Mål og innhald:

Emnet har som mål at studenten skal få kjennskap til systematisk religionsvitskap. Systematisk religionsvitskap drøfter religionshistoriske problemstillingar på tvers av enkeltreligionar. Studenten skal skrive ei samanliknande oppgåve basert på ei problemstilling, som kombinerer teoretiske spørsmål og kjelder (empiri) frå forskjellige religiøse tradisjonar.

RELVI250 er ein obligatorisk del av spesialiseringa i religionsvitskap.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

Studenten

• har kjennskap til systematiske forståingar av religion
• har kunnskap om sentrale omgrep innafor religionsforsking
• har kjennskap til samanlikning i religionsvitskap

Ferdigheiter:

Studenten

• kan behandle religiøse fenomen på ein systematisk og kritisk måte
• kan vurdere likskapar og ulikskapar i religiøse fenomen på tvers av fleire religionar
• kan kombinere teoretisk innsikt og empirisk kunnskap
• kan søkje, behandle og vurdere informasjon kritisk

Generell kompetanse:

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgåver om nye tema
• kan utføre prosjektbasert arbeid
• kan arbeide både sjølvstendig og som deltakar i ei gruppe
• kan behandle store mengder informasjon og litteratur innafor avgrensa tid
• kan skrive ei oppgåve i tråd med akademisk kjeldebruk og referanseteknikkar

Emnet har følgjande obligatoriske undervisningsaktivitetar:

• Temaomtale og litteraturomtale (1500 ord) som vert levert ca. mars månad. Ei omtale/mal vert gjort tilgjengeleg på Mitt UiB minst ein månad i forkant av innleveringsfrist.
• Presentasjon av prosjekt på eit symposium som vert arrangert i ca. april. Nærare opplysningar om symposiet og krav til presentasjonane vert kunngjort på Mitt UiB minst ein månad i forkant av symposiet.

Obligatoriske undervisningsaktivitetar vert vurdert til godkjent/ikkje godkjent, og begge dei obligatoriske undervisningsaktivitetane i emnet må verte godkjent i éitt og same undervisningssemester for å kunne gå opp til vurdering i emnet.

Godkjenninga av obligatoriske undervisningsaktivitetar er gyldig i undervisningssemesteret og to påfølgjande semester.

Eksamen består av to delar: ein breiddetest og ei bacheloroppgåve.

• Breiddetest: Tre timar breiddetest (skriftleg skuleeksamen) arrangert midtveis i semesteret. Breiddetesten består av spørsmål knytt til ulike delar av fellespensum.
  På kvart spørsmål er det mogleg å få 0, 1/2 eller 1 poeng, og for å få bestått denne delen av testen må kandidaten ha klart minst 50 % av den totale poengsummen.
• Bacheloroppgåve: Bacheloroppgåva skal på ein komparativ måte kaste lys over eit grunnleggjande religionshistorisk/religionsvitskapleg problem, fenomen eller omgrep. Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på om lag 6000 ord.

Breddetesten tel 20% av den totale karakteren på emnet, medan bacheloroppgåva tel 80% av den totale karakteren.

Begge eksamensdeler må vere avlagt og bestått i eitt og same undervisningssemester.

Obligatoriske arbeidskrav må vere gyldige for å ta eksamen.

Litteraturlista omfattar om lag 1200 sider, der om lag 800 sider er sjølvvalde i samband med bacheloroppgåva og om lag 400 sider er fellespensum utarbeidd av instituttet. Undervisning og breiddetesten baserer seg på denne litteraturen.

Litteraturlista vil vere tilgjengeleg på uib.no 1. desember for vårsemesteret

Studierettleiar: studierettleiar@ahkr.uib.no

Eksamensadministrasjon: eksamen@ahkr.uib.no