Vår. Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket. Meir info: http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket

Mål:
Emnet har som mål å gi ei innføring i korleis kjemiske prinsipp blir brukte til å forklare mekanismane som kontrollerer dei store geologiske systema slik som jorda sin mantel, skorpe, hav og atmosfære, samt solsystemet si danning.

Innhald:
Emnet gir ei innføring i sentrale geokjemiske verkty og disiplinar slik som akvatisk geokjemi, sporelement-geokjemi og isotop-geokjemi, og korleis desse kan brukast for å forstå danninga av grunnstoffa solsystemet, jorda si geokjemiske samansetting og differensiering i ulike reservoar, alder av jordas bergarter, globale geokjemiske syklusar, jordas overflatemiljø og kjemiske teikn frå tidlege livsformer.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar
Studenten kan

• beskrive samansetting av jorda sine geokjemiske reservoar
• forklare elementfraksjonering og mobilitet, og korleis dette kan brukast til å forstå endogene og eksogene geokjemiske og geobiologiske prosessar
• forklare fraksjonering av stabile isotopar og korleis slike data kan brukast til å belyse ulike geokjemiske og geobiologiske prosessar
• forklare bruken av radiogene isotopsignaturar til å spore kjeldene til mineral, bergartar og fluid
• forklare bruken av geokronologi til å datere magmatiske og metamorfe hendingar
• forklare korleis kjemisk forvitring av mineral og bergartar kontrollerer samansetjinga av sediment/jordsmonn, ferskvatn og sjøvatn
• forklare kvifor karbondioksid og karbonatlikevekter har ein sentral plass i forvitringsreaksjonar
• forklare kvar ein finn dei største globale karbonreservoara og beskrive dei viktigaste prosessane som kontrollerer den globale karbonsyklusen

Ferdigheiter
Studenten kan

• leie ut enkle kjemiske likninger for mineral-vatn reaksjonar og beskrive korleis reaksjonane påverkar miljøet
• anvende ulike aktivitetsdiagram og Eh-pH diagram for å illustrere mineralstabilitet i ulike miljø
• anvende fasediagram for å beskrive danning og differensiering av silikatsmelter
• anvende REE- og sporelement-diagram til å bestemme danningsmiljø for vulkanske bergartar
• rekne ut epsilon-verdiar for ulike radiogene isotopar, og bruke desse til å beskrive kjeldeforhald
• rekne ut delta-verdiar for ulike stabile isotopar, og bruke desse til å beskrive fraksjonering
• rekne ut alderen til bergartar og mineral ved hjelp av sentrale geokronologiske metodar

Generell kompetanse
Studenten

• kan nytte eit presist fagspråk for å beskrive og diskutere geokjemiske tema
• evnar å arbeide etisk, både individuelt og i samarbeid med andre
• kan gjennomføre felt-ekskursjonar i samsvar med GEO/UiB sine HMS-retningslinjer

GEOV103

GEOV103 kan tas som tidleg eksamen i same semester.

Førelesingar: 2 timar per veke (12 veker)

Øvingar: 3 timar per veke (12 veker)

Ekskursjon: 3 dagar

Det er obligatorisk oppmøte på øvingar.

Obligatoriske arbeidskrav er gyldige i totalt tre semester, inkl. semesteret dei vart godkjende.