Historie er faget om fortida til menneskja: Om samhandling og konflikt i menneskelege samfunn frå antikken til i dag, lokalt, nasjonalt, og internasjonalt. Det handlar om kulturell og sosial, politisk og økonomisk utvikling, og om kva kjønn og klasse, nasjonalitet, etnisitet og alder har å seia for denne utviklinga. Til saman skal studiet fremja kunnskap om og forståing av viktige sider ved samfunnsutviklinga både i og utanfor Noreg, både i eldre og moderne tid.
Studiet skal gi innsikt i utviklinga av historiefaget og auka forståinga av at ikkje berre dei menneskelege samfunna har endra seg, men også historievitskapen. I tillegg vil studiet gi innsikt i korleis ulike metodiske tilnærmingar påverkar tolkinga av og kunnskapen om fortida. Studiet inneheld både oversikts- og fordjupingsdelar, slik at studentane kan kombinera innsikt i 'dei store linjene' i historia med nærstudium av spesielle problemfelt.
Kunnskapar:
Studenten har god oversikt i norsk og internasjonal historie frå antikken til i dag. Gjennom fordjupingsemne har studenten særskild god innsikt i nokre sentrale historiske tema, teoriar, metode og forskingstradisjonar både i eldre historie (før 1750) og nyare historie.
Ferdigheiter:
Studenten har ferdigheiter i å trekke linjer mellom historiske hendingar, drøfte historiske problemstillingar og kritisk vurdere historiske framstillingar.
Generell kompetanse:
Studenten har kompetanse til å setja seg inn i nye problemfelt og å analysera saker frå fleire sider. Studenten kan sette nåtidige fenomen inn i ein breiare historisk ramme.
Årsstudium i historie er sett saman av fire emne, kvart på 15 studiepoeng. Studenten tek normalt to emne kvart semester. To av emna gir oversikt over eldre og nyare historie, både norsk og verdshistorie, og desse emna må inngå. Studenten skal óg fordjupe seg i historiske emne, og her vel han/ho sjølv blant emna som instituttet gir undervisning i.
Obligatoriske emne:
HIS101 - Oversyn over eldre historie (haust)
HIS102 - Oversyn over nyare historie (vår)
Valemne:
Haust:
HIS113 - Fordjuping i eldre historie (mappeevalueringsemne)
HIS114 - Fordjuping i eldre historie (skuleeksamen)
HIM103 - Islam og politikk (skuleeksamen)
HIM201- Fordjuping i Midtaustens historie (skuleeksamen)
Vår:
HIS115 - Fordjuping i nyare historie (mappeevalueringsemne)
HIS116 - Fordjuping i nyare historie (skuleeksamen)
HIM101 Oversikt over Midtaustens historie (skuleeksamen)
HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie (skuleeksamen)
HIS111 USAs historie (skuleeksamen)
EUR103 Europa etter 1945: ressurser, demografi, økonomi (skuleeksamen)
Eit årsstudium kan normalt inngå i ein bachelorgrad som eitt av tre år i denne. Det tilrådde årsstudiet i historie kan i sin heilskap inngå som eitt år av spesialiseringa i bachelorprogram i historie.
I kombinasjon med mastergrad, kan eit årsstudium historie gi grunnlag for opptak til historiedidaktikk ved opptak til Praktisk pedagogisk utdanning (PPU).
Årsstudiet er ikkje i seg sjølv eit grads- eller vitnemålsgivande studium. Årsstudiar er ei kortare utdanning som kan brukast til å komplettere tidlegare utdanning anten ved å spisse denne eller ved å gi ein større bredde. Årsstudiet er satt saman mellom anna for å gi ytterlegare undervisningskompetanse for tilsetting i skuleverket.
Personar med årsstudium i historie arbeider i mange ulike yrke, mellom anna i offentleg forvalting, skuleverket, museum, kultursektoren, ulike media, i tillegg til offentleg administrasjon og internasjonalt arbeid.
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap,
Programstyret for historie.
Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet .
Historie er faget om fortida til menneskja: Om samhandling og konflikt i menneskelege samfunn frå antikken til i dag, lokalt, nasjonalt, og internasjonalt. Det handlar om kulturell og sosial, politisk og økonomisk utvikling, og om kva kjønn og klasse, nasjonalitet, etnisitet og alder har å seia for denne utviklinga. Til saman skal studiet fremja kunnskap om og forståing av viktige sider ved samfunnsutviklinga både i og utanfor Noreg, både i eldre og moderne tid.
Studiet skal gi innsikt i utviklinga av historiefaget og auka forståinga av at ikkje berre dei menneskelege samfunna har endra seg, men også historievitskapen. I tillegg vil studiet gi innsikt i korleis ulike metodiske tilnærmingar påverkar tolkinga av og kunnskapen om fortida. Studiet inneheld både oversikts- og fordjupingsdelar, slik at studentane kan kombinera innsikt i 'dei store linjene' i historia med nærstudium av spesielle problemfelt.
Årsstudiet i historie er sett saman av fire emne, kvar på 15 studiepoeng. Du tek normalt to emne kvart semester. To av emna gir oversikt over eldre og nyare historie, både norsk og verdshistorie, og desse emna må inngå. Du skal og fordjupe deg i historiske emne, og her vel du sjølv blant emna som instituttet gir undervisning i.
Obligatoriske emne
HIS101 - Oversyn over eldre historie (haust)
HIS102 - Oversyn over nyare historie (vår)
Valfrie emne
HIS113 - Fordjuping i eldre historie (haust). Mappeevalueringsemne
HIS114 - Fordjuping i eldre historie (haust). Skuleeksamen
HIS115 - Fordjuping i nyare historie (vår). Mappeevalueringsemne
HIS116 - Fordjuping i nyare historie (vår). Skuleeksamen
HIM101 - Innføring i Midtaustens historie (vår). Skuleeksamen
HIS106 - Marin historie (vår). Skuleeksamen (emnet er ikke lenger aktivt)
HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie (skuleeksamen) (emnet er ikke aktivt)
HIS111 USAs historie (skuleeksamen)
EUR103 Europa etter 1945: ressurser, demografi, økonomi (skuleeksamen)
HIM102 Det moderne Midtausten 1880-2000 (skuleeksamen)
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR), e-post studierettleiar@ahkr.uib.no.