for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva.

4. semester: Oppgåve, oppgåve, oppgåve

3. semster: Oppgåve, oppgåve, oppgåve

2. semseter: ENERGI210, val, val

1. semester: ENERGI300, Val, Val

ENERGI399 Masteroppgåve i energi er på 60 studiepoeng. Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 1. juni eller 20. november.

Undervisning for emna i masterstudiet skjer i form av førelesningar, rekneøvingar, laboratoriekurs med journal, seminar og ekskursjon. Detaljar om emna finn du i emneskildringa.

Masteroppgåva er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar.

Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i form av skriftleg og munnleg eksamen, innleverte rapportar og munnleg eksamen. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet vert omtala i emneskildringa.

Studiet vert avslutta med munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent.

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F.

For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter.

Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emneskildringa.

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad).

For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden og masteroppgåva vere C eller betre.

Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: energimaster@gfi.uib.no