Emnet vil gi bred oversikt over retten til ulike typer helsehjelp, sosiale tjenester og stønader, samt adgangen til tvangsbruk. Emnet tar også opp kompensasjon i etterkant av behandling i form av pasientskadeordningen. Et viktig element i emnet er de hensyn og verdier som ligger til grunn for norsk velferdsrett. Vilkårene for å motta ytelser eller utsettes for tvang står sentralt, samt tilhørende saksbehandlings- og klageregler. Det grunnleggende lovverket er pasient- og brukerrettighetsloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, barnevernloven og pasientskadeloven. Hovedvekten vil ligge på nasjonale rettsregler, men også menneskerettslig regelverk vil trekkes inn i analysene.

Dagens rettskildebilde på velferdsfeltet er komplekst og det kreves i økende grad kunnskap om internasjonalt regelverk. Særlig relevant er rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol og Europarådets konvensjon om biomedisin. Når det gjelder rett til helse- og sosialhjelp er også FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av betydning. På enkelte felt er også EU-/EØS-regelverket relevant. Sammenlignet med de helse- og sosialrettslige problemstillinger som tas opp som ledd i undervisningen i forvaltningsrett, vil den menneskerettslige forankring og menneskerettslige problemstillinger være mer i sentrum.

Etter at kurset er gjennomført, forventes studenten å ha følgende læringsutbytte når det gjelder kunnskap:

• Studentene skal ha kjennskap til grunnbegreper i velferdsretten og skal ha god oversikt over de viktigste reglene om tildeling og tvangsbruk innen velferdsforvaltningen. Studentene skal også ha kjennskap til viktigste reglene om de sykdomsbaserte trygdeytelsene og vilkårene for erstatning ved pasientskade.

Etter at kurset er gjennomført, forventes studenten å ha følgende utbytte når det gjelder ferdigheter:

• Studentene skal med utgangspunkt i den omfattende lovgivningen på feltet lære å finne fram i rettskildene, utrede og løse rettsspørsmål knyttet til individuelle rettigheter og inngrep overfor enkeltindividet
• Studentene skal kunne redegjøre for rettsutvikling og begrunnelse for reglene, metodiske spørsmål og rettspolitiske perspektiver.

Etter at kurset er gjennomført, forventes studenten å ha følgende læringsutbytte når det gjelder generell kompetanse:

• Studentene skal ha god oversikt over helse- og sosiallovgivningen og kunne formidle juridisk kunnskap og forståelse om sentrale rettigheter og tvangsfullmakter på en selvstendig og nyansert måte.

Studentene skal ha innsikt i de begrunnelser som ligger til grunn for reglene og ha forståelse for betydningen av det menneskerettslige regelverket.

Etter kurset avlegges 4 timers digital skoleeksamen. Utfyllende informasjon finner du på Studieadministrativ avdelings sider om%20http://www.uib.no/utdanning/86719/digital-eksamen digital eksamen.

Eksamensspråk

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Digitale hjelpemidler

Se https://www.uib.no/jur/21684/utfyllende-regler-studier-ved-det-juridiske-fakultet-universitetet-i-bergenfakultetets utfyllende regler § 3-5 a. Digitale utgaver av Bokmålsordboka og Nynorskordboka være tilgjengelige i Inspera under eksamen.

I tillegg er følgende tillatt på denne eksamenen:

Kun digital lovsamling

 Analoge hjelpemidler

Analoge hjelpemidler er utfaset fra og med studieåret 2020/21, se https://www.uib.no/jur/133149/su-innkallinger-og-protokoller-2020#studieutvalgsm-te-4-juni-2020-sak-42-64> SU-sak 61/20.

Studieutvalget har programansvaret for fakultetets studietilbud.

Studieutvalget er delegert det koordinerende og overordnede ansvaret for fakultetets studietilbud. (Reglement for Det juridiske fakultet, § 9 pkt. 1.)