Vitskapsfilosofiemnet er opptatt av grunnleggande spørsmål om vitskap, og implikasjonane av vitskap for samfunnet. Nokre av desse sentrale spørsmåla er: Kva vert rekna som vitskap? Finst det ein vitskapleg metode, og kva er den? Er vitskaplege teoriar pålitelege kunnskapskjelder? Kva er den generelle hensikten med vitskap (om nokon)? Sjølv om det er liten einighet om svar på mange sentrale spørsmål i vitskapsteori (inkludert spørsmålet om induksjon, eller om vitskapen si evne til å fortelle oss sanne ting om den ¿uobserverbare¿ verda), vil dette kurset i vitskapsteori forsøke å gi ein generell oversikt over desse svara, og vurdere deira truverd. Det finst sterke og naturlege forbindelsar mellom vitskapsteori og andre greiner av filosofi, slik som metafysikk og epistemologi.

FIL319 skal gi studentane ein oversikt over viktige grunnomgrep, argument og posisjonar i vitskapsfilosofi. Hovudvekta ligg på tema i samtidsfilosofien. Etter fullført emne skal studentane vere i stand til å formidle sentrale teoriar og problemstillingar innanfor vitkapsfilosofi og sjå relevansen av desse i andre samanhengar.

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studentane ha:

• spesialisert kjennskap til viktige grunnomgrep, argument og posisjonar i vitskapsfilosofi.
• en dyp forståelse av minst ett av temaene som dekkes i kurset, inkludert kjennskap til et utvidet spekter av relatert vitenskapelig litteratur.

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• diskutere skriftleg og munnleg sentrale problemstillingar, omgrep og argumentasjon i vitskapsfilosofi (til dømes falsifikasjonisme, realisme versus ulike versjonar av antirealisme som instrumentalisme eller konstruktiv empirisme, bayesianisme og så vidare.
• ta stilling til relevante argument i vitskapsfilosofi (til dømes 'no miracles' argument.)
• arbeide sjølvstendig med filosofiske spørsmål og problemstillingar om vitskapen sin verdi i samfunnet.
• engasjere seg i dybdeforskning i en rekke vitenskapsfilosofiske temaer, utvikle egne ideer, formulere forskningsspørsmål knyttet til temaene og debattene som dekkes i kurset. Dessuten vil de kunne vurdere den vitenskapelige litteraturen. I tillegg vil de bli i stand til å skrive en betydelig forskningsoppgave som engasjerer seg i relevant vitenskapelig litteratur. De vil være godt forberedt til å skrive en MA-oppgave på dette feltet.

Kompetanse:

Emnet kan være eigna som støtte til fordjuping i grunnlagsspørsmål.

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.

Studentene vil få tilbud om å presentere materiell i klassen, enten relevant forskningslitteratur eller eget arbeid mot slutten av semesteret. Selv om denne aktiviteten ikke er obligatorisk, og ikke vil bli vurdert, vil den hjelpe dem å forbedre sine evner til å kommunisere muntlig og presentere ideer for et publikum.

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad, jamfør ordinære reglar.

• Studentane skal levere forslag og utkast til semesteroppgåva. Fristar blir bestemt av instituttet
• Studentane må delta på ei rettleiingsøkt med faglærar

Ei oppgåve som består i å svare på to spørsmål frå tema som blir undervist i kurset. Spørsmåla blir bestemt av faglærar.

Kvar del skal vere på ca. 2000-3000 ord, uten bibliografi. Total lengde er følgjeleg 4000-6000 ord for heile oppgåva.

Oppgåva kan skrivast på norsk eller engelsk og skal leverast digitalt som eitt PDF-dokument i Inspera til angitt frist ved slutten av semesteret

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Vurdering i eit semester utan undervisning følger pensumet førre semester emnet hadde undervisning.

Studierettleiar: studierettleiar@fof.uib.no

Eksamensadministrasjon: eksamen@fof.uib.no