Emnet har som mål å gi ei detaljert innføring i dei sentrale komponentane i manushandverket gjennom forelesingar om, og analysar av, generelle manuskonvensjonar og konkrete manuskript.

Undervisinga er intensiv og seminarbasert. Ho blir gitt av praksislærar, vitskapleg stab og høgt kvalifiserte gjesteforelesarar. Emnet består av fire modular.

Modul 1: Konseptet, kjernen og drivkrafta i forteljinga:

Denne modulen handlar om å utvikle studenten si evne til å finne og spisse ideen til ein serie. Her lærer studenten òg om tematikk og undertekst.

Modul 2: Dramatisk struktur:

Denne modulen handlar om ulike narrative konvensjonar innan webseriar, miniseriar, episodiske seriar, serialisert fleirsesongdrama og såpeopera. Her lærer studenten om skilnader i dramaturgiske prinsipp og arbeidsmetodar innan ulike serieformat, og meir generelt om skilnadene mellom manusutvikling for serieformat og spelefilm. Studenten skal òg lære om korleis ein praktisk strukturerer manusarbeidet i ulike typar serieproduksjonar. Hovudvekta ligg på fiksjon, men dokumentariske seriar blir også tematiserte.

Modul 3: Element i manusutvikling:

Denne modulen tek for seg fem sentrale, meir avgrensa, komponentar i arbeidet med manus

• Scena: Denne komponenten lærer studenten å utforme den enkelte scena i eit manus.
• Eksposisjon: Denne komponenten handlar om ulike strategiar («show» vs. «tell», bruk av voiceover og liknande) for å bake inn forteljingas kven/kva/kvar/når/kvifor og korleis - kort sagt den informasjonen publikum treng for å forstå historia.
• Karakterteikning og karakterutvikling: Denne komponenten handlar om å forme karakterane, deira psykologiske utrustning og motivasjon i ulike format, sjangrar og samanhengar.
• Rewriting: Denne komponenten handlar om viktigheita av å revidere manus på bakgrunn av tilbakemeldingar.
• Skriverom/forfattarteam (I): Studentane skal skrive i grupper for å få røynsle med korleis det er å vere del av eit såkalla "skriverom".

Sjølv om undervisinga er strukturert rundt ulike tema, vil dei i praksis i stor grad gripe inn i kvarandre, og peike fram mot tema som blir behandla meir inngåande andre semester.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte:

Kunnskap og ferdigheiter

Studenten

• har kunnskap om og ferdigheiter i å utvikle og spisse ideen til eit seriekonsept
• har kunnskap om dramaturgiske prinsipp og arbeidsmetodar for ulike typar serieformat
• har kunnskap om skilnadene mellom manusutvikling for serieformat og spelefilm, som kviler på analytisk og handverksmessig  forståing av dei ulike produksjonane sine estetiske moglegheiter og avgrensingar
• har kunnskap om og ferdigheiter innan skriving av enkeltscener
• har kunnskap om og ferdigheiter innan skriving av eksposisjon
• har kunnskap om og ferdigheiter innan karakterteikning og karakterutvikling. Studenten veit til dømes skilnaden på flate og runde karakterar, og på plottdrivne og karakterdrivne forteljingar. Studenten kan vidare relatere omgrepa til eigen praksis og reflektere kritisk rundt funksjonen av ulike strategiar og konvensjonar for karakterteikning og karakterutvikling
• kan skrive i team, og har kunnskap om arbeidsorganiseringa sine kreative funksjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante faglege og forskingsetiske problemstillingar knytte til manusutvikling
• kan nytte kunnskapane og ferdigheitene sine innan manusutvikling på nye tema og plattformer for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og prosjekt
• kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og meistrar uttrykksformene innan fagområdet
• kan bidra til nytenking om manusutvikling og sentrale komponentar i manushandverket
• kan kommunisere om faglege problemstillingar, analyser og konklusjonar innan manusutvikling, både med spesialistar og til ålmenta

3 skriveøvingar - innhald og omfang av desse vert spesifisert av faglærar ved semesterstart. Ei av desse vil realiserast av førsteårsstudentane ved BA-programmet i TV-produksjon.

Dei obligatoriske krava må vere godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.

Godkjente obligatoriske krav har ingen tidsavgrensing.

• manus til kortserie (drama, komedie eller dokumentar)
• refleksjonsnotat om arbeidet (4500 ord, pluss/minus 10%)

Eksamen blir normalt berre tilbydd i undervisningssemesteret.

Ved sjukdom under heimeeksamen eller ved oppgåveinnlevering, har ein ikkje rett til ny eksamen påfølgande semester. Instituttet kan likevel innvilge utsetting av innleveringsfrist. Normalt blir det gitt utsetting på 1-3 dagar. Ved sjukdom eller andre særskilde forhold må du ta kontakt med studiekonsulent (studiekonsulent.praktiskinfomedia@uib.no) før innleveringsfristen. Ved innleveringsutsetting må legeattest/dokumentasjon visast.