¿Kontinentalfilosofi¿ er eit samleomgrep for fleire filosofiske tilnærmingar i 1900-talls og samtidsfilosofien som ligger utafor den analytiske tradisjonen, t.d. eksistensialisme, fenomenologi, kritisk teori, poststrukturalisme og postkolonial filosofi. Kurset skal ta føre seg ein eller flere sentrale problemstillingar og forfattere i kontinentalfilosofien, og utvikle studentane sine evner til analytisk lesing av og rasjonal diskusjon om rike og komplekse originaltekster.

Emnet kan enten fokusere på en bestemt tilnærming eller forfatter innafor kontinentalfilosofi og studere den ved hjelp av relevante originaltekstar, eller ta utgangspunkt i ein problemstilling og utforske den gjennom ulike forfattere og tekstar.

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studenten ha

• spesialisert kunnskap om ein eller fleire problemstillingar og posisjonar i kontinentalfilosofien
• utdjupande kjennskap til ein eller fleire kontinentalfilosofiske originaltekstar, samt relevant forskningslitteratur.

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• identifisere, analysere og formidle sentrale problemstillingar, posisjonar og argument i eitt eller fleire forskingsområde i kontinentalfilosofi
• forstå og kritisk vurdere aktuelle bidrag i eitt eller fleire forskingsområde i kontinentalfilosofi
• utvikle eigne idéar for debattbidrag innanfor kontinentalfilosofi

Kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til

• vidare studiar og eigen forsking i kontinentalfilosofi, t.d. i ei masteroppgåve.
• Emnet kan inngå i ein mastergrad med spesialisering i filosofi. I kombinasjon med andre emne og fag kan det inngå i ei utdanning som kvalifiserer for undervisning i filosofi i ungdomsskule eller videregåande skule. Emnet kan òg vere eigna som støtte til fordjuping i grunnlagsspørsmål i samband med studiet av andre fag.

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad, jamfør ordinære reglar.

• Studentane skal levere forslag og utkast til semesteroppgåva. Fristar blir bestemt av instituttet
• Studentane må delta på ei rettleiingsøkt med faglærar

Ei semesteroppgåve på mellom 4000 og 6000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Emnet for oppgåva skal vere godkjend av faglærar på førehand. Oppgåva skal leverast digitalt og blir sensurert ved slutten av semesteret.

Eksamen blir arrangert kvart semester.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning.

Haust/Vår

Eksamen blir arrangert kvart semester.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

E-post: file://///snorre.uib.no/users$/sme002/Settings/Desktop/TIL%20FAK/til%20fak%2019/MA/studierettleiar@fof.uib.nostudierettleiar@fof.uib.no