Samanliknande politikk er ei av greinene i statsvitskap. Medan statsvitskapsstudiet generelt kan omfatte alle dei fire faggreinene samanliknande politikk, internasjonal politikk, politisk teori og offentleg politikk og administrasjon, konsentrerer masterstudiet i samanliknande politikk seg om denne eine retninga der samanlikningar på tvers av politiske system og endringar over tid står sentralt. Samanliknande politikk er det systematiske studiet av politiske institusjonar, organisasjonar, prosesser og åtferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan.

Masterstudiet tek for seg eit breitt spekter av teoretiske, metodiske og empiriske tema, og land-/regionspesifikke fordjupingar på eit avansert nivå. Desse tema er brukt både på landspesifikke studium, og på breie tverrnasjonale studium som analyserar ei rekkje former for kvalitative og kvantitative data. Programmet legg spesielt vekt på opplæring i å utforma, og gjennomføra, forsking på politisk utvikling, politiske institusjonar og politiske aktørar på aggregatnivå så vel som individnivå.

Programmet legg særleg vekt på opplæring i forskingsdesign og forskingsmetodar (kvalitative, kvantitative og blanda) på både kursnivå så vel som i masteroppgåva. Studentane er involvert i forskingsgruppa til instituttet saman med dei vitskapelege tilsette både gjennom valkurs og gjennom aktiv gruppedeltaking i arbeidet med masteroppgåva.

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap over eit breitt spekter av spesialiserte forskingsområde i samanliknande politikk som demokratisering, politisk utvikling, globalisering, politisk økonomi, politisk mobilisering og politisk åtferd, politisk deltaking samt eit variert spekter fordjupingar på land og område
• har inngåande kunnskap om sentrale metodiske tilnærmingar i samanliknande politikk som strukturalisme, naturalisme, rasjonelle val og konstruktivisme
• har inngåande kunnskap om både kvalitative og kvantitative forskingsmetodar i komparativ politikk og kan anvende dei til å svare på ein variasjon av forskingsspørsmål i komparativ politikk
• har avansert kunnskap om teknikkar og prinsipp (vitskaplege og etiske) for innsamling og analyse av empiriske data, og for å handtere avanserte problemstillingar og testing av vitskapelege problemstillingar
• kan anvende kunnskap ved å formulere sofistikerte forskingsspørsmål og ved å forske på samanhengen mellom variablar på bakgrunn av tverrnasjonale og casebasert data
• har grundig oversikt over den viktigaste grunnleggande faglitteraturen så vel som banebrytande forsking publisert i samtidige vitskapelege tidsskrift
• kan analysere faglege problemstillingar med utgangspunkt i historia til statsvitskap, utviklinga av demokratiseringsforsking og politisk utvikling

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan analysere og forholda seg kritisk til eit utfordrande utval av avanserte bidrag til akademisk litteratur på forskingsspørsmål i samanliknande politikk, hente og samanfatte dei viktigaste elementa, og artikulere dei klart i både skriftleg og munnleg form
• kan formulere originale, sofistikerte problemstillingar, hente inn relevant informasjon og gjennomføre avansert analyse og utgreiing av faglege spørsmål.
• kan gjennomføre forsking og skriving av vitskapelege analyser i samanliknande politikk slik som litteraturgjennomgang, forskingsessay og masteroppgåve.
• kan bruke relevante kvalitative og kvantitative metodar til å analysere en brei variasjon av empiriske data i statsvitskap slik som aggregatdata, individnivå survey data, intervjudata, historiske data og arkivdata.
• har utvikla forståing for korleis bidrag til forsking i samanliknande politikk på profesjonelt nivå er formulert, designa og implementert ved innsamling av originaldata, og bruk av avanserte teknikkar for å analysere slike data på eit sjølvstendig vis.
• kan analysere avansert og sofistikert faglitteratur kritisk, formidle kunnskap og synspunkt frå denne litteraturen, og argumentere for eigne konklusjonar angåande teori, metode, empiri og etikk.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere og kritisk evaluere relevante forskingsetiske problemstillingar i samanliknande politikk, og vise evne til å kritisk evaluere korleis design av forskingsprosjekt svarer på forskingsspørsmåla, kvaliteten på data som er analysert, og teknikken som er brukt for å analysere data.
• kan identifisere, samle og analysere eit bredt spekter av samfunnsvitskapeleg data.
• kan anvende kunnskapane og ferdigheitene sine på nye område i samanliknande politikk, statsvitskap og samfunnsvitskap generelt for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og prosjekt.
• kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og beherskar uttrykksformer i samanliknande politikk, statsvitskap og samfunnsvitskap generelt gjennom kunnskap og erfaring i konsept, teoriar, data og avanserte metodar (kvalitative og kvantitative) for å analysere data
• kan bidra til nytenking i studiet av politikk og innovasjonsprosesser for å svare på samtidige og framtidige sosiale problem på eit nivå retta mot både spesialister og samfunnet generelt

Bachelorgrad eller tilsvarande grad med 80-90 studiepoeng spesialisering i statsvitskap som inkluderer minimum 10 studiepoeng samfunnsvitskapleg metode (kvalitativ og kvantiativ).

