Kunnskap

Etter gjennomført semester har studenten følgjande kunnskapar:

Studenten:

• Kan anvende dei aktuelle lovverka som er relevante i si gjerning som lege (til dømes lov om folkehelse, lov om helsepersonell, lov om straff, lov om pasientrettar, lov om helseregistre, lov om arbeidsmiljø m.m.)
• Veit inngåande kva slags faktorar som grunnleggande fremjer god helse og førebygger sjukdom på individ og samfunnsnivå; inkludert tyding av miljøfaktorar, som til dømes eksponeringar i arbeidslivet, vernetiltak, vaksinar, smittevern og deltaking i arbeidslivet
• Forstår dei vanlegaste metodane for innovasjon, systematiske arbeidsprosessar og kontinuerleg forbetringsarbeid, og handtering av uønska hendingar i arbeidslivet
• Veit om kva som kjenneteikner godt leiarskap og og leiarskapsprinsipp, og veit korleis ein kan løyse utfordringar som er knytt til samhandling mellom nivå og mellom profesjonar i helse- og omrsorgssektoren.
• Forstår korleis helsetenestene er organisert og oppbygde.
• Har kjennskap til rusrelaterte symptom, og korleis ein kan førebygge rusrelaterte tilstandar
• Forstår viktige skilnadar og likskapar mellom rike og fattige land når det gjeld helsemessige og demografiske utviklingstrekk
• Forstår årsaker, epidemiologi, diagnostikk, handsaming og førebygging av dei store folkesjukdommane i låg- og middelinntektsland, med fokus på dei følgjande: HIV; tuberkulose; malaria; diare, luftvegsinfeksjonar, kreft og underernæring hjå barn; mødre- og spebarnhelse; sjukdommar som kan førebyggast med vaksine; og helseproblem som er relatert til krig og katastrofar.

Dyktigheit

Etter gjennomført semester har studenten følgjande dyktigheiter:

Studenten:

• Veit korleis ein foreslår befolkningsretta tiltak som fremmer folkehelsa
• Kan analysere ulike leiarstilar og eigne styrkar og svakheiter som leiar og deltakar i grupper og team
• Kan sjølv utføre melding ved meldepliktige tilstander eller hendingar, og vite korleis disse skal handterast
• Kan gje kvalifiserte råd om førebygging av miljørelaterte plager
• Kan kartlegge, vurdere og gje eigna smerte- og symptomlindrande tiltak i samarbeid med pasienten og med andre profesjonar
• Kan sjølvstendig utføre ei målretta klinisk undersøking av pasientar og oppdage patologi som kan bekrefte/avkrefte mistanke om kreft
• Kan anvende kunnskapen sin om smerte- og symptomlindring for å handtere akutte tilstandar og komplikasjonar hos pasientar med sjukdom
• Kan sjølvstendig diagnostisere, utgreie og utføre ikkje-kirurgisk helsehjelp til pasientar med kreft som allmennlege og som lege på lokal- og sentralsjukehus og vite når pasientar skal vidare til spesialisthelsetenesta
• Veit korleis ein utfører grunnleggjande rettsmedisinske oppgåver, slik som til dømes syning av lik og utfylling av dødsattest
• Kan forklare korleis store folkesjukdomar påverkar samfunnsutviklinga i låg- og middelinntektsland.
• Kan vurdere korleis ulike verkemiddel kan betre folkehelsa i låg- og middel-inntektsland.
• Kan vurdere kva rolle legar har i område med konfliktar og katastrofar.

Generell kompetanse

Etter gjennomført semester har studenten følgjande generell kompetanse:

Studenten:

• Anerkjenner fordeler, ulemper og mulige etiske problemstillingar ved igangsetting av befolkningsretta tiltak for å fremme helsa i befolkninga
• Anerkjenner at ein må tilnærma seg alvorleg sjuke og døande pasientar, og deira pårørande, på ein medmenneskeleg, etisk og profesjonell måte.
• Anerkjenner kompleksiteten i rusrelaterte problem
• Er bevisst eigne verdiar og kan kritisk reflektere over eigen praksis som fagutøvar og i ulike roller, og framtidig utøving av yrket som grunnlag for kontinuerleg forbetringsarbeid
• Anerkjenner helsevesenet sin plass i samfunnet, korleis ressursar kan fordeles på ein tenleg måte på tvers av helsetenesta og at alle ressursar har alternativkostnader
• Er bevisst korleis ein kan innhente og presentere kunnskap på ein god måte og med eit kritisk blikk
• Er bevisst på å ha eit globalt perspektiv på utøving av si gjerning som lege
• Er merksam på konsekvensar av aukande globalisering for medisinsk tenkning.

Det blir fokusert på varierte undervisningsformer og integrering mellom fagområder i tråd med intensjonen til Medisin 2015. Døme på undervisningsformer er kliniske smågrupper, praktiske kurs, nettbaserte ressursar, praktiske øvingar, team-basert- og case-basert læring i tillegg til førelesingar.

Fagleg informasjon via Mitt UiB.

Det blir fokusert på varierte undervisningsformer og integrering mellom fagområder i tråd med intensjonen til Medisin 2015. Døme på undervisningsformer er kliniske smågrupper, praktiske kurs, nettbaserte ressursar, praktiske øvingar, team-basert- og case-basert læring i tillegg til førelesingar.

Fagleg informasjon via Mitt UiB.

• Deltaking på kliniske spesialvisittar og morgonklinikkar i onkologi
• Godkjente fleirvalstestar og individuelle oppgåver
• Presentasjon av oppgåver i gruppe i Legen som leder
• TBL i samfunnsmedisin

Alle obligatoriske krav underveis i semesteret må vere godkjent før eksamensmappa kan vurderast. Detaljar om ulike arbeidskrav finn ein under emnet i Mitt UiB.

Mappevurdering.

Informasjon om mappa vil bli gjeven i Mitt UiB.

Mappa blir vurdert som ein heilskap, og alle element må vere bestått for at mappa kan vurderast som godkjent.

Nyttar Mitt UiB i tillegg til STUND

Emnerapport første gong, og deretter kvar 3. gong emnet går.

Studierettleiar kan kontaktast her:

Semesterkoordinator: Kirsti Nordstrand, kirsti.nordstrand@uib.no

Studieadministrasjonen ved IGS: studie@igs.uib.no

Institutt for global helse og samfunnsmedisin