Master.

Haust.

Bergen

Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk litteraturforsking. Det skal gje kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare definert område av faget.

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode, men vil vere knytt til aktuell forsking i nordisk litteratur. Emnet kan gje tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, spesifikke metodar eller teoriar osv.

Pengenes tragikomedie:

Om økonomiske problemstillinger i norsk litteratur, ca. 1850-1900.

Penger, investeringer, spekulasjonsfeber, gjeld, konkurser, økonomiske kriser, konflikter mellom rik og fattig, spørsmål om forretningsmoral, oppkomlinger som slår seg frem, og gamle eliter som går under: I Norge så vel som internasjonalt, er 1800-tallets realistiske og naturalistiske litteratur gjennomsyret av økonomiske tematikker. Dette er ikke overraskende: Den realistiske og naturalistiske litteraturen kjennetegnes typisk av at de vender blikket mot forfatternes samtid, og helt avgjørende for andre halvdel av 1800-tallet, er hvordan en kapitalistisk markedsøkonomi for alvor etablerer seg i  Norge så vel som i Vesten generelt, og deretter gjør seg gjeldende innenfor stadig større deler av samfunnslivet.

I boken Det moderne Gennembruds Mænd (1883) hevdet Georg Brandes at Bjørnstjerne Bjørnson «var den første nordiske Digter, der for fuldt Alvor indlod sig med Pengenes Tragikomedie». Denne påstanden avføder en rekke spørsmål. For bare å nevne noen:

• Stemmer det at Bjørnson var først ute med å ta "pengenes tragikomedie" på alvor, og hvis det stemmer, når begynte han egentlig å gjøre dette? Var det med hans samtidsdrama En Fallit (1875) at pengene først kom inn i den nordiske litteraturen, slik Brandes hevder, eller skjedde det tidligere?
• Hvilke andre norske forfattere i samtiden kan også sies å ha vært opptatt av "pengenes tragikomedie"? Nærmet de seg dette problemområdet på samme måte som Bjørnson, eller behandles økonomiske spørsmål på en annen måte i sammenlignbare verker av forfattere som Alexander Kielland, Jonas Lie, Henrik Ibsen og Amalie Skram?
• Hva kjennetegner egentlig den samtidige økonomiske utviklingen som disse forfatterne tematiserer i sine verker, og hva slags holdninger til denne utviklingen er det de ulike forfatterne gir uttrykk for? Hvilke aspekter ved utviklingen fremstilles i et positivt lys, og hvilke kritiseres? Ser forfatterne for seg alternativer til en kapitalistisk markedsøkonomi, eller aksepterer lovpriser de utviklingen? 

Dette er blant spørsmålene vi kommer til å behandle i høstens kurs. Med utgangspunkt i innsikter fra den teoretiske retningen "new economic criticism", eller økonomisk litteraturteori, kommer vi i fellesskap til å analysere og diskutere det mangefasetterte forholdet mellom litteratur og penger i Norge i andre halvdel av 1800-tallet.

Kurset krever høy studentdeltakelse. I tillegg til forelesninger og plenumsdiskusjoner legger kurset opp til regelmessige skriveverksteder. Her utvikler studentene parafraser av pensumtekstene, lager gode refleksjonsnotater og skriver på semesteroppgavene. Å delta i skriveverkstedene kan gjelde som obligatorisk studentarbeid.

Kursleder er Anders M. Gullestad

Kunnskap

• ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
• kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
• ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
• ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet

Ferdigheiter

• diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
• diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
• velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
• skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar

Generell kompetanse

• skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
• grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
• velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
• relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet. Rettleiing på semesteroppgåve.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.

Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på ho.

Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte.

Semesteroppgåve og munnleg prøve.

Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 6000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og den munnlege prøva. Studentane må stå på begge delane i same semester for å stå i emnet. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og den munnlege prøva 40 %.

Målforma på semesteroppgåva vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Det vert ikkje arrangert eksamen utanom undervisningssemesteret.

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.