Bachelorgradar frå UiB som kvalifiserer:

• Samanliknande politikk
• Europastudium med spesialisering i samanliknande politikk
• Administrasjon og organisasjonsvitskap

Eksterne bachelorgradar som kvalifiserer:

• Statsvitskap frå UiA, UiO, UiS, UiT, UiN, NTNU, USN (HBV/HSN)
• Bachelorgrad med årsstudium og påbyggingsstudium i statsvitskap (90 sp) frå HiØ/HiOF
• Internasjonale studiar med spesialisering i statsvitskap, UiO
• Utviklingsstudiar med spesialisering i statsvitskap, UiO
• Politisk økonomi med spesialisering i statsvitskap, NTNU
• Europastudiar med spesialisering i statsvitskap, NTNU
• Filosofi, politikk og økonomi med spesialisering i statsvitskap, UiO
• Offentleg administrasjon og leiing med spesialisering i statsvitskap, UiO
• Internasjonale relasjonar, UiN
• Europastudiar med spesialisering i statsvitskap, UiO
• Public administration, UiN
• Bachelorprogram i Statsvitenskap, Oslo Nye Høyskole

Du må også ha:

• Snittkarakter på minimum C (3,0) i spesialiseringa i samanliknande politikk/statsvitskap.

Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med https://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/sprakkrav/krav-til-norsk-og-engelsk-for_hoyere_utdannning/index.htmlgenerell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.

Tre obligatoriske emna utgjer til saman 40 studiepoeng:

• SAMPOL305
• SAMPOL306
• SAMPOL307

I tillegg kjem SAMPOL350 Masteroppgåve, som er den største obligatoriske komponenten i studiet. Masteroppgåva utgjer 60 studiepoeng og er eit sjølvstendig forskingsarbeid skriven under individuell rettleiing av forskarar på institutt for samanliknande politikk. Delar av masteroppgåva vil bli presentert og diskutert i relevante forskingsgrupper på instituttet slik at ein sikrar at masterstudentane deltek i profesjonelle forskingsforum. Studentane skriv masteroppgåva i 3. og 4. semester av studiet.

Dei to valfrie forskingsemna utgjer til saman 20 studiepoeng. Kursa går i vårsemesteret og det vert mellom tre og fem kurs å velje mellom kvart år.

Tema for dei valfrie forskingsemna vil variere frå år til år for å reflektere forskingsfronten i dei tre forskingsgruppene på instituttet:

• Demokrati og utvikling
• Medborgar, opinion, representasjon
• Utfordringar i etablerte demokrati

Masteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsprosjekt som munnar ut i ei avhandling. Du vel oppgåvetema i samråd med rettleiaren. Målsetjinga er å utvikle kunnskap om sentrale tema, problemstillingar og forskingstradisjonar innan eit forskingsområde. Du skal utvikle evne til å utforme, drøfte og analysere statsvitskaplege problemstillingar innanfor dette området. Masteroppgåva bør ha eit komparativt siktemål og er normert til 80 til 100 sider.

• 1. semester: SAMPOL305 og SAMPOL306
• 2. semester: SAMPOL307 og to valfrie forskingsemne.
• 3. og 4 semester: SAMPOL350 masteroppgåva

Du vert oppmoda til å reise på utveksling som en del av graden din i samanliknande politikk. Det er lagt til rette for det i 2. semester. Studentar på utveksling tek emne til erstatning for valfrie forskingsemne, samt erstatning for eller en tilrettelagt versjon av http://www.uib.no/nb/emne/SAMPOL307SAMPOL307.

Det finst mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Instituttet har lange tradisjonar for internasjonal verksemd og har samarbeidsavtaler i mange land og regionar.

Instituttet hjelper deg med å finne utdanningstilbod hos våre samarbeidspartnarar som passar til dine faglege interesser og planar. Sjå http://www.uib.no/sampol/38103/utvekslinginstituttets nettsider for meir informasjon, råd og anbefalingar om utveksling.

Ein stor del av undervisninga på mastergraden består av individuell rettleiing i samband med masteroppgåva. Den øvrige undervisninga vil normalt vere satt saman av førelesingar og seminarundervisning med aktiv deltaking i mindre grupper.

Emna som inngår i den tilrådde oppbygginga av studiet vert karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 1. juni for studiestart i august. Viss du har utdanning avlagt utanfor UiB som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for masterprogrammet, må du søkje om innpassing innan

1. mai. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i inneverande semester. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på studere.uib.no/opptak/master

Sammenliknende politikk utgjør det systematiske studiet av politiske institusjoner, organisasjoner, prosesser og atferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Sammenlikninger på tvers av politiske systemer og over tid står sentralt. Hovedfokus på forskningen er demokrati og demokratisering i bred forstand, tematisk og geografisk.

Masterstudiet skal styrke studentenes analytiske evner og metodiske ferdigheter, samt videreutvikle studentenes skriftlige og muntlige formulerings- og framstillingsevne. Studiet legger derfor opp til stor egeninnsats i form av skriftlige arbeider og oppgaveløsning. Det oppfordres til aktiv deltakelse i undervisningen.

