SOS116 Klasse, stratifikasjon og sosial mobilitet er eit fordjupingsemne knytt til eit av dei sentrale problemområda for Sosiologisk institutt sin forskingsprofil: Arbeid, kunnskap, utdanning og økonomi.
Målsetjinga med fordjupingsemna er at studentane skal verte kjende med teoritradisjonar, problemstillingar og faglege diskusjonar innan det valte emnet. Ei slik fordjuping vil også gi eit godt grunnlag for val av tema til ei bacheloroppgåve.
Formålet med dette emnet er å gje studentane kunnskap om klassiske og nyare bidrag i norsk og internasjonal forsking om sosiale klassar, stratifikasjonsforsking og sosial mobilitet. Emnet fokuserer på moderne vestlege samfunn, og tek opp spørsmål som:
- kva vert meint med sosial ulikskap, sosiale klassar, stratifikasjon og mobilitet?
- korleis kan ein teoretisk forstå og forklare sosial stratifikasjon?
- korleis har sosiale stratifikasjonsprosessar vorte studerte empirisk?
- korleis ser dei norske mønstra for sosial stratifikasjon og sosial mobilitet ut?
- finn ein sosiale klassar i Noreg av i dag? I så fall, i kva forstand og langs kva skilleliner? Kor vanleg er det at individ kryssar yrkes- og klasseskiller? Korleis vert sosial mobilitet forklart? Skuldast mobilitet individuelle motivasjonar, strukturelle endringar eller institusjonelle faktorar?
- finn ein elitar i Noreg av i dag? I så fall, korleis er norske elitar samanlikna med elitane i andre land?
- korleis er økonomisk og sosial ulikskap strukturert av politiske, sosiale og økonomiske institusjonar i dei moderne samfunna?
- korleis påverkar tilskrivne og oppnådde trekk, slik som utdanning, sosial bakgrunn, kjønn og etnisitet, økonomiske moglegheiter og utkome på arbeidsmarknaden?
- er det i dag i ferd med å oppstå nye stratifikasjonssystem og -mønster?
Emnet vektlegg desse problemstillingane og prosessane sin historiske karakter. Eit hovudtema er derfor å følgje linjene frå dei klassiske analysane av sosial ulikskap og differensiering til analysar av slike skilleliner i dagens vestlege samfunn. Likeeins står problemstillingar i høve til sosial endring vs. sosial stabilitet eller reproduksjon sentralt.
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Etter å ha avslutta emnet kan kandidaten
- gjere greie for sentrale tema, teoriar, omgrep, problemstillingar og metodar innanfor studiar av sosiale klassar og sosial mobilitet
- greie ut om historiske forskingstradisjonar innan klasse- og mobiletsanalysar
- gjere greie for korleis ein teoretisk kan forstå og forklare sosial stratifikasjon i dagens samfunn
- gjere greie for korleis sosiale stratifikasjonsprosessar vert studert empirisk
Dugleikar
Etter avslutta emne kan studenten
- drøfte problemstillingar knytt til sosial mobilitet, stratifikasjon og sosiale klassar på ein analytisk måte
- forklare korleis sosial stratifikasjon artar seg i moderne samfunn, med vekt på norske tilhøve, og i denne samanheng gjere greie for: (1) om ein finn sosiale klassar i Noreg av i dag, og i så fall, i kva forstand og langs kva skiljeliner? (2) kor vanleg er det at individ kryssar yrkes- og klasseskilja? Korleis vert sosial mobilitet forklart? Skuldast mobilitet individuelle motivasjonar, strukturelle endringar eller institusjonelle faktorar? (3) om ein finn elitar i Noreg av i dag, og forklare korleis norske elitar er samanlikna med elitane i andre land. (4) gjere greie for korleis økonomisk og sosial ulikskap er strukturert av politiske, sosiale og økonomiske institusjonar i dei moderne samfunna
- drøfte om, og evt. korleis tilskrivne og oppnådde trekk er påverka av utdanning, sosial bakgrunn, kjønn og etnisitet, økonomiske moglegheiter og utkome på arbeidsmarknaden
- gjere greie for, og drøfte analytisk om det i dag er i ferd med å oppstå nye stratifikasjonssystem og -mønster
Generell kompetanse
Etter avslutta emne kan studenten
- analytisk gjere greie for sentrale kjelder til, og former for sosial ulikskap i det moderne norske samfunnet
- bruke sine kunnskapar om sosial ulikskap i moderne samfunn i eigne analysar av sosiale tilhøve
- presentere teoretisk, metodisk og empirisk kunnskap om sosial ulikskap både skriftleg og munnleg
- bidra med nyansert kunnskap til det offentlege ordskiftet om sosial ulikskap i fortid og samtid