Mål:
Emnet har som mål å gi studentane eit felles utgangspunkt for studiet av norsk som eit resultat av historisk utvikling og geografisk og sosial variasjon i moderne norsk. Emnet skal bidra med kunnskap som er naudsynt for norsklærarar, språkkonsulentar og andre som utøver yrke der gode norskspråklege kvalifikasjonar er eit krav. Emnet skal fremje studentane sine skriveferdigheiter i nynorsk.
Innhald:
Emnet har to hovudtema:
(1) norsk språkhistorie frå urnorsk til moderne norsk
(2) geografisk og sosial talemålsvariasjon med talemålsgrammatikk og -fonologi
Studiet av språkhistoria skal gi innsikt i språkutvikling generelt og framveksten av norsk spesielt, både dialektane og målformene bokmål og nynorsk. Det omfattar eit mindre studium av norrønt språk som bakgrunn for å forstå dei seinare utviklingane.
Studiet av talemål skal gi oversyn over lydleg og grammatisk variasjon i talt norsk og bidra til ei forståing av dialektar og sosiolektar som språkleg likeverdige med dei offisielle målformene bokmål og nynorsk.
Emnet tilbyr nynorskkurs for studentar som meistrar målforma svakt
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om norrøn grammatikk og tilhøvet mellom skrift og uttale i norrønt
- har brei kunnskap om utviklinga av norske talemål frå urnordisk og fram til i dag
- har brei kunnskap om variasjonen i moderne norske talemål og deira fonologiske og grammatiske system
Ferdigheiter
Studenten
- kan bruke dei nemnde kunnskapane i praktiske oppgåver med språkleg materiale
- kan bruke elektronisk programvare til å skrive tekstar der det trengst særlege norrøne og fonetiske skriftteikn
- skriv korrekt og god nynorsk
Generell kompetanse
Studenten
- kan gjennomføre avgrensa faglege oppgåver og formidle resultata skriftleg
- kan finne, vurdere og referere til relevant faglitteratur
- har innsikt i etiske problemstillingar knytte til handsaminga av språkleg materiale
- kan delta i kunnskapsbaserte diskusjonar om norsk i historisk lys og om norsk talemål og uttale
Undervisningsformene er (1) førelesingar og (2) oppgåveseminar der studentane arbeider med oppgåver i tilknyting til undervisningsstoffet. Det er sterkt tilrådd at studentane møter til førelesingane og deltek på seminara.
Både undervisninga og vurderinga føreset at studentane følgjer emneprogresjonen og arbeider aktivt med lærestoffet.
Det blir halde eit nynorskkurs som er sterkt tilrådd for studentar med svake ferdigheiter i skriftleg nynorsk.
Det er ikkje undervisning når studentar på lektorutdanningane er i praksis.
Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. september.
Ei oppgåve på inntil 1000 ord. Det blir gitt tilbakemelding på oppgåva. Oppgåva skal skrivast på nynorsk.
Ei oppgåve som ikkje tilfredsstiller faglege og språklege minimumskrav, må leverast på nytt. Ved andre gongs levering må minimumskrava vere tilfredsstilte for at den obligatoriske aktiviteten skal bli godkjend.
Obligatorisk aktivitet er gyldig i undervisingssemesteret og semesteret etter.
På emnet nyttar ein skriftleg skuleeksamen på fire timar.
Eksamenen skal skrivast på nynorsk.
I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.