Studenten vel anten spesialisering i gresk eller latin.

Mål

Bachelorprogrammet i klassisk filologi har som mål å gjere studentane i stand til å lese hovudverk innan den antikke greske litteraturen eller den latinske litteraturen på originalspråket, og kunne forstå dei språklege og litterære kvalitetane som tekstane har. Studentane skal få dei kunnskapane som dei treng for å sette tekstane inn i den historiske samanhengen dei høyrer heime i.

Innhald spesialisering i gresk

Gresk er det eldste litteraturspråket i Europa, og den greske skjønnlitteraturen ligg til grunn for den europeiske og vestlege litterære kanon. Gresk filosofi, litteratur, medisin og naturvitskap ligg til grunn for europeisk og vestleg intellektuelt liv. Gresk er språket som Det nye testamentet og den eldste kristne litteraturen er skriven på.

Studiet konsentrerer seg om tekstar frå den arkaiske og klassiske perioden (800-323 f.Kr.), men kan også omfatte seinare tekstar, både frå antikken og frå bysantisk tid (til 1453). I byrjinga vil studentane få grunnleggjande kjennskap til gresk språk og grammatikk, og ei første innføring i gresk historie og kulturhistorie. Studentane skal arbeide med greske tekstar ved hjelp av grammatikk, ordbok, tekstkommentar o.l. Gjennom bachelorstudiet vert tekstane sette inn i sin litteratur- og kulturhistoriske samanheng, med gradvis aukande krav til forståing og tolkingsevne. Det greske språket vert studert slik det vart nytta i tale og skrift i antikken og i skrift i mellomalderen til moderne tid.

Innhald spesialisering i latin

Den latinske litteraturen oppstod i det tidlege Romarriket (oml. 200 f. Kr.) og utvikla seg opp gjennom antikken, mellomalderen og heilt inn i tidleg moderne tid. Latin var såleis det dominerande litterære og vitskaplege språk i Vest-Europa frå antikken og opp til det 18. hundreåret.

I byrjinga av studiet vil studentane lese normaliserte og lettare originaltekstar frå antikken og seinare tid, og vidare få innføring i syntaks, formlære, og den historiske bakgrunnen til teksten. Studiet vil gi auka kjennskap til latinsk poetisk språkbruk, mytologi og metrikk, samt viktige romerske forfattarar og romersk mytologi. Studentane vil ta i bruk arkiv, bibliotek og historiske samlingar i prosjekt, studium og forsking, og arbeide med latinske tekstar ved hjelp av grammatikk, ordbok, tekstkommentar o.l. Gjennom bachelorstudiet vert dei latinske tekstane sette inn i sin litteratur- og kulturhistoriske samanheng, med gradvis aukande krav til forståing og tolkingsevne.

Ein kandidat med avslutta bachelorprogram i klassisk filologi skal ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• har brei generell kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar, prosessar, verktøy og metodar innan gammalgresk eller latinsk språk, litteratur og kulturhistorie
• har tileigna seg gode språkkunnskapar som trengst for å skjøne tekstar på gresk eller latin
• har inngåande kjennskap til eit representativt utval tekstar på gresk eller latin
• er i stand til å oppdatere kunnskapen sin innanfor fagområdet
• har kjennskap til forskings- og utviklingsarbeid innanfor faget
• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan lese greske eller latinske tekstar sjølvstendig
• kan omsette greske eller latinske tekstar til norsk
• kan bruke det kritiske apparatet i tekstutgåvene og ta stilling til problem knytte til forståing og omsetting av tekstane
• kan tolke tekstane med syn for deira eiga kulturelle og litterære kontekst
• kan arbeide sjølvstendig med problemstillingar på grunnlag av faglege kunnskapar
• har bygd opp ei sjølvstendig og reflekterande haldning til stoffet

Generell kompetanse

Kandidaten

• har opparbeidd seg ferdigheiter til å dra nytte av vekselspelet mellom dei to disiplinane språk og litteratur
• har medvit om dei konkrete uttrykka for korleis det greske og latinske språket og den antikke kulturen påverkar den vestlege kulturen i samtida
• har medvit om korleis språklege og kulturelle faktorar påverkar omsettingsprosessar
• kan formidle sentralt fagstoff som teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg, munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer

• Examen philosophicum EXPHIL-HFSEM seminarmodellen (10 sp.) eller EXPHIL-HFEKS skuleeksamen (10 sp.)
• EXFAC00SK Språkkunnskap (10 sp.)
• LAT100 Innføring i latin (10 sp.) for dei som ikkje har latin frå vidaregåande skule, som vel spesialisering i latin
• Dei som ikkje tar LAT100 kan ta EXFAC00AS Akademisk skriving (10 sp.) eller eit anna innføringsemne, til dømes ALLV100 Innføringsemne i litteraturvitskap (10 sp.)

• EXPHIL
• Innføringsemne, anten EXFAC00SK eller EXFAC00AS

Spesialisering i gresk

• GRE101
• GRE102
• GRE103
• GRE104

• To av emna, kor eitt emne må vera GRE251 eller GRE254:

  GRE202
• GRE203
• GRE251
• GRE254

Spesialisering i latin

• LAT102
• LAT104
• LAT105
• LAT107

• To av emna, kor eitt emne må vera LAT251 eller LAT254:

  LAT202
• LAT203
• LAT251
• LAT254

Bachelorprogrammet skal innehalde ei fagleg spesialisering på 90 studiepoeng. Spesialiseringa er sett saman av 60 studiepoeng på 100-nivå og 30 studiepoeng på 200-nivå. Spesialiseringa skal innehalde minimum ei sjølvstendig, rettleidd oppgåve med omfang på minimum 10 studiepoeng (bacheloroppgåve).

