Emner: NOSP313 Nordisk: Språklig masteremne B - Høst 2022




Studiepoeng

15.0

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

 Master

Fulltid/deltid

-

Undervisningsspråk

Norsk og ev. dansk og svensk.

Undervisningssemester

 Haust

Undervisningsstad

 Bergen

Mål og innhald

Mål:

Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Innhald:

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gi tilbod om fordjuping i til dømes morfologi, syntaks, fonologi, semantikk, språkhistorie, språkleg variasjon, språkleg tekstanalyse, namnegransking, leksikologi, leksikografi, austnordisk, vestnordisk osv.

Tema hausten 2022: Kommunikasjon og fagspråk

På dette emnet skal vi ta for oss kommunikasjon av ulike typar fagleg informasjon til ulike mottakargrupper. Emnet består av fire hovudkomponentar:

  1. Utvalde tema frå pragmatikk, nærare bestemt teori knytt til kommunikasjon og tolking av bodskap
  2. Fagspråk og fagord
  3. Klarspråk og lesbarheit
  4. Multimodal tekstanalyse

Vi skal mellom anna ta for oss kva språklege trekk som gjer at ein tekst vert oppfatta som lett eller vanskeleg å forstå for ei mottakargruppe, og korleis eit fagleg innhald bør tilpassast alt etter kva kunnskap mottakargruppene har om bodskapet. Korleis kan ein sikra at viktig informasjon blir rett forstått av ulike mottakarar, deriblant personar med norsk som andrespråk? Vidare skal vi sjå på kommunikasjon i ulike fagsektorar med eit klarspråksperspektiv.

Grunnboka i emnet er skriven av Renkema og Schubert og heiter «Introduction to discourse studies». Her får ein ei innføring i ulike aspekt ved tekstar, som t.d. tekstsjangrar, ulike tekststrukturar og konteksten si rolle.

På pensumlista har vi elles tekstar om klarspråk og lesbarheit, fagkommunikasjon, relevansteori, ordforståing i eit andrespråksperspektiv, språket i lærebøker, multimodale tekstar, helsespråk, språket i naudetatar, osv.

Læringsutbyte

 Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

* har avansert kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar

* har god kunnskap om teoriar og metodar på feltet

Ferdigheiter

Studenten

* kan bruke kunnskapen frå feltet i sjølvstendige språklege undersøkingar av avgrensa omfang

* kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy

* kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur

* skriv norsk korrekt og godt

Generell kompetanse

Studenten

* kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar

* kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg kan tileigne seg ny kunnskap på avansert fagleg nivå

Krav til forkunnskapar

Ingen 

Tilrådde forkunnskapar

Ingen 

Studiepoengsreduksjon

Ingen

Krav til studierett

Emnet er ope for studentar med studierett på (1) masterprogram i nordisk språk og litteratur, eller (2) lektorutdanning med master i nordisk.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga kombinerer førelesingar med seminar.

Både undervisninga og vurderinga føreset at studentane følgjer emneprogresjonen og arbeider aktivt med lærestoffet.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisninga blir gitt slik at ho tek omsyn til langpraksisen i lektorutdanninga.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å undervise medstudentane i ein utvald del av pensumet (ca. 30 sider). Framlegginga bør gjere bruk av presentasjonsprogramvare og skal ta 15-20 minutt.

Rettleiing på semesteroppgåve.

Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret og semesteret etter.

Vurderingsformer

På emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

* Rettleidd semesteroppgåve. Semesteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid av avgrensa omfang.

Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 6000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

* Munnleg eksamen over den delen av pensum som studenten ikkje skriv semesteroppgåve om.

Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og munnleg eksamen. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og munnleg eksamen 40 %.

Målforma på semesteroppgåva vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen.

I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Hjelpemiddel til eksamen

Ingen hjelpemiddel til munnleg eksamen.

Karakterskala

Karakterskala A - F.

Vurderingssemester

Haust. Der er òg vurdering tidleg i vårsemesteret for studentar med gyldige obligatoriske arbeidskrav.

Litteraturliste

Pensumet er på om lag 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni. Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering

 Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret for nordisk

Emneansvarleg

Programstyret for nordisk

Administrativt ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

Kontaktinformasjon

studierettleiar@lle.uib.no

Institutt

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium