Målet er å gi studentane kunnskap om utvikling, anatomi og histologi til organsystema hos mennesket. Hovudvekta er lagt på normal anatomisk bygnad og utvikling av hovud og hals. Undervisinga i makroskopisk og mikroskopisk anatomi og embryologi omfattar følgjande tematiske område:
Anatomisk og histologisk bygnad av nerve-, sirkulasjons-, kar-, respirasjons-, fordøyelses-,
urin-, og det endokrine systemet, samt sansane.
I tillegg vert det undervist i utvikling av enkelte organsystem.
For hovud og hals vert det undervist i detalj om utvikling og regional og funksjonell anatomi på munn- og nasehol, farynks, larynks, osteologi, muskulatur, innervasjon, karsystem, spyttkjertlar, kjeveledd og utvalde topografiske område.
Etter fullført emne skal studenten kunne:
Kunnskapar
Ferdigheiter
Generell kompetanse
I makroskopisk anatomi vert undervisinga gjeven som førelesingar, demonstrasjonar og disseksjonskurs (rundt 50-60 timar totalt). Det vert også nytta kollokvium med lærarassistanse.
I histologi vert undervisinga gitt som førelesingar og mikroskopikurs (rundt 60-70 timar totalt).
Studentane fører kursjournal som vert innlevert og retta.
Institutt for biomedisin
studie.biomed@uib.no
Emneansvarleg:
Päivi Kettunen, http://www.uib.no/personer/Paivi.Kettunen