Emnet http://www.uib.no/nb/emne/MED3MED3 gir studentane kunnskap om nevrobiologi, immunologi, blod, genetikk og evolusjon. Emnet inneheld også innføring i psykiatri og basal psykologi, i førebyggande medisin, etikk og kommunikasjon.

Integrert i emnet ligger ei innføring i akademisk lesing og skriving. Bibliotekskurs inngår i dette.

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:

• oppbygginga og funksjonen til det sentrale og perifere nervesystemet inklusive det autonome nervesystemet, sanseorgana, dei motoriske systema og skjelettmuskelcellers struktur og funksjon
• den anatomiske oppbygginga av hovudet og halsen
• sentrale metodar for undersøking av struktur og funksjon til nervesystemet
• det immunologiske og bloddannande systemet inkludert hemostase, forlikelighet, koagulasjon og vanlege sjukdommar i dette systemet
• korleis immunapparatet beskyttar oss mot infeksjonar, om prinsipp for vaksinering, immunterapi og transplantasjon, og om immunpatologien ved allergiske, autoimmune, maligne og immunsviktsjukdomar
• arv og mekanismar for genetisk sjukdom, og dei vanlegaste genetiske sjukdomane
• prinsippa og nytten av medisinsk-genetisk laboratoriediagnostikk
• mekanismar for evolusjon og populasjonsgenetikk
• kva psykologiske, sosiale og kulturelle prosessar som utspiller seg i lege-pasient forholdet.
• kva for førebyggbare sjukdommar som dominerer globalt og nasjonalt og dei offentlege lover og forvaltningsorgan som regulerer det førebyggande helsearbeidet
• nokre etiske dilemma i møtet mellom pasient og lege, sentrale etiske problemstillingar i medisin, og aktuelle etiske spørsmål som er diskutert i den offentlege debatten
• lovpålagte krav til pasientmedverknad som gjeld i norsk helselovgiving
• korleis rolleforståing kan brukast positivt og helsefremjande i møte med pasientar og pårørande
• korleis rollen som leiar kan påverke pasientar og kollegaer
• grunnleggande litteratursøk og bibliotekbruk

Ferdigheter; etter fullført emne kan studenten:

• gjere greie for dei sentrale prinsippa bak evolusjon ved naturleg seleksjon
• forklare oppbygginga og funksjonane til nervesystemet for andre
• identifisere viktige anatomiske strukturar på anatomiske preparat (hjerne, hovud, hals)
• gi eksempel på korleis nervesystemet regulerer åtferd og kognisjon, og kva rolle delane av nervesystemet har i sansing, motorikk-kontroll, minne og læring, emosjonar og søvn
• gjere greie for strukturar og funksjonar som kan bli skadde ved sjukdom eller skade i einskilde regionar i CNS og hovud/hals-området; og kva symptom ein slik skade vil gi
• nokre grunnleggande teknikkar i undersøking av nervesystemet, øyre-nase-hals og auge i tråd med studieplanens liste over ferdigheiter.
• gjere greie for korleis immunapparatet fungerer normalt i kampen mot infeksjonar (under dette prinsippa for vaksine), og korleis feilfunksjon kan gje sjukdom
• gjere greie for immunologiske forhold ved avstøytings reaksjonar etter transplantasjonar
• kjenne att ulike kommunikasjonsformar i lege-pasient forholdet og anvende disse på ein hensiktsmessig måte.
• reflektere over kva former for legeåtferd som verkar fremjande og hemmande for pasientars helse
• reflektere over etiske utfordringar i møte med pasientar og pårørande, og i tverrfaglege møter
• på eit grunnleggande nivå søke opp relevant litteratur og vurdere kvalitet på primære vitskaplege publikasjonar innanfor nevrobiologiske problemstillingar.
• grunnleggande litteratursøk og bibliotekbruk.
• Anvende tolk på en profesjonell måte og vite når det er indisert

Generell kompetanse

Etter fullført emne kan studenten:

• resonnere frå utvalde sett av symptom og funn til moglege stader for sjukdom eller skade på nervesystemet.
• kunne diskutere betydinga av arv og miljø som risikofaktorar ved alle typar sjukdommar
• kunne identifisere og analysere etiske dilemma.
• gjennom praksis få ei forståing av samspelet mellom primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta på den aktuelle arbeidsstaden, og korleis pasientforløpet er frå innlegging til utskriving.
• reflektere over eksempel på kommunikasjon mellom legen og pasienten, pårørande og/eller medarbeidarar.

• Deltaking på praktiske kurs.
• Deltaking på TBL
• Godkjende testar undervegs i semesteret.
• Godkjende individuelle og gruppebaserte innleveringar.

Obligatoriske arbeidskrav undervegs i semesteret må vere godkjende for å få gå opp til semestereksamen.

Institutt for biomedisin studie.biomed@uib.no

Emneansvarleg: Clive Bramham, https://uib.no/personer/Clive.Bramham Ulike faglege ansvarlege for kvar del emnet er sett saman av.

Institutt for biomedisin

I samarbeid med Klinisk institutt 1, Klinisk institutt 2, og Institutt for global helse og samfunnsmedisin