Haust. Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket.

Meir informasjon: http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptakethttp://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket

 Frist for å melde seg til undervising i emnet er onsdag i veke 33 for haustsemesteret. Du får svar på om du har fått plass på emnet på https://fsweb.no/studentweb/login.jsfStudentweb seinast tysdag veka etter fristen.

Første forelesning/orienteringsmøtet er obligatorisk,du mistar undervisingsplassen i emnet om du ikkje stiller denne dagen.

Tidspunkt for første forelesning/orienteringsmøtet finn du på timeplanen på nettsida til emnet eller på Mitt UiB.

Mål:

Emnet har som mål å gi grunnleggjande forståing av prosessane som styrer fosterutviklinga.

Innhald:

Emnet gir ei innføring i grunnleggjande omgrep og generelle prinsipp innan utviklingsbiologi, som også omfattar evolusjonsmessige samanhengar. Dessutan vil hovudtrekka i den embryologiske utviklinga til viktige dyremodellar (t.d. mus, frosk, bananfloger) bli gjennomgått slik at dei underliggjande styringsmekanismane kan forklarast. Emnet gir også ei innføring i genetiske og eksperimentelle metodar som nyttast i utforskinga av desse mekanismane. Det blir lagt spesiell vekt på å forklara reguleringa av dei tidlege trinna i fosterutviklinga. I tillegg blir det gitt ei innføring i genetiske kontrollmekanismar som styrer utviklinga av skjelett og sentralnervesystem. Det blir også forklart korleis mutasjonar i slike utviklingsgener kan føre til misdanningar.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• kan greie ut om grunnleggjande omgrep, prinsipp og metodar innan utviklingsbiologi.
• kan skildre hovudtrekka i fosterutviklinga hjå viktige dyremodellar.
• kan gjere greie for mekanismar som bestemmer kroppsaksar og kimlag.
• kan forklara korleis genetiske styringsmekanismar bestemmer skjelettmønsteret langs kroppsaksen.
• kan forklara korleis mutasjonar i utviklingsgener kan føra til misdanningar.

Ferdigheiter

Studenten

• beherskar bruk av grunnleggjande omgrep og prinsipp innan utviklingsbiologi.
• beherskar kunsten å analysera og tolka enkle datasett innan eksperimentell embryologi og utviklingsgenetikk.

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle kunnskap i basal utviklingsbiologi.

Skriftleg eksamen, 4 timar.

Tillatne hjelpemiddel: Ingen