Spesialisering i gresk

• GRE101 (15 sp.)
• GRE102 (15 sp.)
• GRE103 (15 sp.)
• GRE104 (15 sp.)

• To av emna, kor eitt emne må vera GRE251 eller GRE254:

  GRE202 (15 sp.)
• GRE203 (15 sp.)
• GRE251 (15 sp.)
• GRE254 (15 sp.)

Spesialisering i latin

• LAT102 (15 sp.)
• LAT104 (15 sp.)
• LAT105 (15 sp.)
• LAT107 (15 sp.)

• To av emna, kor eitt emne må vera LAT251 eller LAT254:

  LAT202 (15 sp.)
• LAT203 (15 sp.)
• LAT251 (15 sp.)
• LAT254 (15 sp.)

Studenten kan velje valemne eller såkalla frie studiepoeng i ein bachelorgrad, fritt blant https://uib.no/emnealle emne ved Universitetet i Bergen så framt det er plass og studenten har opptaks- og forkunnskapskrava som gjeld for emnet. Ein kan også bruke emne ein har fullført tidlegare som frie studiepoeng i ein bachelorgrad. EXFAC eller EXPHIL kan ikkje brukast som frie studiepoeng.

Snakk med studierettleiar om du er usikker på korleis du vil legge opp valemna dine. Ein tilrår generelt at studenten vel emne med tanke på si vidare utdanning eller yrkesplanar.

Studieløpet i bachelorprogrammet i klassisk filologi kan til dømes sjå slik ut:

1. semester (haust)

• Examen philosophicum (10 sp.)
• Innføringsemne: anten EXFAC00SK eller EXFAC00AS (10 sp.)
• LAT100 Innføring i latin (10 sp.)

Spesialisering i gresk

2. semester (vår)

• GRE101 Gresk elementærkurs (15 sp.)
• GRE102 Gresk prosa og grammatikk (15 sp.)

3. semester (haust)

• GRE103 Gresk: Attisk prosa (15 sp.)
• GRE104 Gresk: Epikk og lyrikk (15 sp.)

Spesialisering i latin

2. semester (vår)

• LAT102 Latin: Prosa og grammatikk I (15 sp.)
• LAT105 Latinsk prosa og grammatikk II (15 sp.)

3. semester (haust)

• LAT104 Latin: Romersk poesi, Catull og Ovid (15 sp.)
• LAT107 Middelalderlatin (15 sp.)

For begge spesialiseringar

4.-5. semester (vår og haust)

• https://www.uib.no/studier/BAHF-KLA/plan#delstudium-i-utlandetDelstudium i utlandet og/eller andre https://www.uib.no/studier/BAHF-KLA/plan#tilr-dde-valemnevalfrie emne (60 sp. til saman)

6. semester (vår)

• Obligatoriske spesialiseringsemne på 200-nivå med bacheloroppgåve (30 sp. til saman)

Ei generell tilråding er at ein bør ha fullført 60 studiepoeng på 100-nivå før ein tar fatt på 200-nivå. Sjå https://www.uib.no/studier/BAHF-KLA/tabelltabell for detaljerte opplysingar om kvart emne. Snakk med studierettleiar om du treng råd rundt studieløpet ditt.

Det er mogleg å ta delar av studiet i utlandet, og universitetet har utvekslingsavtalar med mange institusjonar over det meste av verda. Det er viktig at ein finn ein institusjon med eit fagtilbod som passar for den einskilde studenten, og valet av utanlandsopphald blir gjort i samråd med studierettleiaren.https://www.uib.no/student/48724/slik-reiser-du-p%25C3%25A5-utveksling

https://www.uib.no/student/48724/slik-reiser-du-p%25C3%25A5-utvekslingLes meir om utveksling her.

https://www.uib.no/studier/BAHF-KLA/utvekslingSjå anbefalte utvekslingsavtalar for dette studieprogrammet.

Ved sensur kan det verte nytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F
2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Utdanningar ved Det humanistiske fakultet gir mange ulike moglegheiter i arbeidsmarknaden avhengig av kva for emne den einskilde studenten har i graden sin, men også kva for interesser og engasjement studenten har i tillegg til graden. Det å studere klassiske språk er ei oppøving i tolking av framande kulturuttrykk, det legg vekt på ei nøyaktig og analytisk tilnærming til stoffet og har praktisk forståing som mål. Det gjev eit godt grunnlag i alle yrke der slike eigenskapar er etterspurde, t.d. innan informasjons- og kommunikasjonsarbeid, offentleg forvalting, undervisning, reklame, journalistikk og ei rekkje former for skribent- og tekstarbeid.

Grunnleggjande kjennskap til gresk og latin vil dessutan vere ein nyttig bakgrunn i alle fag som gjer bruk av greske eller latinske tekstar, t.d. historie, litteraturvitskap, allmenn språkvitskap, kunsthistorie og filosofi. Ein meir inngåande kjennskap til gresk og latin vil sette ein i stand til å arbeide direkte med mangslungne tekstar frå europeisk kultur i antikken og mellomalderen.

https://www.uib.no/hf/24361/infosenteret-ved-hfTa gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar.lle@uib.no

Tlf: 55 58 24 00