Mål:
Emnet er et innføringsemne-emne. Det har som mål å forberede studentene på å studere sosiologi. De skal bli kjente med hovedlinjer i tenkemåtene og praksisen som kjennetegner faget og få en grunnleggende forståelse av sosiologiske tilnærminger til sosiale problem og endringsprosesser. Emnet skal gi de kunnskap om sentrale sosiologiske tema, og et inntrykk av hvordan og på hvilke felt faget blir brukt i praksis. Emnet skal vise hvilken relevans sosiologien har for vurdering av aktuelle samfunnsspørsmål og være en første forberedelse til deltaking i diskusjon og gransking av slike spørsmål.
Emnet skal òg formidle forståing for hvor viktig grundig og kritisk lesing av faglitteratur er, gjøre studentene kjente med regler for akademisk skriving, og gi de anledning til å utvikle egne ferdigheter i akademisk skriving.
Innhold:
Emnet tar opp sentrale sosiologiske begreper og kaster lys over grunntrekk ved sosiale fellesskap, fra smågrupper til storsamfunn. En tar for seg sosiologifagets historie, utviklingen av ulike teoretiske tradisjoner og grunnleggende teoretiske problemer (slik som skillet mellom aktør og struktur, konflikt og konsensus, stabilitet og endring). Dessuten tar emnet for seg samfunnsområder som økonomi, klasseulikhet og arbeidsliv, politikk og velferdsstat, fattigdom, utdanning, religion, livsløp, kjønn, familie, innvandring eller miljø. Hvilke temaer som blir tatt opp vil kunne variere, men det blir vektlagt temaer som forskes på eller har blitt forsket på ved Sosiologisk institutt. Emnet viser òg hvordan slike tema kan sees fra ulike perspektiver.
En student som har fullført emnet skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan gjøre greie for
Ferdigheter
Studenten kan
Generell kompetanse
Studenten har
Førelesingar 28-32 timer
Seminar og gruppearbeid 30-34 timer
Både leserapportane/samandrag og oppgåva må vere godkjent før studenten kan framstille seg for eksamen i emnet. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige i det aktuelle eksamenssemesteret samt det påfølgjande eksamenssemesteret.
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:
Mappeeksamen:
Skuleeksamen og oppgåve tel likt i fastsettinga av karakteren. Det blir gitt éin samla karakter basert på skuleeksamen og oppgåve (ikkje delkarakterar).
Skoleeksamen: ingen
Essay: alle