For opptak til mastergraden i sammenliknende politikk må studenten ha en bachelorgrad med fordypning/spesialisering i statsvitenskap. Fordypningen må inneholde metodekurs som inkluderer både kvalitativ og kvantitativ metode, samt 30 studiepoeng komparativ politikk eller tilsvarende. Instituttet tar også opp studenter til en mastergrad i sammenliknende politikk etter retningslinjer i nasjonale og internasjonale samarbeidsavtaler.

Komparativ metode og multivariat dataanalyse utgjer hovudtyngda av forskingsmetoden i faget.

Arbeidet med masteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsprosjekt som munnar ut i ei avhandling. Du vel oppgåvetema i samråd med rettleiaren. Målsetjinga er å utvikle kunnskap om sentrale tema, problemstillingar og forskingstradisjonar innan eit forskingsområde. Du skal utvikle evne til å utforme, drøfte og analysere statsvitskaplege problemstillingar innanfor dette området. Masteroppgåva bør ha eit komparativt siktemål. Masteroppgåva er normert til 25 000-30 000 ord. Det blir gitt rettleiing både i tilknyting til kursdelen og i tilknyting til oppgåvedelen av studiet.

Masterprogrammet består av følgende:

SAMPOL 304: Komparativ metode, 10 studiepoeng, høst

SAMPOL 305: Multivariat dataanalyse, 10 studiepoeng, høst

SAMPOL 311: Politics and Economics, 15 studiepoeng, vår

SAMPOL 314: Issues in Democratization,15 studiepoeng, vår

SAMPOL 318: European Politics,15 studiepoeng, vår

SAMPOL 322: Velferdsstaten,15 studiepoeng, vår

SAMPOL 325: Theory and Methods in Political Science,15 studiepoeng, vår

SAMPOL 331: Politics and economics,15 studiepoeng, vår

SAMPOL 350: Masteroppgave 60 studiepoeng vår/høst

Masterstudiet tilsvarer i alt 120 studiepoeng. Studiet består av en kursdel og en oppgavedel, hver på 60 studiepoeng. Studentene skal i kursdelen ta fem emner. Emnene SAMPOL 304 og SAMPOL 305 er obligatoriske emner i graden. I tillegg må studentene ta to ulike substansemner. Instituttet tilbyr ulike substansemner som studentene kan velge mellom. Studentene kan søke om å få erstatte substansemnene fra instituttet med emner fra andre universiteter.

Målsetningen for SAMPOL 304 og SAMPOL 305 er å gi studentene innsikt i vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter som grunnlag for videre arbeid med faget, samt å gi dem innsikt i konkrete metodiske og multivariate teknikker.

For SAMPOL 311-331 er målet å utvikle kunnskap om konkrete forskningsområder i sammenliknende politikk, samtidig som emnene skal gi kompetanse til å anvende ulike arbeidsmetoder. Kursene er basert på den aktuelle forskningen på instituttet. Forelesningsplan og pensum vil kunne varierer fra et semester til et annet. Studenter som velger å ta eksamen i et annet semester enn det de har fulgt undervisning i, må ta eksamen i det pensumet som tilbys i eksamenssemesteret.

Sentralt i studiet står arbeidet med masteroppgaven, som er normert til 60 studiepoeng. Oppgaven skal være et selvstendig forskningsarbeid. Studentene leverer prosjekttema ved starten av studiet og arbeider videre med dette sammen med en veileder, som oppnevnes fra instituttet.

Instituttet anbefaler et studieløp hvor man tar SAMPOL 304 og 305 det første semesteret på masterstudiet. Et eventuelt utenlandsstudium bør legges til 2. eller 3. semester. Utenlandsopphold bør være relevant i forhold til valg av tema for masteroppgaven og avtales i samarbeid med veileder.

Institutt for sammenliknende politikk samarbeider med flere nordiske universitet om å tilby er mastergradskurs i kinesisk politikk ved Fudan-universitetet i Shanghai. Kurset tilbys i høstsemesteret og kan innpasses som et av substanskursene i mastergradsprogrammet i sammenliknende politikk.

Anbefalt studieløp:

1.semester: SAMPOL304, 305

2.semester: 2 av følgende emner: SAMPOL 311/ 314/ 318/ 322/ 325/

3. og 4. semester: SAMPOL 350 - Masteroppgave

Faget gir et bredt anvendelig kunnskapsfundament. Offentlig virksomhet som departementer og direktorater så vel som store nasjonale og internasjonale organisasjoner ansetter mange kandidater fra dette programmet. Kandidater finner også veien til massemedier, forskning, utredning og undervisning. Det er en økende tendens til at kandidater med eksamen fra sammenliknende politikk går inn i stillinger i privat sektor, særlig i store, internasjonalt rettede selskaper.

Haust

Institutt for samanliknande politikk

Telefon: 55 58 21 87

Epost: studieveileder@isp.uib.no

E-post: studieveileder@isp.uib.no Tlf.: 55 58 21 78