Mål
Utforsking, kartlegging og overvaking av marine miljø og ressursar er basert på teknologi framstilt for bruk i havet og avhengig av at denne stadig utviklast vidare.
Dette har grunnleggjande betyding for fiskeri- og havbruksnæringen, for overvaking av marine miljø (havstraumar, biomasse, økosystem, havbotntopografi og havbotnseigenskaper), for klima (havtemperatur, og ismasse i nordområda), for fornybar energi (bølgje- og offshore vindkraft), for aktive og passive overvakingsteknikkar som nyttast i forsvarssamanheng, for petroleumsnæringa, samt ved utforsking av nye mineral- og bio-ressursar i djuphava.
Studieprogrammet har som mål å gje studentane avanserte kunnskapar innan sentrale tema i havteknologi. Programmet er bygd opp slik at kandidatane skal utvikle evne til å forstå eksisterande havteknologi samtidig som det er fokus på moglegheiter for vidareutvikling mot framtidig havteknologi. Innovasjon og nytenking vektleggjast.
Studiets faglege profil baserer seg på anvendt fysikk og teknologi med sentrale tema som marin akustikk og optikk, måleteknologi og marin instrumentering.
Verdiskapinga i den marine næringen i Noreg er sterkt vaksande og sentral for næringsutviklinga i åra framover. For å sikre ei god og framtidsretta utvikling treng den marine næringa tilsette med avanserte kunnskapar i sentrale tema i havteknologi, som er kjernen i studieprogrammet i havteknologi.
Innhald
Studieprogrammet i havteknologi har sitt faglege fokus innan akustikk, optikk, måleteknologi og instrumentering. Spesialiserte emne innanfor desse fagfelta inngår i studiet.
I tillegg til grunnleggjande emne i matematikk, fysikk, statistikk og dataprogrammering, inneheld studieprogrammeteit introduksjonsemne i havmiljø som er obligatorisk i første semester. Vidare inngår emne innan innovasjon eller mikroøkonomi, samt praksisutplassering i ei verksemd/ forskingsverksemd med arbeidsoppgåver relatert til havteknologi.
Arbeidsformer som nyttast i studieprogrammet er førelesningar, kollokvia, laboratoriearbeid, praksisopphald i verksemd/ forskingsverksemd og ekskursjonar, samt eit rettleia forskingsprosjekt i form av ei masteroppgåve.
Kandidaten skal ved avslutta studieprogram ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Kandidaten
Ferdigheiter
Kandidaten
Generell kompetanse
Kandidaten:
Studiet har to komponentar: emnedel på 240 sp og individuell mastergradsoppgåve på 60 sp.
Studieplan for studieprogrammet er vist i tabellen under. Alle emne som er oppført med emnekode er obligatoriske, desse utgjer 190 sp HTEK101 skal tas i første semester. I andre semester kan studentane velje mellom to emne og slik tileigne seg kunnskap anten i innovasjon eller økonomi. 20 sp er temaemne knytt til fagområdet for masteroppgåva, ei liste over tilgjengelege emne er gitt under «Tilrådde valemne».
Valemne knytta til sjølve oppgåva utgjer 30 sp. Desse vert valde i samråd med fagleg rettleiar.
Tabellen under gjeld frå og med kull 2023. Tabellar som gjeld tidlegare kull er tilgjengelege på MittUiB.
Tilrådd studieplan
10. semester (vår): HTEK399 (masteroppgåve) (30 sp)
9. semester (haust): HTEK399 (masteroppgåve) (30 sp)
8. semester (vår): valemne (10 sp) - valemne (10 sp) - valemne (10 sp)
7. semester (haust): HTEK301 (10 sp) - Temaemne (10 sp) - Temaemne (10 sp)
6. semester (vår): HTEK202 (10 sp) - PHYS264 (10 sp) - PHYS271 (10 sp)
5. semester (haust): HTEK201 (10 sp) - PHYS116 (10 sp) - MAT212(10 sp)
4. semester (vår): MAT121 (10 sp) - PHYS114 (10 sp) - Ex.Phil (10 sp) eller HTEK102 (10 sp)
3. semester (haust): STAT110 (10 sp) - PHYS112 (10 sp) - HTEK102 (10 sp) eller Ex.Phil (10 sp)
2. semester (vår): MAT112 (10 sp) - PHYS111 (10 sp) - ECON110 eller INNOV201 (10 sp)
1. semester (haust): MAT111 (10 sp) - INF100 (10 sp) - HTEK101 (10 sp)
20 sp er temaemne knytt til fagområdet for masteroppgåva. Desse vert normalt sett valde blant følgjande emne:
Valemne knytta til sjølve oppgåva utgjer 30 sp. Desse vert valde i samråd med fagleg rettleiar.
Emne ved UiB som skal inngå frå og med 7. semester må være på 200- eller 300- tals nivå.
Eventuelle emne ved HVL som skal inngå i graden frå og med 7. semester må være klassifisert som «tekniske spesialiseringsemne» eller på tilsvarande nivå. Det er avgrensingar i kva emne ved HVL som kan nyttast.
Verdiskapinga i den marine næringa i Norge er sterkt vaksande og sentral for den totale næringsutviklinga i åra framover. Det marine næringslivet inkluderer teknologiselskap som utviklar og tilverkar marine sensorar og marine observasjonsplattformer. Det inkluderer subseaselskaper som bruker fjernstyrte og autonome undervassrobotar (ROV/AUV) til inspeksjon og vedlikehald av havbotn-installasjonar. Vidare omfattas fiskeindustri som baserer innhausting av marine ressursar på bruk av akustiske sensorar, og havbruksnæring som nyttar marin sensorteknologi til overvaking av produksjon og miljø.
I tillegg baserer en rekke FOU-institusjonar og statlige forvaltningsinstitusjonar i Bergensområdet sin marine datainnsamling og forsking på denne type teknologi. Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Sjøforsvaret, Havforskningsinstituttet og NORCE har alle kompetansemiljø som ligg i fronten av marin forsking og gjer avansert bruk av marin teknologi. Ei utdanning i havteknologi kvalifiserer til ei stilling i teknologi hos bedrifter, selskap og forskingsinstitusjonar innan marin næringsverksemd og forsking. Ein mastergrad i havteknologi kvalifiserer til Ph.D.-studium, som vil opne for arbeid som naturvitskapleg forskar.
Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studie.htek@uib.no