Emnet skal gje studenten innsikt i sentrale pedagogiske grunnlagspørsmål og korleis profesjonsteori og vitskapsteori gjev forståing for læraren si heilskaplege rolle i skulen og samfunnet.

På bakgrunn av at det i samfunnet blir stilt stadig høgare krav til lærarar sin forskingsbaserte kompetanse og ekspertise, skal studenten for det fyrste få betre innsikt i det problematiske forholdet mellom pedagogisk teori og pedagogisk praksis. For det andre vil emnet tematisere og gje rom for å diskutere tilhøvet mellom vitskap og politikk i skulen. Studenten vil difor få sjå nærare på aktørar som er til stades i utdanningssektoren og kva makttilhøve som formar syn på profesjonalitet i dagens skule, eksemplifisert gjennom fenomen som målstyring og evidensbasert praksis.  

For det tredje skal studenten bli kjend med perspektiv på læraren sin profesjonelle utviklingsprosess, og få røynsle med sjølv å bruke praksisorientert forsking som verktøy i systematisk arbeid med eiga profesjonell utvikling.

Emnet tek sikte på å fremje vitskapleg danning gjennom epistemiske dygder som profesjonell dømmekraft, forståing, nyfikenheit og intellektuelt truverd.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om læraren si heilskaplege rolle i samfunnet
• har innsikt i sentrale pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har brei kunnskap om pedagogisk teori, vitskapsteori og profesjonsteori, samt koplingar mellom dei
• kjenner til forskingsbaserte modellar for individuell og kollektiv profesjonell utvikling

Ferdigheiter:

Studenten

• kan syne god pedagogisk klokskap og dømekraft i møtet med det komplekse forholdet mellom forsking og pedagogisk praksis
• kan dokumentere og gje uttrykk for eiga profesjonell utvikling, og kunne leggje fram og grunngje utviklingsmål med støtte i teori
• kan identifisere pedagogiske utfordringar og møte desse med støtte i teori og forskingsbasert kunnskap
• kan gjennomføre eit sjølvstendig forskingsprosjekt knytt til eigen praksis
• kan bidra inn i faglege diskusjonar om utøving av lærarprofesjonen

Generell kompetanse:

Studenten

• er i stand til å syne kritisk sans når det gjeld forskingsbasert kunnskap og profesjonsutøvinga sitt forhold til vitskap og politikk
• kan med stor grad av sjølvstende vidareutvikle eigen kompetanse åleine og i samarbeid med andre

Undervisninga vert organisert som førelesingar og seminar i mindre grupper. I seminara vert det lagt vekt på studentaktive arbeidsmåtar, og det vert rekna med at studentane møter førebudd. Kvar student har tilbod om 2 timar individuell rettleiing.

Førelesningar: 6 x 2 timar

Seminar: 6 x 2 timar

Undervisninga vert organisert som førelesingar og seminar i mindre grupper. I seminara vert det lagt vekt på studentaktive arbeidsmåtar, og det vert rekna med at studentane møter førebudd. Kvar student har tilbod om 2 timar individuell rettleiing.

Omfang:
Førelesningar: 6 à 2 timar
Seminar: 6 à 2 timar
Seminar: 1 à 4 timar
Totalt: 28 timar

• Frammøte og førebudd deltaking på seminar
• Levere ei prosjektbeskriving av eige utviklingsprosjekt på 500-1000 ord
• Gjennomføre utviklings-/forskingsprosjekt
• Levere eit rapportutkast til eige utviklingsprosjekt på 1500-2000 ord

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

• Munnleg eksamen

Det matematisk-naturvitskapelege fakultet

Det humanistiske fakultet

Det samfunnsvitenskapelege fakultet

https://www.uib.no/psyfa/43960/informasjonssenteret-ved-det-psykologiske-fakultetInformasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet