Mål Emnet har som mål å gje kunnskap om faktorar som påverkar klima på jorda.

Innhald Emnet gjev kunnskap om dagens klima og om variasjonar i klima i fortid, notid og framtid. Det fokuserer på dei fysiske prinsippa som styrer det globale energibudsjettet, rollane til sirkulasjonen i atmosfæren og havet, og vekselverknaden mellom dei ulike komponentane i klimasystemet. Emnet tek for seg dei fysiske mekanismane som fører til klimaendring grunna overflatetype (is, snø, vegetasjon, etc.), atmosfæren si samansetting av gassar og partiklar, skyer og astronomiske forhold. Emnet går også gjennom klimavariasjoner som følgjer av vekselverknader i klimasystemet (for eksempel El Niño). I tillegg er omgrepa naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer diskutert.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar Studenten

• kjenner til dei sentrale omgrepa i klimafysikken
• kjenner til hovudtrekka til sirkulasjonen i atmosfære og hav, og tilhøyrande energitransport
• kjenner til dei grunnleggjande meknismane for storskala variasjonar og endringar i klima
• kjenner til dei viktigaste tilbakekoplingane i klimasystemet

Ferdigheiter Studenten

• kan rekna ut og tolka det globale energibudsjettet
• kan rekna på endringar i klima grunna eksterne faktorar som skuldast sola, vulkanar og endringar i innhaldetav drivhusgassar i atmosfæren
• kan forklara opphav og resultat av naturleg klimavarabilitet og menneskeskapt klimaendring
• kan forklara hovudtrekka som globale klimamodellar byggjer på og kjelder til uvisse
• kan analysera globale klimadata 

Generell kompetanse Studenten

• kan forklare faktorane som avgjer klima og klimaendringar
• kan nytta vitskapleg programmeringsverkty for å rekna på globale data
• kan førebu og halde vitskaplege presentasjonar, og kan diskutere vitskaplege resultat i tråd med og vitskapleg praksis
• kan diskutere menneskeskapt klimaendring, inkludert uvisse i modellframskrivningar

Fagleg overlapp med AGF-213 (5 ECTS) og AGF-214 (5 ECTS) på UNIS. Saman vil emna gi fritak for GEOF212 i Bachelorgrad i meteorologi og oseanografi. MNF344: 5 SP

SDG213: 5 SP

2 førelesingar á 2 timar pr. veke inkludert øvingar med gruppeleiar.

I forelesingane er studentane aktivt med på oppgåveløysing og av diskusjonar i etterkant. Studentane presenterer semesteroppgåva si for studentgruppa og diskuterer i etterkant. Studentane vurderer kvarandre sine prosjekt medan gruppeleiar og forelesar gjer den endelege vurderinga.

 I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

- Presentasjon av Semesteroppgåve midt i semesteret; tel 30% av sluttkarakteren og er gyldig i to semester, semesteret ho blir godkjent og påfølgande semester.

- Skriftleg slutteksamen, 4 timar; tel 70% av sluttkarakteren og må vere bestått.

Studierettleiar kan kontaktast her:

studierettleiar@gfi.uib.no

Tlf 55 58 28 93